5G, neste generasjon mobilteknologi for neste generasjon smarttelefoner, er nært forestående. Og med det er det bekymring for helserisikoen til dette nye, kraftigere nettverket. Hvor bekymret bør du være for den kommende 5G-helsepocalypsen?
Nå har du kanskje sett artikler på Facebook eller alternative helsenettsteder. Hovedpoenget: 5G er en farlig eskalering av tradisjonell mobilteknologi, en fullpakket med høyere energistråling som gir potensielle skadelige effekter på mennesker. Noen 5G-konspirasjonsteoretikere hevder at det nye nettverket genererer radiofrekvent stråling som kan skade DNA og føre til kreft; forårsake oksidativ skade som kan forårsake for tidlig aldring; forstyrre cellemetabolismen; og potensielt føre til andre sykdommer gjennom generering av stressproteiner. Noen artikler siterer forskningsstudier og meninger fra anerkjente organisasjoner som Verdens helseorganisasjon.
Det høres bekymringsfullt ut, men la oss ta en titt på den faktiske vitenskapen.
Innholdsfortegnelse
Hva er 5G?
5G har vært hypet i noen år, men dette er året operatørene begynner prosessen med å rulle ut den nye trådløse standarden. AT&T, Verizon og Sprint har alle begynt å distribuere nettverkene sine i første halvdel av året, selv om utbredt tilgjengelighet fortsatt er et år eller mer unna. 5G vil få fotfeste i litt mer enn en håndfull byer i år.
Oppdatering: Med utbruddet av Coronavirus-pandemien har en rekke virale sosiale medier-konspirasjonsteorier spekulert i at 5G er årsaken til verdens nåværende problemer. Enkelt sagt, disse påstandene er faktisk falske. 5G forårsaker ikke koronavirus.
Det hindrer ikke enhetsprodusenter og tjenesteleverandører fra å hoppe på 5G-vognen. Samsungs nye Galaxy S10 og Galaxy Fold (telefonen som brettes ut til et nettbrett), for eksempel, er begge 5G-klare, sammen med modeller fra LG, Huawei, Motorola, ZTE og flere.
LG V50 ThinQ 5G er en av de første 5G-telefonene som er tilgjengelige.
5G tilbyr minst en tidobling av nettverksytelsen. Den siste store nettverksoppgraderingen var 4G, som debuterte i 2009 (året for Colorado ballong gutt-juks), med en topphastighet på omtrent 10 Mbps. Til sammenligning er 5G klar til å levere topphastigheter mellom 10 og 20 Gbps. Og nettverksforsinkelsen vil falle fra 30 ms til ca. 1 ms, ideelt for streaming av videospill, nettvideo og tingenes internett, som forventer 5G for å koble til sensorer, datamaskiner og andre enheter med ultralav ventetid.
En utvikling av bekymringer
Før vi tar opp 5G, er det verdt å påpeke at den siste helsefrykten om stråling ikke skjer i et vakuum (det er en fysikkvits der, uten tvil). Bekymringer om 5G er den siste gjentakelsen av flere tiår med overskrifter om farene ved elektromagnetisk stråling. Vi har sett kontroverser om alt fra helserisikoen ved Wi-Fi til smarte målere.
Elektromagnetisk overfølsomhet, for eksempel, er en hypotetisk sykdom der visse mennesker opplever svekkende symptomer i nærvær av stråling som mobiltelefoner og Wi-Fi – så ja, Michael McKeans bisarre oppførsel på «Better Call Saul» er en ekte ting. Men til tross for at folk har hevdet slike følsomheter i minst 30 år, har systematiske vitenskapelige oversikter funnet at «blindede» ofre kan ikke se når de er i nærvær av et elektromagnetisk feltog Verdens helseorganisasjon anbefaler nå psykologisk evaluering for mennesker som er så plaget.
På samme måte har flere tiår med studier ikke funnet noen sammenheng mellom mobiltelefoner og kreft som hjernesvulster, selv om det ikke har holdt kommuner som San Francisco fra å vedta lover krever at butikker viser strålingen som sendes ut av håndsett – noe som innebærer risiko i forbrukernes hode.
