Skytjenester: Fordeler, utfordringer og fremtiden

Den skybaserte databehandlingen har opplevd en bemerkelsesverdig økning i popularitet og bruk de siste årene.

Uansett om det er snakk om oppstartsselskaper, små eller store bedrifter, alle benytter seg av skybaserte løsninger i sin daglige drift. Selskaper som Amazon, Google og Microsoft spiller en ledende rolle i denne utviklingen, ved å tilby avanserte skybaserte tjenester som forenkler hverdagen for både virksomheter og sluttbrukere.

Denne voldsomme veksten i skybasert databehandling kan tilskrives de mange fordelene den gir brukerne. Blant disse er høy skalerbarhet og fleksibilitet for å justere servere og ressurser, reduserte IT-kostnader gjennom en «betal-etter-bruk»-modell uten behov for store investeringer i maskinvare, samt forbedret ytelse og hastighet.

Det er derfor ingen overraskelse at skybasert databehandling genererte en omsetning på rundt 400 milliarder USD i 2021. Denne veksten har også blitt forsterket av Covid-19-pandemien, som gjorde fjernarbeid og bruk av skybaserte tjenester til en nødvendighet.

Økende behov for eksperter innen skybasert databehandling

Den økte populariteten og bruken av skybasert databehandling har skapt en stor etterspørsel etter kvalifiserte fagfolk. Det finnes et økende antall jobber innenfor skybasert databehandling for å dekke behovet for utvikling og vedlikehold av skyinfrastruktur.

Uavhengig av om du er en erfaren skyingeniør eller nyutdannet, er det stadig rekrutterere som leter etter talenter med ulike spesialiteter og i forskjellige stillingsbetegnelser. Hvis du ønsker å bygge en karriere innen skybasert databehandling og lykkes i jobbintervjuer, vil følgende spørsmål gi deg en pekepinn om hva du kan forvente.

Forbered deg på cloud computing-jobber med disse spørsmålene.

Hvilke lag definerer en skyarkitektur?

Skyarkitektur består av fire lag, og det er viktig å ha god kunnskap om disse. La oss gå gjennom dem:

  • Fysisk lag: Dette laget består av nettverk, fysiske servere og lignende.
  • Infrastrukturlag: Dette laget omfatter nettverk, lagringsressurser og virtuelle servere. Det er her tjenester som nettverk og servere leveres til brukerne. Her tilbys også tilgang til skalerbar lagring, datakraft og ressurser på forespørsel.
  • Plattformlag: Dette laget inkluderer tjenester og komponenter som Google Application Engine og Windows Azure. Det gir verktøy for utvikling og implementering av applikasjoner.
  • Programvarelag: Sluttbrukerne er direkte tilknyttet dette laget. Det er her programvare som Dropbox, Salesforce og Gmail finnes, og som brukerne kan få tilgang til via internett. Dette laget kjennetegnes av konfigurerbarhet og skalerbarhet.

Hva er «on-demand»-funksjonalitet? Og hvordan henger det sammen med skybasert databehandling?

On-demand-funksjonalitet er et alternativ som lar brukerne raskt oppgradere ressurser i sanntid for å dekke behovene sine. Dette innebærer umiddelbar tilgang til ressurser som hastighet, servere, nettverk, programvare og lagringsplass. I tillegg til skyressurser, er også tjenester som podcaster og mobilt internett tilgjengelig på forespørsel.

De fleste tjenesteleverandører tilbyr et kontrollpanel der brukerne kan gjøre endringer og overvåke statusen til serverne sine. Du kan enkelt øke eller redusere ressursene etter behov. Alle ressursene er samlet i et sentralt system, kjent som en ressursbank, der brukerne raskt kan legge til det de trenger.

Hva er sikkerhetsfordelene ved skybasert databehandling?

Noen av sikkerhetsfordelene med skybasert databehandling er:

  • Høyere tilgjengelighet: Innebygd redundans sikrer at skyapplikasjoner er tilgjengelige hele tiden, slik at man kan overvåke og løse sikkerhetsproblemer i sanntid.
  • Datasikkerhet: Data er avgjørende for enhver virksomhet, og skybaserte sikkerhetsløsninger beskytter sensitive data mot inntrengere.
  • DDoS-beskyttelse: Løsninger som beskytter mot DDoS-angrep overvåker trafikkmengden for å hindre uønsket trafikk fra å overvelde nettstedet eller applikasjonene.
  • Kontinuerlig overvåking: Applikasjoner må overvåkes døgnet rundt for å identifisere risikoer og ta beslutninger i sanntid.
  • Trusseldeteksjon: Med endepunktsskanning er tidlig oppdagelse av cybertrusler en stor fordel som bidrar til å minimere risikoen for organisasjonens eiendeler.
  • Overholdelse av lover og regler: Skybaserte sikkerhetsløsninger hjelper organisasjoner med å overholde lover og regler ved å beskytte personlig og økonomisk informasjon.

