DevOps er et moderne konsept som får raskt fart i programvareutviklingsområdet. Det oppmuntrer hele utviklingen og driften til å samarbeide effektivt og raskt produsere høykvalitets programvare.
Og frigjøring av kvalitetsprogramvare øker raskt kundetilfredsheten og gir deg et konkurransefortrinn i markedet.
I følge GitLabs globale undersøkelse60 % av utviklerne slipper koden 2 ganger raskere enn før ved å ta i bruk DevOps, mens 56 % av respondentene rapporterte at de hadde aktivert automatisering fullt ut eller for det meste.
Dette blir større og bedre og setter trender over hele verden.
Men hvordan fungerer DevOps egentlig?
Hva gjør det så overbevisende og nyttig i programvareutvikling?
Denne artikkelen vil avdekke alle mysteriene ved å ta deg nærmere hele DevOps-livssyklusen, hvor du vil forstå hver fase grundig sammen med verktøy du kan bruke.
La oss begynne!
Innholdsfortegnelse
Hva er DevOps?
DevOps er en moderne filosofi med et sett med praksis, mennesker, verktøy og teknologi som kombinerer programvareutvikling og IT-drift.
Begrepet «DevOps» er hentet fra to ord:
Dev = Programvareutvikling
Ops = IT-drift
DevOps
DevOps tar sikte på å forkorte programvareutviklingslivssyklusen samtidig som det tilbys kontinuerlig levering av programvare av høy kvalitet. Å ta i bruk DevOps-metodikken i programvareutvikling bidrar til å forbedre produktets kvalitet, distribuere dem i raske behandlingstider og utføre enkle reparasjoner etter tilbakemelding.
Som et resultat kan du glede kundene dine, ligge i forkant av konkurrentene dine og fortsette å oppnå større forretningsmilepæler.
Et av nøkkelaspektene ved DevOps er å bruke en rekke verktøy i ulike utviklingsstadier, fra utvikling, planlegging og testing, til overvåking, logging, konfigurasjon, utgivelse, versjonering og vedlikehold. DevOps-verktøyene tilbyr automatisering for å spare deg for tid, penger og krefter.
Dette begrepet «DevOps» ble laget i 2009 av Patrick Debois, en belgisk konsulent, prosjektleder og smidig utøver. Han var også en av de tidligste DevOps-lederne. DevOps er en tankegang som oppsto for mange år siden, og som ble pleiet av eksperter fra flere IT-bakgrunner. Den vokste hovedsakelig fra:
- Enterprise Systems Management (ESM)
- Smidig utvikling
I DevOps refererer «Dev» ikke bare til utviklerne, men hele teamet som er involvert i utviklingen av en programvareløsning. Den kombinerer mennesker, verktøy og prosesser fra forskjellige disipliner, som planlegging, testing, QA osv. På samme måte refererer «Ops» til alle i driftsteamet – systemadministratorer, systemingeniører, sikkerhetseksperter, databaseadministratorer, driftspersonale, utgivelsesingeniører og andre.
Hvorfor velge DevOps?
Tradisjonelle metoder for programvareutvikling involverte forskjellige manuelle prosesser som var kjedelige, tidkrevende og krevde mer innsats. Det skapte også friksjon mellom de to lagene, og noen ganger fant de problemer med å komme overens.
Selv om drifts- og utviklingsteamene kan være uenige på mange vilkår, forstår de fortsatt at kundetilfredshet er målet. Kundenes krav er imidlertid i stadig endring. De trenger nye funksjoner, funksjoner og tjenester for å lette livet og øke brukervennligheten uten avbrudd.
Denne etterspørselen skaper et dilemma for bedrifter – om de skal levere raske endringer med et ustabilt programvareproduksjonsmiljø eller opprettholde et foreldet, men stabilt miljø. Imidlertid er de verken produktive og vil heller ikke tilfredsstille kundenes behov eller krav.
Selv om utviklere kan strebe etter å akselerere programvareutvikling, vil driftsteamet gå imot å distribuere programvaren med raske endringer uten nødvendige sikkerhetstiltak.
DevOps har en løsning for begge. Den samler alle som er involvert i programvareutvikling og drift. De fungerer ved å følge et sett med vanlige prinsipper, for eksempel:
- Automatisering av manuelle, repeterende prosesser for å spare tid
- Samarbeide om problemløsning og dele data for forbedring
- Overvåker hver aktivitet
- Prioriteringer og mer
La oss forstå hvordan det kan være til nytte for deg å ta i bruk DevOps.
