I motsetning til den utbredte e-postspamen fra slutten av 1990-tallet og tidlig 2000-tallet, kan Facebook-svindel være mer sofistikert og vanskeligere å identifisere. Disse svindlene opererer ofte i det skjulte og gjenbruker kjente metoder, samtidig som de utnytter tilliten til mange brukere.
Det er viktig å være oppmerksom og beskytte seg selv og sine nærmeste mot Facebook-svindel. Lær deg hva du skal se etter og ta dine forholdsregler.
Advarsel: Facebook-fisking
Fisking, eller «phishing», er en form for svindel hvor en svindler forsøker å utgi seg for å være en legitim tjeneste, for å lure deg til å avsløre sensitiv informasjon, som for eksempel innloggingsdetaljer. Selv om Facebook-fisking ligner på andre former for nettfisking, er det særlig viktig å være oppmerksom på denne varianten, da mange andre typer svindel på denne listen baserer seg på kompromitterte kontoer.
Den vanligste metoden for phishing er via e-post, der en svindler sender en melding som ber deg logge inn på kontoen din, tilbakestille passordet eller bekrefte kontoopplysninger. Hvis du klikker på en slik lenke, blir du ledet til en nettside som ser ut som Facebook, men som i virkeligheten er falsk. Du kan avdekke en slik svindel ved å sjekke nettleserens adressefelt. Hvis adressen er noe annet enn «facebook.com», er du i ferd med å bli svindlet.
Facebook sender sjeldent ut meldinger som ber brukere om å bekrefte kontoen sin. Med mindre du ikke har logget inn på flere år, trenger ikke Facebook-kontoen din noen form for handling fra din side for å være aktiv. Selv om du mistenker at en melding er ekte, bør du alltid besøke Facebook.com direkte i stedet for å følge en lenke i en e-post, for å være på den sikre siden.
Ettersom Facebook er et sosialt medium, har dine venners adferd en tendens til å påvirke din egen bruk av tjenesten. Hvis du ser at en venn eller et familiemedlem du stoler på har likt en side, delt et innlegg eller anbefalt en tjeneste, er det mindre sannsynlig at du stiller spørsmål ved det. Tilknytning til dine venner kan dermed fungere som en stilltiende godkjenning.
Med tilgang til Facebook-kontoen din, kan en svindler få tilgang til hele din venneliste. De kan se hvem du sender meldinger til og hvor ofte du gjør det, og til og med hva dere snakker om. Denne informasjonen kan brukes til å utføre svært målrettede svindler, eller til å spre svindel til hele din venneliste.
Billettsvindel ved arrangementer
Svindlere har begynt å bruke Facebooks arrangementssystem for å lure brukere til å betale overpris for billetter til arrangementer. Disse overprisede billettene kan i verste fall være falske, og hvis du skulle falle for svindelen, er det lite sannsynlig at du får pengene tilbake.
Svindleren starter med å opprette en arrangementsside for et show med begrenset antall billetter og stor etterspørsel, ofte show som allerede er utsolgt. Mange av disse svindlerne vil lage «selskaps»-sider med tilsynelatende legitime hendelser, som gjerne kun består av Facebook-arrangementer for lignende show.
Deretter blir arrangementet promotert på Facebook, noe som er svært rimelig for svindlerne. Mange brukere klikker gjerne på «Interessert» eller «Deltar» når innlegget dukker opp i nyhetsstrømmen, noe som gir arrangementet en følelse av legitimitet. Dessverre fører ikke billettkjøpslenkene til et offisielt billettutsalg.
I stedet vil svindlerne legge ut lenker til nettsteder for videresalg av billetter, som ofte opererer i en moralsk og juridisk gråsone. Slike nettsteder brukes gjerne av scalpers som kjøper store mengder billetter for så å selge dem videre til to, tre eller fire ganger prisen. Jo mer populære billettene er, jo større er fortjenesten. I mange tilfeller har selgerne ikke billetter å selge i det hele tatt.
Hvis du er heldig og mottar billetten, vil du ha betalt en skyhøy pris. Hvis billetten aldri kommer, vil de fleste videresalgsnettsteder vise til vilkårene og betingelsene som sier at de ikke er ansvarlige for selgere som ikke leverer varene. Avhengig av lokale lover, har du kanskje ikke særlig forbrukerbeskyttelse. Selv om du har det, er det ikke sikkert du har ressurser til å ta en juridisk kamp.
For å unngå denne typen svindel, bør du alltid kjøpe billetter fra anerkjente og legitime billettutsalg. Ikke stol blindt på eller klikk «Interessert» på arrangementer som dukker opp i nyhetsstrømmen din. Hvis du skal kjøpe billetter, bør du forlate Facebook og søke etter showet eller artisten direkte, slik at du kan finne offisielle lenker.
