En Introduksjon til AppleScript: Automatisering på Mac
Apple er kjent for å ha en restriktiv tilnærming til inntrengning i sine plattformer. Det nøye beskyttede iOS-økosystemet er et typisk eksempel. Mens tilpasning er mulig, innebærer det ofte risiko, slik som ved jailbreaking. Mac OS X er imidlertid en litt annen historie. Mac er bygget på et sofistikert Unix-fundament og samhandler harmonisk med Apples økosystem. Det finnes en rekke tilpassede operasjoner du kan få Mac-en din til å utføre, noe som kan gjøre mange av dine oppgaver mye enklere, alt ved hjelp av et enkelt klikk. For å legge til rette for dette, introduserte Apple AppleScript i 1993. Dette språket tillater brukere å automatisere grunnleggende funksjoner på en Mac til et visst nivå. Her skal vi se på hvordan du kan tilpasse Mac-opplevelsen din gjennom grunnleggende skript.
Det er viktig å huske at vi her bare gir en introduksjon til Apples automatiserte skriptspråk og hvordan du kan bruke det. Vi kan ikke gjøre deg til en ekspert. Det er opp til deg å fordype deg i materien, men om du gjør det, kan din digitale hverdag endre seg betydelig. Dette er ikke en overdrivelse; det er en reell mulighet. Tenk deg hvor mange repeterende oppgaver du må gjøre – en byrde som alle operativsystemer deler – som kan forsvinne med et enkelt klikk. Du kan automatisere alt fra å sortere ikoner på skrivebordet til å logge timer, skrive data inn i Excel-ark og sende dem via e-post. Alt dette med et enkelt klikk. Dette er en kraft du absolutt burde lære deg å bruke.
Grunnleggende om AppleScript
AppleScript er, i motsetning til det kompliserte Objective C og det litt enklere, men fortsatt ikke helt brukervennlige Swift, et skriptspråk som bruker vanlig engelsk. Du trenger ingen doktorgrad i programmering for å begynne å bruke det. Alt du trenger å forstå er hvordan du gir instruksjoner til en datamaskin. Her er et enkelt eksempel:
tell application "Finder"
display dialog "Hello World"
end tell
Syntaks – Hvordan Skriver man AppleScript?
All programmering følger visse konvensjoner. Det vil si å fortelle et program når det skal starte, hva det skal starte, hva det skal gjøre etter at det har startet og når det skal stoppe. Strukturert på en enkel måte, kan man se på koden slik: [kommando] [måltype] [målnavn] [handling] [sluttkommando]. Dette er en veldig forenklet framstilling, men hvis du skriver kode og noe går galt, kan du anta at koden mangler en eller flere av de nevnte parameterne.
Enkelt sagt, det handler om å bruke en «fortellblokk», der du «forteller» et program hva du vil at det skal gjøre. Som i eksemplet over, ber vi Finder om å vise en dialogboks som inneholder teksten «Hello World» (eller hvilken tekst du måtte ønske å bruke). Når kommandoen er utført, bruker man «end tell». Som vi har nevnt, er dette en datamaskin, så du må fortelle den hvor den skal stoppe; ellers vil den nekte å kompilere (kompilering er prosessen med å gjøre kode om til noe som er kjørbart).
Kompilering av Koden
Når du er ferdig med å skrive koden din, klikker du på «kompiler». Hvis det finnes noen syntaksfeil (for det meste skrivefeil), vil kompilatoren gi deg beskjed om hva som er feil (så godt den kan). Hvis det ikke finnes noen feil, vil koden din automatisk bli formatert og fargelagt.
Kjøring av Skriptet
Etter kompilering, trykk på «kjør», og du er i mål. Avhengig av hva skriptet gjør, vil det bli registrert en loggoppføring. Som i eksemplet nedenfor, for begge scenarioer i vårt eksempel. «Return» er handlingen for å overføre dine input til maskinen. Hvis du er komfortabel med dette, la oss ta det et skritt videre og se på variabler.