Fremskynder programvareutvikling
Fremskynder programvareutvikling
DevOps hjelper team med å lage programvare i høy hastighet med kvalitet. Du kan bruke ulike automatiseringsverktøy for ulike prosesser, fra planlegging og utvikling til testing, distribusjon, overvåking og mer. På samme måte kan du bruke mikrotjenester for å gi ut oppdateringer raskt.
Pålitelighet og sikkerhet
DevOps sikrer at du lager en programvareløsning av høy kvalitet ved å jevnt få til infrastrukturendringer og oppdateringer uten å påvirke programvarens kjerne. Du kan bruke overvåkingsverktøy for å se hvordan programvaren fungerer i sanntid og teste den for sikkerhet og optimalisering.
Raskere programvaredistribusjon
Med DevOps kan du utvikle, teste og forbedre applikasjonene dine raskere og starte applikasjonen din elegant med høyere hastigheter. Ved å distribuere produkter tidlig kan du ta tilbakemeldinger og svare raskt på behovene. Dette gir et konkurransefortrinn.
Skalerbarhet
DevOps hjelper deg med å administrere og drive utviklingsprosessene og programvareinfrastrukturen i stor skala. Det lar deg også strømlinjeforme komplekse systemer og møte endringer effektivt med sikkerhet.
Effektivt samarbeid
Effektivt samarbeid
Med DevOps vil det ikke være noe gap mellom utviklings- og driftsteamet ditt. Det bidrar til å redusere friksjonen ved å sette prioriteringer og ansvar riktig. DevOps øker verdier som ansvarlighet og en følelse av eierskap, slik at team kan dele data, delta i problemløsning og forbedre tilbakemeldinger.
Kundetilfredshet
Å levere programvare av høy kvalitet med DevOps som kan løse kundenes smertepunkter, bidrar til å øke deres tilfredshet. Du kan imøtekomme deres behov ved å raskt levere programvaren din og implementere tilbakemeldinger.
Hva er DevOps livssyklus?
DevOps livssyklus består av ulike automatiserte prosesser i en iterativ flyt. Hver fase er kontinuerlig, og symboliserer en uendelig løkke som skildrer iterasjon og samarbeid gjennom hele programvareutviklingens livssyklus.
DevOps livssyklus
Utviklings- og driftsteamene jobber sammen i et DevOps-økosystem gjennom hele programvarens livssyklus samtidig som de utvikler omfattende ferdigheter. DevOps-team bruker også ulike verktøy og teknologier for å automatisere manuelle og langsomme prosesser for hver fase.
De forskjellige fasene i en DevOps-livssyklus er som følger:
1. Kontinuerlig utvikling
Kontinuerlig utvikling er den første fasen i en DevOps-livssyklus. Det er avgjørende siden det involverer planlegging av prosjektet og utvikling av koden.
På dette stadiet forstår DevOps-teamet prosjektets visjon og krav og planlegger programvaren deretter. De samler alle innspill og diskuterer med aksjonærene. De planlegger ved å lage en liste med alle oppgavene, dele dem opp i mindre oppgaver for kontinuerlig utvikling.
Når prosjektkravene er klare, settes planen i gang, og starter med at utviklingsteamet koder for programvaren. Utviklerne driver med kontinuerlig koding og endrer den hvis kravene endres eller optimaliseres. Det hjelper dem å fjerne feil tidlig i stedet for å vente på testfasen og øke kompleksiteten.
Videre begynner utviklerne å jobbe med kildekoden etter å ha valgt passende programmeringsspråk, som JavaScript, Python, PHP, C, Java osv. De vedlikeholder koden og tar seg av versjonskontroll.
Verktøy for kontinuerlig utvikling:
- For kildekodebehandling (SCM) kan du bruke Git, GitLab, Mercurialog BitBucket.
- Du kan også pakke koden inn i kjørbare filer ved hjelp av Maven, Hage, Gradleetc.
- For planlegging og samarbeid kan du bruke Jira, Trello, etc.
2. Kontinuerlig integrasjon (CI)
Kontinuerlig integrasjon (CI)
Den neste fasen er kontinuerlig integrasjon (CI) og er kjernen i en DevOps-livssyklus. Kildekoden din vil bli endret mange ganger på daglig eller ukentlig basis. Så, kodeintegrasjon innebærer å bygge ny kode for å støtte tilleggsfunksjonene og funksjonaliteten og integrere koden i den eksisterende.
Du må oppdage feilene tidlig i koden ved hvert trinn via enhetstesting, integrasjonstesting osv. Testing på dette stadiet vil hjelpe deg å forstå hvordan den oppdaterte koden påvirker brukeropplevelsen. Du må også fikse problemene og forbedre koden med flere funksjoner. I tillegg inkluderer denne fasen kodegjennomgang, kodepakking og kompilering.