Uventet premie eller lotterisvindel
De fleste av oss ville ikke ha falt for et brev i posten som forteller oss at vi har vunnet et lotteri vi ikke husker å ha deltatt i. De fleste ville heller ikke ha blitt lurt av en e-post eller en tilfeldig melding på Facebook med samme budskap. Men hva om du mottok denne meldingen i kombinasjon med en melding fra en venn som forteller at de allerede har fått utbetalt sine gevinster?
Dette er en form for svindel som går ut på å lure deg til å betale et «forhåndsgebyr», også kjent som «den nigerianske prinsen» eller 419-svindel (etter paragraf 419 i den nigerianske straffeloven som omhandler svindel), men med en ny vri. Kompromitterte kontoer gir grobunn for denne typen svindel. En anbefaling fra en venn du stoler på, kan være nok til å vippe deg over. Disse vennene vil gjerne kommentere at de så navnet ditt på «vinnerlisten», noe du alltid bør se på som et faresignal.
Oh wow!! Fantastisk! Jeg vant Facebook-lotteriet, og jeg er ikke engang på Facebook! Jeg føler meg så heldig! Dette er sikkert ikke svindel… pic.twitter.com/nZCrFHqjvK
— Mr Benn (@therealmrbenn) 30. november 2019
Svindelen følger samme mønster som andre 419-svindler. Du vil bli fortalt at et «behandlingsgebyr» eller «administrasjonsgebyr» må betales for å overføre pengene til kontoen din. Noen ganger vil svindlere prøve å lure deg flere ganger ved å kreve «bøter» eller «transaksjonsgebyrer» relatert til beløpet. Merkelig nok vil disse gebyrene aldri bli trukket fra gevinstene dine.
Før du vet ordet av det, kan du ha brukt hundrevis eller tusenvis av kroner på svindelen. Løftet om en gevinst på for eksempel 150 000 kroner kan lett lokke mange til å bruke 1 500 kroner uten å tenke seg om. Du bør alltid stille spørsmål ved alle som ber deg om å betale penger for å motta en premie.
Falske gavekort og kuponger
Du har sannsynligvis sett svindel med gavekort eller rabattkuponger annonsert på nettet, men aldri tenkt på å klikke på dem. Men det kan være annerledes når de deles av en venn, en taktikk mange svindlere benytter seg av for å rekruttere flere ofre.
En venn deler et gratis gavekort eller en betydelig rabattkode til en stor butikk på Facebook. Av ren nysgjerrighet klikker du på den og blir bedt om å fylle ut et skjema for å motta koden din. På slutten av prosessen blir du bedt om å dele innlegget for å motta det du ble lovet. Problemet er at gavekortet eller rabatten aldri dukker opp.
Wegmans varsler kunder om Facebook-gavekortsvindel https://t.co/Z2TDF1Qgfe
— 13WHAM (@13WHAM) 12. juli 2019
Du tenker kanskje ikke mer over det, men du har allerede blitt lurt. Personlig informasjon, spesielt navn knyttet til adresser, fødselsdato og en gyldig e-postadresse, har verdi på nettet. Dine opplysninger kan bli solgt til spammere som vil bruke dem til markedsføringsformål. Du vil sannsynligvis motta flere telefonsamtaler og uønskede e-poster.
Noen ganger vil svindlere prøve en variant av svindelen ved å sende falske gavekort til en fysisk adresse. Når du «aktiverer» gavekortet ved å klikke på lenken som står på baksiden, blir informasjonen din innhentet og solgt videre, og gavekortet fungerer aldri.
Du bør være mistenksom overfor enhver konkurranse eller tilbud som ber deg om å dele innlegget for å delta eller kreve rabatt. Facebook og Twitter slo ned på denne type oppførsel for mange år siden, og det tolereres ikke lenger som en gyldig metode for å delta i konkurranser eller kreve rabatter.
Useriøse selgere på Facebook Marketplace
Facebook Marketplace, i tillegg til de mange kjøp/salg/bytte-gruppene på plattformen, kan være en fin måte å selge gamle eiendeler eller kjøpe brukte varer i ditt lokalmiljø. Men det finnes også et stort potensial for at ting kan gå galt på grunn av svindlere og useriøse aktører.
Du bør aldri kjøpe en vare på Facebook Marketplace som du ikke kan inspisere eller hente selv personlig. Facebook Marketplace er ikke eBay og har ingen kjøperbeskyttelse som beskytter deg mot selgere som ikke sender de varene du har kjøpt. I tillegg vil selgere ofte benytte seg av personlige betalingsfunksjoner beregnet for venner og familie på tjenester som PayPal, hvor det ikke er mulighet for å reversere betalingen.