Hvor farlig er radiofrekvent stråling?
Grunnen til alle bekymringer om mobiltelefonnettverk er radiofrekvensstråling (RFR). RFR er alt som sendes ut i det elektromagnetiske spekteret, fra mikrobølger til røntgenstråler til radiobølger til lys fra skjermen eller lys fra solen. RFR er tydeligvis ikke farlig i seg selv, så problemet blir å oppdage under hvilke omstendigheter det kan være.
Forskere sier at det viktigste kriteriet for om en bestemt RFR er farlig er om den faller inn under kategorien ioniserende eller ikke-ioniserende stråling. Enkelt sagt, all stråling som er ikke-ioniserende er for svak til å bryte kjemiske bindinger. Det inkluderer ultrafiolett, synlig lys, infrarødt og alt med lavere frekvens, som radiobølger. Daglige teknologier som kraftledninger, FM-radio og Wi-Fi faller også inn i dette området. (Mikrobølger er det eneste unntaket: ikke-ioniserende, men i stand til å skade vev, de er nøyaktig og med vilje innstilt for å resonere med vannmolekyler.) Frekvenser over UV, som røntgenstråler og gammastråler, er ioniserende.
Dr. Steve Novella, assisterende professor i nevrologi ved Yale og redaktør for Vitenskapsbasert medisin, forstår at folk generelt blir bekymret for stråling. «Å bruke begrepet stråling er misvisende fordi folk tenker på atomvåpen – de tenker på ioniserende stråling som absolutt kan forårsake skade. Det kan drepe celler. Det kan forårsake DNA-mutasjoner.» Men siden ikke-ioniserende stråling ikke forårsaker DNA-skade eller vevsskader, sier Novella at de fleste bekymringene rundt mobiltelefon-RFR er feilplassert. «Det er ingen kjent mekanisme for at de fleste former for ikke-ioniserende stråling til og med har en biologisk effekt,» sier han.
Eller, med de mindre raffinerte, men mer viscerale ordene til forfatter C. Stuart Hardwick, «stråling er ikke magiske dødsføtter.»
Studier er ikke klare
Selvfølgelig, bare fordi det ikke er noen kjent mekanisme for at ikke-ioniserende stråling har en biologisk effekt, betyr det ikke at det er trygt eller at det ikke eksisterer noen effekt. Faktisk fortsetter forskere å utføre studier. En fersk studie ble utgitt av Nasjonalt toksikologiprogram (NTP), et byrå drevet av Department of Health and Human Services. I denne mye siterte studien om mobiltelefon radiofrekvensstrålingfant forskere at høy eksponering for 3G RFR førte til noen tilfeller av kreftsvulster i hjertet, hjernesvulster og svulster i binyrene til hannrotter.
Studiet er en god objektleksjon i hvor vanskelig det er å drive med naturvitenskap som dette. Som RealClearScience påpeker at antallet svulster som ble oppdaget var så lite at de statistisk sett kunne ha oppstått ved en tilfeldighet (noe som kan være mer sannsynlig siden de bare ble oppdaget hos mannlige forsøkspersoner). Dessuten var nivået og varigheten av RFR-eksponeringen langt over hva et faktisk menneske noen gang ville bli utsatt for, og faktisk levde de bestrålte testrottene lenger enn de ueksponerte kontrollrottene. Dr. Novella sier: «Erfarne forskere ser på en slik studie og sier at den egentlig ikke forteller oss noe.»
Dimensjoner opp 5Gs risikoer
Pågående studier til side, kommer 5G, og som nevnt er det bekymringer rundt denne nye teknologien.
En vanlig klage på 5G er at på grunn av den lavere effekten til 5G-sendere, vil det bli flere av dem. De Miljørettet helseforetak hevder at «5G vil kreve utbygging av bokstavelig talt hundretusenvis av nye trådløse antenner i nabolag, byer og tettsteder. En cellulær liten celle eller en annen sender vil bli plassert hvert andre til tiende hjem i henhold til estimater.»