Verktøy for CI: Du kan bruke Jenkins, TeamCity, GitLab CI, CircleCIetc., for kontinuerlig integrasjon.
3. Kontinuerlig testing
Selv om du kan utføre tester før kontinuerlig integrasjon for5 å sjekke problemene i koden din tidlig, krever DevOps at du gjør det i forskjellige faser av DevOps-syklusen for å sikre at koden din er intakt uten feil og feil. Dette er hvordan DevOps skaper en uendelig sløyfe der prosesser blir utført «kontinuerlig» for å fortsette å forbedre en programvareløsning.
Så testing utføres på nytt for å se etter feil, feil og andre problemer som kan påvirke kodens funksjonalitet, ytelse, stabilitet, sikkerhet og effektivitet. Det vil sikre at programvare av høy kvalitet blir distribuert for å maksimere brukeropplevelsen.
Du kan utføre forskjellige typer testing for å sjekke den generelle programvarekvaliteten fra innsiden og ut. Det innebærer funksjonell og ikke-funksjonell testing.
- Funksjonstesting: Den sjekker programvarens funksjonalitet for å sikre at alt fungerer som forventet. Det kan være enhetstesting, integrasjonstesting, sanitetstesting, systemtesting, grensesnitttesting, røyktesting, alfatesting, betatesting, regresjonstesting, etc.
- Ikke-funksjonell testing: Den sjekker programvarens ikke-funksjonelle aspekter for å forbedre programvarens effektivitet og brukeropplevelse. Det kan være ytelsestesting, stresstesting, belastningstesting, sikkerhetstesting, volumtesting, pålitelighetstesting, kompatibilitetstesting, brukervennlighetstesting, aksepttesting, etc.
Verktøy for testing: Det er mange programvaretestverktøy tilgjengelig for ulike typer testing. Selv om du kan utføre manuell testing, vil bruk av automatiseringstestverktøy hjelpe deg med å spare tid og krefter. Populære programvaretestverktøy er Apache JMeter, Selen, IBM Rational Performance Tester, Junit, WebLOAD, SoapUI, Acunetixog Wapiti.
4. Kontinuerlig distribusjon (CD)
Kontinuerlig distribusjon (CD)
Etter å ha testet programvaren, må du umiddelbart fikse problemene før flere problemer oppstår eller et sikkerhetsbrudd oppstår. Deretter kan du teste programvaren igjen og sikre at ingen feil og feil er tilstede på dette stadiet.
Når programvaren endelig er klar, kan du distribuere den på produksjonsserverne dine. Kontinuerlig distribusjon (CD) er viktig og den mest aktive i en DevOps-livssyklus. Det involverer konfigurasjonsadministrasjon for å sikre at kodedistribusjon er jevn og presis.
Utviklingsteamet ditt kan frigi koden nøye til serverne og planlegge oppdateringer og vedlikehold samtidig som konfigurasjonen holdes konsistent gjennom hele produktets livssyklus.
For distribusjon kan du også bruke metoder som containerisering for å pakke koden med hele dens avhengigheter og komponenter som rammeverk, biblioteker, binærfiler, konfigurasjonsfiler osv. Dette gjør at koden kan kjøres i et isolert miljø for å beskytte mot risiko. Containeriseringsverktøy er nyttige og sikrer konsistens gjennom hele utviklings-, test- og distribusjonsprosessen.
Verktøy for CD: Du kan bruke Ansible, Dukke, Vagrant, GoCD, Kokketc., for kontinuerlig utplassering og Docker for containerisering.
5. Kontinuerlig tilbakemelding
Kontinuerlig å ta tilbakemeldinger og jobbe med dem er en viktig komponent i DevOps. Det hjelper deg å forstå kundeopplevelsen med produktet ditt etter at det er distribuert. På denne måten kan du optimalisere den for fremtidige utgivelser og sørge for en bedre brukeropplevelse.
Å samle tilbakemeldinger krever tett koordinering mellom ulike team, inkludert utvikling, testing, distribusjon, support, QA, markedsføring og andre relaterte team. De analyserer kundeatferd regelmessig for å forbedre programvaren når det gjelder ytelse, funksjonalitet, funksjoner, sikkerhet, brukervennlighet, brukervennlighet, pålitelighet, estetikk, etc.
For kontinuerlig tilbakemelding kan DevOps-teamene ta tilbakemeldinger fra kunder i ulike former:
- Samle tilbakemeldinger gjennom sosiale mediekanaler som LinkedIn, Facebook, Instagram, etc.