Du kan også utsette deg for andre problemer, som å møte en selger privat for å gjennomføre en kontanttransaksjon og bli ranet. Hvis du møter noen personlig fra Facebook Marketplace, bør du gjøre det på et fornuftig, godt opplyst og offentlig sted. Ta med deg noen du stoler på, og hvis det du skal kjøpe høres for godt ut til å være sant, bør du stole på magefølelsen og ikke møte opp.
Facebook Marketplace brukes ofte til å selge tyvegods, spesielt elektronikk som nettbrett og sykler. Hvis du kjøper stjålne varer, og de spores tilbake til deg, vil du i verste fall miste varen og pengene du har betalt. Hvis myndighetene mistenker at du visste at varen var stjålet, kan du også bli siktet for heleri.
Romantikksvindel
Romantikksvindel er komplisert, men de har lurt mange. Ofte vil en svindler bruke et forhold for å få penger eller andre gjenstander fra offeret. Disse svindlene kan få katastrofale konsekvenser som går langt ut over økonomisk tap hvis de går for langt.
Du bør alltid være på vakt mot personer du møter på nettet, da det er vanskelig å bevise at de er de de utgir seg for å være. Selv telefonsamtaler og webkamera-samtaler kan virke ekte, selv om de i virkeligheten er villedende. Dessverre er det mange som lar seg lure av denne type svindel, som ikke kan eller vil se at de blir utnyttet.
Det viktigste faresignalet å se etter, er en romantisk interesse du har møtt på Facebook (eller andre steder på nettet) som ber om penger. Årsakene deres kan virke overbevisende, og de kan prøve å manipulere deg til å tro at de har et legitimt behov. De kan si at de mangler penger til husleien, at kjæledyret deres trenger en operasjon, eller at bilen deres trenger umiddelbar reparasjon.
Denne svindelen kan ta en alvorlig vending når svindleren vil ha mer enn bare penger. Den nylige saken med Sydney-kvinnen Maria Exposto viser hvor ille ting kan gå. Maria ble funnet med over 1 kg metamfetamin i en ryggsekk på flyplassen i Kuala Lumpur, da hun reiste hjem fra en tur hvor hun skulle møte en amerikansk soldat som identifiserte seg som «kaptein Daniel Smith».
Hennes antatte kjærlighetsinteresse møtte aldri opp, og i stedet hadde hun blitt kjent med en fremmed (svindleren) som hadde overtalt henne til å bære ryggsekken tilbake til Australia. Maria ble dømt av en malaysisk domstol for narkotikasmugling og dømt til døden i mai 2018. Det tok henne fem år i fengsel og 18 måneder på dødscelle før dommen hennes ble omgjort og hun ble løslatt.
Dette er en uvanlig vending for en romantikksvindel, men det er ikke første gang det har skjedd. I april 2011 ble newzealandske Sharon Armstrong tatt for å ha smuglet kokain fra Argentina, også fordi hun hadde blitt offer for en romantikksvindel.
Clickbait brukes til å spre skadelig programvare
Dette er den samme taktikken som brukes over hele nettet av villedende annonsører for å generere klikk. Du ser en annonse for en «sjokkerende video», en «utrolig forvandling» eller en annen oppsiktsvekkende tittel. Når du klikker på den, blir du vanligvis sendt gjennom noen få omdirigeringer før du ender opp på et nettsted som prøver å installere skadelig programvare på datamaskinen din.
På Facebook dukker disse lenkene ofte opp med jevne mellomrom, for eksempel når sosiale medier diskutere lansering av nye funksjoner. Noen av disse svindlene tilbyr å legge til funksjoner på kontoen din, som den sagnomsuste «misliker»-knappen, eller en mulighet til å se hvem som har besøkt profilen din. Hvis du er i tvil, bør et raskt nettsøk avsløre eventuelle legitime endringer, og du kan ignorere clickbait.
Selv om Facebook kan fjerne lenker eller legge til ansvarsfraskrivelser ved siden av villedende og falske historier, brukes forkortede URL-er og omdirigeringslenker i stor grad for å unngå oppdagelse. For din egen sikkerhet bør du unngå slikt spam-innhold helt og holdent.
Den gyldne regel
Mange svindler (men ikke alle) kan unngås hvis du følger en enkel regel: Hvis det virker for godt til å være sant, er det sannsynligvis det. For resten må du være på vakt og alltid stille spørsmål ved motivene til den som kontakter deg, enten det er et Facebook-arrangement, et sponset innlegg eller en uoppfordret melding.
Ettersom Facebook fortsetter å vokse og ha en større innvirkning på hvordan vi lever, vil disse svindlene (og mange nye) garantert forekomme oftere. Sosiale medier er ikke den eneste tjenesten som rammes av slike problemer, og svindel er utbredt på folkefinansieringsnettsteder og mange andre nettjenester.