Hvilke typer skylagring finnes det?

Skylagring er en modell der digital informasjon, som bilder, videoer og dokumenter, lagres på virtuelle servere. Dette gir deg tilgang til dataene dine når som helst og hvor som helst. Det finnes fire hovedtyper av skylagring:

  • Privat skylagring: En sikker, kostbar og skalerbar form for skylagring som er egnet for store organisasjoner. All data lagres på selskapets intranett og beskyttes av egen brannmur. Brukeren har full kontroll over dataene.
  • Offentlig skylagring: En rimelig, pålitelig og lett skalerbar type skylagring som ikke krever vedlikehold. Egner seg for mellomstore bedrifter og individuelle brukere. Alle med brukerrettigheter har tilgang til data i den offentlige skyen, som for eksempel Google Cloud, Microsoft Azure og IBM Cloud.
  • Hybrid skylagring: En sikker, skalerbar og rimelig type skylagring som gir god tilpasning og kontroll. Passer for mellomstore og små bedrifter. Hybrid skylagring er en kombinasjon av offentlig og privat skylagring. Brukere får tilgang til sikkerhetsfunksjonene i den private skyen og personaliseringsfunksjonene i den offentlige skyen.
  • Fellesskapsskylagring: En rimelig, skalerbar og sikker type skylagring. Passer for selskaper innen helse, finans og jus, og tilbyr skytjenester til bedrifter med strenge krav til overholdelse.

I tillegg finnes det tre hovedtyper av lagringsarkitektur:

  • Objektlagring: Denne formen har enorme metadataegenskaper og skalerbarhet. Tjenester som Amazon S3 er egnet for utvikling av moderne applikasjoner som krever fleksibilitet og stor kapasitet.
  • Fillagring: Fungerer som et filsystem som gjør det mulig for applikasjoner å få tilgang til delte dokumenter. Fillagring støttes ofte av en Network Attached Storage (NAS)-server. Løsninger som Amazon EFS er egnet for større innholdslagre, mediebutikker, utviklingsmiljøer osv.
  • Blokklagring: Bedriftsapplikasjoner som ERP-systemer og databaser kan trenge dedikert lagring med lav latens for hver vert. Blokklagring er da en god løsning. Disse systemene, som for eksempel Amazon EBS, har en virtuell server for hver vert og gir ultralav latens for oppgaver med høy ytelse.

Hvilke åpen kildekode-databaser finnes for skybaserte plattformer?

Her er noen eksempler på åpen kildekode-databaser for skybaserte plattformer:

  • MongoDB: En NoSQL-dokumentdatabase som lagrer og organiserer data i tabellrader. Dokumenter i ulike kategorier grupperes for å samle all informasjon i ett enkelt dokument. Den er skrevet i C++-språket.
  • CouchDB: En Apache-serverbasert database som gir tilgang til data gjennom Couch Replication-protokollen. Den bruker JSON og støtter binær data for lagring.
  • LucidDB: Skrevet i C++ og Java, dette er et åpen kildekode-relasjonsdatabasesystem som brukes for forretningsanalyse og datavarehus. Den tilbyr også høy ytelse med en enkelt Windows- eller Linux-server.

Hva er forskjellen mellom elastisitet og skalerbarhet i skybasert databehandling?

Elastisitet og skalerbarhet er to viktige konsepter i skybasert databehandling:

Elastisitet: Dette er evnen til automatisk å tilpasse ressursene i sanntid, for eksempel ved å legge til virtuelle maskiner ved behov. Elastisitet gjør at systemet kan håndtere raske endringer i belastningen.

Skalerbarhet: Dette er evnen til å håndtere endringer i behov over tid uten at det går ut over ytelsen. Systemet kan håndtere gradvis økende belastning over tid. Skalerbarhet bidrar til stabil og planlagt vekst.

Hvilke komponenter kreves for skybasert databehandling?

Her er en liste over de viktigste komponentene:

  • Klientinfrastruktur: Grensesnittet som brukes av brukerne for å samhandle med skyen.
  • Applikasjon: Programvaren eller appen som klientene bruker for å få tilgang til skyen.
  • Tjeneste: Ulike skytjenestemodeller som klienter kan benytte seg av, avhengig av deres behov.
    • SaaS (Software-as-a-Service)
    • PaaS (Platform-as-a-Service)
    • IaaS (Infrastructure-as-a-Service)
  • Runtime Cloud: Miljøet for kjøring av virtuelle maskiner.
  • Lagring: Komponent som gir lagring for data i skyen og administrasjon av disse etter behov.
  • Infrastruktur: Omfatter maskinvare, programvare og andre ressurser. Tjenester leveres på applikasjons-, nettverks- og vertsnivå.
  • Administrasjon: Administrerer komponenter som applikasjoner, lagringstjenester, runtime cloud osv.
  • Sikkerhet: Et sett med teknologier, retningslinjer og applikasjoner som beskytter data, infrastruktur, IP-er osv.
  • Internett: Mediet for kommunikasjon mellom backend- og frontend-komponenter.