- Gjennomføring av undersøkelser
Verktøy for kontinuerlig tilbakemelding: Jira Service Management, Pendo, Slakkog Få tilbakemelding.
6. Kontinuerlig overvåking
Implementeringsfasen er ikke slutten på en DevOps-livssyklus. Som nevnt tidligere, er det en kontinuerlig prosess eller en uendelig sløyfe hvor hver fase gjentas for å forbedre programvaren.
Med kontinuerlig overvåking kan du få sanntid, dypere innsyn i programvarens generelle ytelse, funksjonalitet og helse, fra infrastrukturen til avanserte komponenter.
Så, etter å ha distribuert programvaren, må du overvåke den kontinuerlig for å analysere hvordan den fungerer. Du må overvåke den for problemer som systemfeil, konfigurasjonsproblemer, lite minne og så videre. Sikkerhetsrisikoen utvides; overvåk derfor kontinuerlig programvarens sikkerhetsstatus og bruk metoder for å beskytte den.
I DevOps må du regelmessig holde oversikt over programvaren din mot disse problemene og risikoene. Du bør overvåke telemetri som data- og hendelseslogger, metadata og varsler mot noen forhåndsdefinerte forhold. Ved å bruke denne informasjonen vil DevOps-teamet ditt trekke ut meningsfull innsikt for å løse problemer raskere og forbedre applikasjonskvaliteten.
På samme måte vil driftsteamet overvåke programvarestatusen og brukeraktiviteten, se etter uvanlig systematferd, spore feil og feil osv. Og hvis de finner problemer eller avvik, informerer de teamet og samarbeider for å eliminere problemet og gjenopprette det. integritet.
Verktøy for overvåking: Bruk av verktøy for å automatisere programvareovervåking vil spare timer mens du oppdager og varsler problemer i sanntid for å iverksette umiddelbare løsninger. Du kan bruke verktøy for kontinuerlig overvåking som Ny relikvie, Nagios, Splunk, ELK Stack, Datahund, Prometheusog Grafana.
7. Kontinuerlig drift
Kontinuerlig drift
I likhet med overvåking, må du utføre ulike operasjoner for å sikre at programvaren din fungerer bra, oppdateres regelmessig med forbedringer og flere funksjoner, og gleder brukerne dine.
Hovedmålet med kontinuerlig drift er å automatisere utgivelsesprosessen av programvaren din sammen med påfølgende oppdateringer. Årsaken er at programvaren din vil kreve vedlikehold etter en viss tid for å møte kundenes krav, forbedre funksjonaliteten og funksjonene og eliminere underliggende problemer, akkurat som alle andre maskiner du bruker.
Vedlikehold krever imidlertid vanligvis at utviklerne tar serveren din offline, noe som øker nedetiden for programvaren. Og du vet, selv en liten nedetid kan koste deg betydelig og påvirke brukeropplevelsen.
For å bekjempe dette problemet, automatiseres kontinuerlig drift ved hjelp av verktøy og systemer for å redusere eller eliminere nedetider, samtidig som det forenkler den generelle prosessen med å utvikle, teste og frigi programvaren i forskjellige miljøer. Ved å tilby konsekvent oppetid til brukerne dine, kan du tilby uavbrutt service til kundene dine, noe de vil elske.
Verktøy for kontinuerlig drift: Du kan bruke containerorkestreringssystemer som f.eks Kubernetes, Docker Swarmetc., for kontinuerlig drift.
Hvordan ta i bruk DevOps? De 4 E-ene
Å ta i bruk DevOps betyr ikke at du kjøper et frittstående verktøy og begynner å utvikle programvaren din. Det er ikke et verktøy, men en teknikk, metodikk eller filosofi som må omfavnes elegant for å få mest mulig ut av det.
Slik kan du ta i bruk DevOps sømløst og se vekst.
1. Omfavn DevOps-kulturen
Det er viktig å forstå DevOps grundig og dens verdi for programvareutviklingsprosessen din. DevOps-kulturen spiller en viktig rolle i utformingen av implementeringen, og består av visse verdier, for eksempel:
- Veksttankegang: DevOps tar sikte på vekst for hele teamet og hvert medlem. Det fremmer kontinuerlig læring med regelmessige tilbakemeldinger, forbedringer og samarbeid til det beste.
- Kortere utgivelsessyklus: DevOps legger vekt på å akselerere produktutgivelsessyklusen med kvalitet. Det resulterer også i enklere planlegging og risikostyring og lar deg ta raske tiltak for å tilpasse deg endringer.