Sier Dr. Novella, «Det de egentlig sier er at dosen kommer til å bli høyere. Teoretisk sett er dette et rimelig spørsmål å stille.» Men skeptikere advarer om at du ikke bør blande det å stille spørsmålet med bare å hevde at det er en risiko. Som Novella påpeker, «Vi snakker fortsatt om kraft og frekvens mindre enn lys. Du går ut i solen, og du er badet i elektromagnetisk stråling som er langt større enn disse 5G-celletårnene.»
Det er lett å finne påstander på nettet om at den høyere frekvensen av 5G alene utgjør en risiko. RadiationHealthRisks.com observerer at «1G, 2G, 3G og 4G bruker en frekvens på mellom 1 og 5 gigahertz. 5G bruker mellom 24 og 90 gigahertz frekvens,» og hevder deretter at «Innenfor RF-strålingsdelen av det elektromagnetiske spekteret, jo høyere frekvensen er, desto farligere er det for levende organismer.»
Men å påstå at den høyere frekvensen er farligere er nettopp det – en påstand, og det er lite reell vitenskap som står bak det. 5G forblir ikke-ioniserende i naturen.
FCC – ansvarlig for å lisensiere spekteret for offentlig bruk – veier også inn. Neil Derek Grace, en kommunikasjonsansvarlig ved FCC, sier: «For 5G-utstyr er signalene fra kommersielle trådløse sendere vanligvis langt under RF-eksponeringsgrensene på ethvert sted som er tilgjengelig for publikum.» FCC henvender seg til FDA for faktiske helserisikovurderinger, som tar en direkte, men lavmælt tilnærming til å adressere risikoene: «Vekten av vitenskapelig bevis har ikke knyttet mobiltelefoner til noen helseproblemer.»
I 2011 veide Verdens helseorganisasjon inn, og klassifiserte RF-stråling som et gruppe 2B-middel, som er definert som «Mulig kreftfremkallende for mennesker.» Også dette er nyansert. Novella sier, «du må se på alle de andre tingene de klassifiserer som et mulig kreftfremkallende stoff. De setter det i samme klasse som ting som koffein. Det er en så svak standard at det i grunnen ikke betyr noe. Det er som å si «alt forårsaker kreft.»
En del av problemet med WHO-erklæringen er at den er fokusert på fare, ikke risiko – en subtil distinksjon som ofte går tapt for ikke-vitenskapsmenn, ikke ulikt det strenge skillet mellom «presisjon» og «nøyaktighet». (Presisjon refererer til hvor tett gruppert dataene dine er; nøyaktighet refererer til hvor nær disse dataene er den virkelige verdien. Du kan ha et dusin feilkalibrerte termometre som alle forteller deg feil temperatur med en svært høy grad av presisjon.) Når WHO klassifiserer kaffe eller nikkel eller sylteagurk som mulig kreftfremkallende, og hevder fare uten hensyn til risiko i den virkelige verden. Forklarer Novella, «En ladd pistol er en fare fordi den teoretisk sett kan forårsake skade. Men hvis du låser den i en safe, er risikoen ubetydelig.»
Forskere vil fortsette å teste nye nettverk etter hvert som teknologien utvikler seg, for å sikre at teknologien vi bruker hver dag forblir trygg. Så sent som i februar kom den amerikanske senatoren Richard Blumenthal kritiserte FCC og FDA for utilstrekkelig forskning på potensielle risikoer ved 5G. Som NTP-studien viser, er forskning på strålingsrisiko vanskelig og ofte usikker, noe som betyr at det kan ta lang tid å gjøre reelle fremskritt.
Men foreløpig forteller alt vi vet om 5G-nettverk oss at det ikke er noen grunn til å være skremt. Tross alt er det mange teknologier vi bruker hver dag med en vesentlig høyere målbar risiko. Og som Dr. Novella sier: «Med 5G er faren lav – men ikke null – og den faktiske risikoen ser ut til å være null. Vi har ikke fanget noe signal i den virkelige verden.»