Hvilke ulike typer skyer finnes?

Her er en oversikt over ulike skytyper:

  • Offentlig sky: Tilbyr skytjenester til kunder og gir enkle løsninger for små organisasjoner med lave investeringskostnader. Betjener flere brukere samtidig, for eksempel IBM Cloud, Microsoft Azure, Google Cloud, Amazon Web Services og Alibaba Cloud.
  • Privat sky: Dedikert til en enkelt bruker eller gruppe, og kjøres bak gruppens eller brukerens brannmur. Fordelene er beskyttelse av kundeinformasjon og overholdelse av SLA-er.
  • Hybrid sky: En kombinasjon av offentlig og privat sky.
  • Fellesskapssky: Designet for å imøtekomme behovene til spesifikke samfunn, for eksempel en bestemt bransje eller bedrift.

Hva betyr ressursreplikering i skybasert databehandling?

Ressursreplikering innebærer å opprette flere instanser av samme ressurs. Det brukes for å forbedre ytelsen og tilgjengeligheten til ressursene. Virtualisering brukes til å replikere IT-ressurser.

Hvilke plattformer finnes for skyarkitektur?

Det finnes mange skyarkitekturplattformer rundt om i verden, hver med sine unike funksjoner:

  • AWS (Amazon Web Services): En sikker plattform som tilbyr innholdslevering, databaselagring og andre funksjoner. Hjelper bedrifter med å vokse og skalere på en enkel måte.
  • Microsoft Azure: Brukes til testing, utvikling, administrasjon og distribusjon av tjenester og applikasjoner. Bredt spekter av tjenester som dekker ulike behov.
  • Google Cloud Platform: Tilbyr infrastruktur og verktøy, inkludert tjenester for nettverk, Big Data, IoT, dataoverføring, databehandling, lagring og database.
  • IBM Cloud: Tilbyr både Infrastructure as a Service (IaaS) og Platform as a Service (PaaS). Bedrifter kan få tilgang til IT-ressurser som nettverk, lagring og datakraft.
  • Alibaba Cloud: Leverer avansert teknologi innen database, sikkerhet, lagring, databehandling og nettverk.
  • Huawei Cloud: Tilbyr sikre, bærekraftige og pålitelige skytjenester for bedrifter som ønsker å vokse.
  • Oracle Cloud: Har administrerte datasentre som tilbyr servere, nettverk, applikasjoner, tjenester og lagring over internett.

Forklar «EUCALYPTUS» i skybasert databehandling.

Eucalyptus er en åpen kildekode-programvare som tilbyr S3-kompatibel skylagring og EC2-kompatibel dataplattform. Den introduserer effektive og skalerbare private og hybride skyer i en IT-infrastruktur. Den støtter høyytelses databehandling og kan installeres på Linux OS-distribusjoner som RHEL/CentOS, Debian, OpenSUSE og Ubuntu.

Funksjoner:

  • Kompatibel med AWS (EBS, S3 og EC2).
  • Støtter elastisk IP-administrasjon.
  • Tilbyr et nettbasert grensesnitt for konfigurering.
  • Gir retningslinjer og SLA-er.
  • Støtter hypervisor-teknologier.

Hva er forskjellen mellom Hybrid Cloud og Hybrid IT?

Hybrid Cloud kombinerer funksjonaliteten til private og offentlige skyer, og legger til sikkerheten i privat sky og fordelene med offentlig sky. Dette gir fleksibilitet til å hoste ressurser der bedrifter kan kjøre applikasjoner eller arbeidsbelastninger og samtidig få tilgang til IaaS og SaaS-ressurser etter behov.
Hybrid IT omfatter levering og distribusjon av applikasjoner, informasjon og digitale tjenester. Målet er å skape skybaserte leveringsmodeller som hjelper brukerne når de trenger verktøy. Den tilstreber også å tilby samme tjenester for hele infrastrukturen, uavhengig av om det er et datasenter eller en skytjeneste.

Forklar Edge Computing og hvordan det henger sammen med skyen.

Edge computing er en distribuert og moderne IT-arkitektur som behandler data så nært kilden som mulig. Dette øker responstiden og sparer båndbredde. I stedet for å overføre rådata til hoveddatasenteret for analyse, flyttes deler av dataressurser og lagring ut av datasenteret.

Edge computing er knyttet til skyen da det involverer noen prosesser som kjører i skyen. Noen databehandlingsprosesser flyttes til edge-enheter som servere og IoT-enheter. Ofte fører bruk av begge til bedre ytelse.