- Samarbeid: DevOps samler ulike team som jobber som ett og løser problemer. Det øker samarbeid, gjensidig tillit og åpenhet i teamet ved å tilby større synlighet i prosessene samtidig som den er i tråd med forretningsmålene.
- Ansvarlighet: Hvert medlem er ansvarlig for sin oppgave, samt vellykket prosjektgjennomføring og levering til raske behandlingstider med kvalitet.
2. Evaluer dine krav
Vurder dine krav
DevOps-banen kan ta forskjellige vendinger for forskjellige team og virksomheter i henhold til deres unike krav.
Derfor, når du tar i bruk DevOps, identifiser dine unike krav og mål med å lage programvaren. Basert på dette kan du planlegge og planlegge DevOps-fasene og gjøre en rask overgang. Finn ut områdene der implementering av DevOps virker nyttig, velg de riktige verktøyene og skisser kravene for å oppfylle disse planene.
3. Legg vekt på beregninger
Måling og sporing av fremgang er avgjørende hvis du ønsker å se forbedringer etter å ha tatt i bruk DevOps. For dette må du se etter riktige beregninger å måle, som kan være:
- Programvarens gjennomsnittlige lastetid
- Gjennomsnittlig tid til produksjon (MTTP)
- Gjennomsnittlig tid til gjenoppretting (MTTR)
- Utplasseringsfrekvens og hastighet
Ikke desto mindre overdriv det; ellers kan det være forvirrende, selv om å legge til noen få kan være fordelaktig basert på dine behov. Det vil hjelpe teamet ditt med å fastsette mål for hver beregning og fortsette med det. Del også veksthastigheter, forbedringer og utviklinger med teamet ditt for å holde dem på samme side.
4. Bruk DevOps beste praksis
DevOps beste praksis
Å ta i bruk DevOps kan bli en jevn tur hvis du bruker noen beste DevOps-praksis, for eksempel:
- Agile prosjektledelse: Den tar sikte på samarbeid, tilbakemeldinger fra brukere, kortere produksjonssykluser og rask tilpasning til endrede behov. Det er i motsetning til tradisjonelle tilnærminger med lengre produksjons- og utgivelsessykluser med faser i rekkefølge.
- Automatisering og DevOps Toolchain: DevOps virker ufullstendig uten bruk av verktøy siden automatisering er hjertet av DevOps. Det sikrer raskere utvikling og utgivelse med høy kvalitet samtidig som det sparer tid og ressurser. DevOps-verktøykjeden består av mange verktøy for hver fase, fra utvikling, planlegging og testing, til distribusjon, tilbakemelding, overvåking og drift, som forklart tidligere.
- Mikrotjenester: Denne arkitekturen innebærer å bygge programvare som et sett av flere små tjenester som kjører sine egne prosesser mens de samhandler med andre via et grensesnitt eller API. Disse tjenestene er bygget for å tjene et spesifikt formål ved å bruke rammeverk, biblioteker og programmeringsspråk og frigi dem separat som én tjeneste eller en gruppe. Denne frakoblede tilnærmingen muliggjør enkel kontinuerlig integrasjon og levering.
- Infrastruktur som en kode (IaC): Den hjelper deg med å konfigurere, klargjøre og administrere infrastrukturen din som nettverk, tilkoblinger, virtuelle maskiner, etc., via kode konsekvent med hastighet, i stedet for å gjøre alt manuelt. På denne måten kan teamet ditt distribuere systemressursene med bedre kontroll og pålitelighet med færre feil.
- Sikkerhetspraksis: Implementering av DevOps med full smidighet og respons krever at du inkluderer IT-sikkerhet på grunn av økt risiko. Sikkerhet er integrert ende-til-ende, noe som gir opphav til DevSecOps for å sikre programvaren og dens infrastruktur og automatisere sikkerhetsaktiviteter.
For dette kan du bruke et integrert utviklingsmiljø (IDE) som Visuelt studio eller PyCskade eller bruk containerisering for å isolere bygget og øke sikkerheten. Verktøy for DevSecOps kan være SonarQube, Accunetix, Checkmarxetc.
Konklusjon
DevOps er en moderne programvareutviklingsmetodikk som lar organisasjoner lage høykvalitets programvareprodukter med raske behandlingstider. Den inkluderer et rikt sett med praksiser, prinsipper og verktøy for å oppnå vellykket programvareutvikling, forbedre kundetilfredsheten og gi et konkurransefortrinn.
Så hvorfor holde seg bak? Bruk DevOps og dra nytte av dens evner. Du kan også bruke de beste DevOps-verktøyene i alle stadier av livssyklusen for programvareutvikling for å automatisere oppgaver og spare tid, penger og krefter.