Selv om AMD er på fremmarsj, er Intel fortsatt det suverent foretrukne valget når det gjelder datamaskiner. Intel sine kjerneprosessorer er anerkjente brikker for både stasjonære og bærbare PC-er, men hva er det egentlig som skiller Core i3, i5, i7, i9 og X fra hverandre?
Hva kjennetegner en kjerneprosessor?
Intel Core-prosessorene debuterte i markedet for stasjonære datamaskiner i 2006, og de erstattet da den tidligere Pentium-serien, som fram til da hadde representert Intels mest avanserte prosessorer.
Betegnelsene Core «i» fungerer primært som kategorier på et overordnet nivå, og de hjelper til med å skille mellom prosessorer innenfor en bestemt generasjon. Det at en prosessor har et spesifikt Core «i»-navn, betyr ikke nødvendigvis at den har et visst antall kjerner, og det garanterer heller ikke for spesifikke funksjoner, som for eksempel Hyper-Threading, som muliggjør raskere behandling av instruksjoner.
Spesifikasjoner og funksjoner kan endres fra generasjon til generasjon. Ettersom teknologien utvikler seg, blir det stadig mer kostnadseffektivt å produsere billigere komponenter med høyere ytelse. Dette medfører også at funksjoner som tidligere var å finne i rimeligere prosessorer, som en Core i3, kan forsvinne helt fra denne klassen.
Den generelle ytelsen for prosessorer innen samme kategori endres også mellom generasjoner. Kontinuerlige forbedringer i måten prosessorer behandler informasjon på, resulterer i jevnt over bedre ytelse, til tider også ved lavere klokkehastigheter enn tidligere generasjoner.
Av den grunn er forskjellene mellom Core i3, Core i5 og Core i7 mest relevante innenfor den respektive generasjonen. For eksempel kan en syvende generasjons «Kaby Lake» Core i7 og en tredje generasjons «Ivy Bridge» Core i7 ha omtrent samme hastighet og antall kjerner. Likevel vil en nyere prosessor som regel prestere bedre – se for eksempel denne sammenligningen på UserBenchmark.
Med dette i bakhodet, er det noen grunnleggende prinsipper som kan hjelpe deg med å forstå hva de ulike betegnelsene innebærer.
Core i3: Inngangsmodellen
Intel Core i3-prosessorene representerer startpunktet for Core-serien i hver generasjon. Generelt sett har Core i3-prosessorene færre kjerner enn de mer avanserte modellene. Tidligere innebar dette at Core i3 startet med dual-core-prosessorer, men de siste generasjonene har økt antall kjerner til fire for stasjonære datamaskiner.
De tidligere dual-core Core i3-modellene hadde også fire tråder, en teknologi kjent som Hyper-Threading. Intel har imidlertid valgt å ikke doble antall tråder i de nyeste Core i3-generasjonene. I stedet produserer de nå CPU-er med fire kjerner og fire tråder.
Core i3-prosessorer har også mindre hurtigbuffer (innebygd minne). De håndterer mindre RAM enn andre Core-prosessorer, og har varierende klokkehastigheter. På tidspunktet for denne artikkelen har niende generasjons Core i3-prosessorer for stasjonære datamaskiner en toppklokkehastighet på 4,6 GHz, men dette gjelder kun den mer avanserte Core i3-9350K modellen.
Core i5: Nedre Mellomklasse
Et hakk opp fra Core i3 finner vi Core i5. Dette er ofte der prisbevisste PC-spillere jakter på gode prosessoravtaler. En i5 har som regel ikke Hyper-Threading, men den har flere kjerner (for tiden seks, mot fire for i3). i5-prosessorene har også generelt høyere klokkehastigheter, en større hurtigbuffer, og de kan håndtere mer minne. Den integrerte grafikkytelsen er også litt bedre.
Du vil se enkelte Core i5-prosessorer med Hyper-Threading i bærbare datamaskiner, men ikke i stasjonære varianter.
Core i7: Et steg tilbake fra toppen
Fram til 2017 hadde Core i7-CPU-er Hyper-Threading for stasjonære datamaskiner, men nyere generasjoner har ikke dette. Disse prosessorene har et høyere antall kjerner (opptil åtte i niende generasjon) sammenlignet med i5-modellene, en større hurtigbuffer og bedre grafikkytelse, men de har samme minnekapasitet som Core i5 (selv om dette kan endre seg i fremtiden).
Core i9: De nye lederne
Core i9 utgjør toppen av Intel Core-serien. Her finner du de kraftigste prosessorene, som Core i9-9900K, en populær favoritt for spill.
I Core i9-segmentet for den nåværende niende generasjonen CPU-er ser vi åtte kjerner, 16 tråder, en større hurtigbuffer enn Core i5-prosessorene, raskere klokkehastigheter (opptil 5 GHz for boost) og enda bedre grafikkytelse. Imidlertid har Core i9-CPU-er fortsatt samme maksimale minnekapasitet som Core i5.
Core X: Det ultimate
Intel tilbyr også en «prosumer»-serie av avanserte desktop-prosessorer (HEDT) for entusiaster, spillere, innholdsprodusenter, og andre som trenger et ekstremt ytelsesnivå.
I oktober 2019 lanserte Intel nye Core X-modeller som varierer fra 10 til 18 kjerner (Core i9 har maksimalt åtte). Disse inkluderer Hyper-Threading og høye boost-klokkehastigheter, men ikke nødvendigvis høyere enn Core i9 CPU-er. De har også et større antall PCIe-baner, kan håndtere mer RAM og har en betydelig høyere TDP (Thermal Design Power) enn de andre Core-modellene.
Hvilken prosessor bør du velge?
Kjernebetegnelsene representerer relative forbedringer innenfor en bestemt prosessorgenerasjon. Ettersom antall kjerner øker, forbedres også prosessorens egenskaper, som antall kjerner, klokkehastigheter, størrelse på hurtigbufferen og evnen til å håndtere mer RAM. Med Core X får du i tillegg ofte flere PCIe-baner.
Hvis du er en gamer, bør du vurdere Core i7 eller bedre. Du kan absolutt spille med en nyere Core i5, men en Core i7 vil gjøre systemet ditt mer fremtidsrettet. Innholdsprodusenter bør se etter Core i7- og Core i9-CPU-er, siden de vil dra nytte av flere tråder.
For vanlige oppgaver, som nettsurfing, regneark og tekstbehandling, vil en Core i3 være tilstrekkelig.
Husk at ikke alle Intel Core-prosessorer har integrert grafikk. Disse prosessorene er merket med en «F» til slutt for å indikere at de ikke har GPU. Eksempler på dette er Core i3-9350KF, i5-9600KF og i9-9900KF.