Med andre ord kan bedrifter dra nytte av både edge- og skybasert databehandling for å unngå problemer med latens.

Hva er en AMI?

Et Amazon Machine Image (AMI) er en virtuell maskin som gir den nødvendige informasjonen for å starte instanser. Du kan starte flere instanser med samme konfigurasjon fra en enkelt AMI. Den inkluderer Amazon EBS, øyeblikksbilder, lanseringstillatelse og enhetskartlegging.

Kort sagt er AMI en kopi av en disk som er koblet til en instans og kan inneholde flere diskbilder. Hovedkomponenten er det skrivebeskyttede bildet som inneholder Unix-, Linux- eller Windows-operativsystem og tilleggsprogramvare.

Hva er bruken av API-er i skytjenester?

API-er gir autorisasjon og autentisering for å få tilgang til skytjenester som lagring, overvåking eller datainfrastruktur. De har funksjoner som lar deg utføre handlinger i applikasjonen eller tjenestene. API-er lar deg bygge applikasjoner eller integrere forretningsverktøy for å gjøre ledelsen enklere.

API-er gir et grensesnitt eller en inngangsport for organisasjoner til å kommunisere direkte med skytjenester i henhold til sine vilkår.

Nevn nøkkelkomponentene i AWS.

Nøkkelkomponentene i AWS er:

  • Amazon Cluster: Bruker ELB og EC2 for å redusere eller øke databehandlingskapasiteten etter behov.
  • Lagring: Tilbyr enkle lagringsenheter (S3), CloudFront og Elastic Block Storage (EBS). Ulike data kan lagres etter behov.
  • Databaser: EBS og EC2 kan brukes til å administrere databaser. AWS har to databaser – Amazon Redshift og Relational Database Service (RDS). RDS brukes til å utvide og administrere Oracle, MySQL, PostgreSQL og SQLServer. Redshift brukes til å lagre data i kolonner i stedet for rader.
  • Administrasjon og sikkerhet: Katalog kobler AWS-skyen direkte til lokale lokasjoner. CloudWatch brukes til å overvåke ressurser.
  • Nettverk: Tilbyr bedre nettverksytelse, inkludert en privat sky og integrert sikkerhet.
  • Analyse: Tilbyr analysetjenester innen orkestrering, dataoverføring, sanntidslagring og Hadoop.
  • Applikasjonstjenester: Amazon Simple Queue Service (SQS) lagrer meldinger for å automatisere arbeidsflyten.
  • Implementering og administrasjon: Overvåker helsefiler. Elastic Beanstalk bruker .NET, Node.js, Ruby, Python, PHP og Java for å implementere webapplikasjoner.
  • Mobiltjenester: AWS tilbyr to mobiltjenester – Mobile Analytics og Amazon Cognito.

Forklar offentlige, statiske og ugyldige klasser.

Offentlig klasse: Metoder som er synlige fra andre objekter og kan kalles fra andre typer. Alle klasser har tilgang.

Statisk klasse: En klasse som ikke er et spesifikt klasseobjekt. En statisk metode kan kalles uten å opprette en klasseinstans.

Void Class: En metode som ikke har noen returverdi.

Hva er en hypervisor i skybasert databehandling?

En hypervisor er programvare som brukes i skyhosting for å dele maskinvareressurser inn i ulike virtuelle maskiner. Det er en nøkkelkomponent for virtualisering. Enkelt sagt er det programvare, fastvare eller begge deler som er installert på maskinvare for å være vert for virtuelle maskiner.

Den gjør det mulig for en enkelt server å kjøre flere virtuelle maskiner uavhengig med separate operativsystemer. Dette hindrer krasj i en virtuell maskin fra å påvirke andre virtuelle maskiner.

Forklar lastbalansering i skybasert databehandling.

Lastbalansering er prosessen med å fordele arbeidsbelastninger og andre egenskaper i skybasert databehandling. Dette gjør det enklere å administrere kravene til arbeidsbelastninger og applikasjoner. Den håndterer også krav som er tilgjengelige over internett.

Lastbalansering er viktig for tjenester som SMTP, FTP, POP/IMAP, DNS og HTTP. Mange bedrifter oppnår større tilgjengelighet og skalerbarhet gjennom lastbalansering. Det finnes to typer: programvarebasert og maskinvarebasert lastbalansering.

Konklusjon

Skybasert databehandling er i rask vekst og det er ingen tegn til at den vil sakke ned. Med økt bruk av skyen er det fordelaktig å bygge en karriere innen skybasert databehandling. Hvis du er en ambisiøs kandidat, vil disse spørsmålene hjelpe deg med å forberede deg på jobbintervjuer innen skybasert databehandling.

Du kan også være interessert i læringsressurser for GCP-sertifisering.

Lykke til!