Variabler i AppleScript
Hvis du har litt kjennskap til programmering, er du sannsynligvis kjent med variabler. For de som ikke er kjent med begrepet, er variabler en enkel måte å komprimere store mengder informasjon til en enkelt streng som er enkel å manipulere. Hvordan dette gjøres varierer fra språk til språk. I AppleScript kan du bruke følgende metode:
set varExample to "Hello World"
tell application "Finder"
display dialog varExample
end tell
Her er «varExample» navnet vi ga den deklarerte variabelen. Om vi trenger å bruke teksten «Hello World» igjen i skriptet, kan vi bare referere til varExample istedenfor å skrive hele teksten på nytt. Du kan tildele resultatet av en hvilken som helst kode, enten komplisert eller enkel, til en variabel, og deretter referere til den ved behov. Som vi ser, gir kompileringen av koden over samme resultat som den første koden. De nye ordene «set» og «to» indikerer at vi tildeler verdier, dvs. setter [dette] til å være «[det]». Det er så enkelt som det. Erfarne programmerere vil forstå at det ikke er nødvendig å deklarere «typen» variabel, da AppleScript klarer dette på egenhånd. Husk at det ikke kan være mellomrom i variabelnavn, ellers vil kompilatoren tolke det som en kommando.
Dessuten, hvis du skriver noe etter en dobbel bindestrek «–», vil kompilatoren tolke dette som en kommentar og ignorere det. Dette er nyttig fordi du kan legge igjen notater om hva du gjør. Dette kan være veldig nyttig hvis koden din blir mer kompleks.
Du kan fritt eksperimentere med variabler som du ønsker. Her er et eksempel du kan kopiere og lime inn (eller prøve dine egne):
--Numeriske/Integer Variabler set theFirstNumber to 1 set theSecondNumber to 2
--Variabeloperasjoner set theAnswer to (theFirstNumber + theSecondNumber) set theAnswer to (theAnswer + 1)
--String Variabler set theString to "3+2+1="
--Vis dialogboks tell application "Finder"
display dialog theString & theAnswer
end tell
Denne koden gjør ikke noe spesielt, utover å vise litt tekst og utføre grunnleggende aritmetikk. Den tjener kun som et eksempel for å illustrere hva du kan oppnå med AppleScript.
Ordboken i AppleScript
Alt det ovenstående er ment å hjelpe deg med å bli kjent med miljøet. Når du har gjort det, kommer vi til den litt mer kompliserte delen: ordbøker. AppleScript har en rekke kommandoer som kan brukes i ethvert program eller element i macOS. Utviklere av hver applikasjon kan legge til full AppleScript-støtte i appene sine. For å gjøre dette, lager de enkle manualer om hvordan du kommuniserer med applikasjonene. Disse manualene kalles «ordbøker». Gå til Fil-menyen og velg «Åpne ordbok». Her vil du se en liste over alle installerte applikasjoner (bortsett fra Windows-apper som kjøres gjennom wrappers) som støtter AppleScript. Klikk på en app for å se en liste over tilpasningskommandoer og hvordan du bruker dem. Vi bruker Evernote som et eksempel. Her ser du alle kommandoene som appen støtter.
Tilpassing av AppleScript Editor
Om du velger «AppleScript Editor» i fil-menyen, og deretter går til «Innstillinger», vil du finne en liste over tilpasningsmuligheter for farger og formatering av AppleScriptene dine. Formateringen er bare for informasjonsformål og er ikke viktig for selve skriptingen.
Konklusjon
For ikke å overvelde dere med informasjon, velger vi å avslutte denne introduksjonen her, slik at dere kan bli kjent med verktøyet og eksperimentere med noen av alternativene. Fortsett å følge med, da vi snart kommer med neste steg i hvordan du lager egne tilpassede skript. Del gjerne din opplevelse i kommentarfeltet nedenfor.