I november 2014 trakk Taylor Swift hele sin diskografi fra Spotify, med begrunnelse om utilfredsstillende kompensasjon for artister. Flere andre musikere har også tatt lignende grep i protest mot det de oppfatter som urettferdige vilkår.
Selv om utfordringer knyttet til betaling er den mest omdiskuterte, er det flere aspekter ved musikkstrømmetjenester som skaper bekymring. Dette inkluderer redusert lydkvalitet og spørsmål knyttet til brukernes personvern.
På tross av disse problemstillingene, har strømmetjenester også initert en rekke positive forandringer. Disse forbedringene har ikke bare vært til fordel for artistene, men også for andre aktører i musikkbransjen, samt lytterne. La oss utforske disse i detalj.
1. Strømmetjenester har redusert omfanget av ulovlig fildeling
Den muligens mest positive effekten strømmeplattformer har hatt på musikkbransjen, er dens rolle i å redusere piratkopiering. Fra 1999 til slutten av 2000-tallet var piratkopiering et stort problem, i takt med fremveksten av digital musikk.
Gratis fildelingsplattformer som Napster oppnådde enorm popularitet, særlig blant ungdom. Disse nettstedene tillot brukere å dele og laste ned musikk ulovlig uten kostnad, noe som resulterte i en betydelig økning i piratkopiering.
Mange som tidligere ville ha kjøpt en CD, valgte nå å laste ned musikken gratis, noe som resulterte i et markant fall i inntektene.
Ifølge Recording Industry Association of America (RIAA) genererte den amerikanske musikkbransjen 14,6 milliarder dollar i salg i 1999. I 2009, etter et tiår, falt inntektene dramatisk til 6,3 milliarder dollar.
Spotify endret derimot spillet ved lanseringen i 2008. Den svenske tjenesten startet en kampanje for å oppmuntre folk til å betale for musikk igjen – men til en betydelig lavere pris enn før.
Etter hvert har andre tjenester som Apple Music, YouTube Music, Amazon Music og Tidal lansert og fulgt i Spotifys fotspor.
Med etableringen av mer prisgunstige strømmetjenester, har musikkelskere fått et større utvalg av lovlige plattformer for musikklytting. Denne økte tilgjengeligheten, kombinert med lavere kostnader, har ført til en betydelig reduksjon i piratkopiering, noe forskning bekrefter.
En studie publisert i American University International Law Review i 2019, konkluderte med at piratkopiering av musikk er på vei ned. Studien konkluderte også med at tilgangen til lovlig og rimelig strømming er hovedårsaken til denne nedgangen.
Denne reduksjonen i piratkopiering har endret bransjens økonomiske bane betraktelig, med musikkinntekter som nådde 15,9 milliarder dollar i 2022. En rapport fra RIAA viser at strømming stod for 84 prosent (13,3 milliarder dollar) av disse inntektene.
2. Strømming tilbyr lavere priser og økt tilgjengelighet
I CD-ens tidsalder føltes det eksklusivt å være eventyrlysten innen musikk, da album kunne koste opptil 20 dollar per stykk. Selv om Apple lanserte iTunes i 2001, ble ikke dette noe bedre ettersom hver sang kostet 1 dollar. Det betydde at man kunne ende opp med å bruke opptil 100 dollar i måneden på album og sanger man kanskje ikke likte.
Sammenlign dette med dagens trend, hvor strømmetjenester tilbyr tilgang til millioner av sanger til en betydelig lavere pris.
Den mest populære strømmetjenesten, Spotify, koster kun 10,99 dollar i måneden for premium-brukere. Til gjengjeld får man tilgang til over 80 millioner sanger og et stort utvalg av spillelister. Studenter kan i tillegg få Spotify Premium til en enda lavere pris (5,99 dollar/måned).
I dag er sanger og album så lett tilgjengelige at man kan høre på dem umiddelbart etter lansering. Og hvis man foretrekker klassikere, er det også mulig å få tilgang til komplette diskografier for artister som dateres tilbake til 1800-tallet.
3. Gjenopprettelse av kreditter for bidragsytere bak scenen
Bildekreditt: Arturia
Kreditter for bidragsytere bak scenen, ofte referert til som sangkreditter, anerkjenner alle som har bidratt til produksjonen av en sang eller et album. Dette inkluderer låtskrivere, produsenter, lydteknikere og andre.
I CD-ens tidsalder var dette vanlig praksis, da albumene hadde egne notater som listet opp alle disse fagfolkene. Denne tradisjonen forsvant imidlertid gradvis med overgangen til digital musikk.
Fildelingsplattformer som Napster og Limewire hadde ikke tilsvarende notater, da de manglet denne informasjonen eller rett og slett ikke prioriterte det. Dermed mistet mange ubesungne helter anerkjennelsen for sitt arbeid.
Strømmeplattformer har imidlertid reintrodusert muligheten for å liste opp sangkreditter, slik at disse bidragsyterne får den anerkjennelsen de fortjener. Spotify implementerte denne funksjonen i 2018, og ga dermed synlighet til enkelte bidragsytere. Tidal har tatt dette enda lenger, med detaljerte sangkreditter som inkluderer keyboardister, programmerere, mastering-teknikere og assistenter.
4. Artister har fått et bredere publikum
Før strømmetjenestene ble etablert, var mange artisters rekkevidde begrenset til spesifikke geografiske områder. Det fantes ikke globale plattformer for musikk, noe som resulterte i at kun et fåtall artister klarte å slå igjennom internasjonalt.
I dag har imidlertid strømmetjenester endret dette bildet, med lave abonnementspriser og global tilgjengelighet. Spotify, som er en av de ledende aktørene i bransjen, har over 550 millioner aktive månedlige brukere (MAU) og er tilgjengelig i 183 land. Andre strømmeplattformer har også hundrevis av millioner brukere spredt over hele verden.
Denne tilgjengeligheten betyr at musikkfans kan få tilgang til artister og deres musikk uansett hvor de befinner seg i verden. Strømmetallene reflekterer denne ubegrensede rekkevidden, da mange artister har sanger som har blitt strømmet milliarder av ganger.
5. Lyttere oppdager enkelt nye artister, musikk og sjangere
Musikkentusiaster lytter i dag til et bredere spekter av artister og sjangere enn i 2000-tallet og tidligere. Hovedårsaken til dette er at strømmeplattformene tilbyr tilgang til et stort utvalg av artister, sanger og sjangere.
Stort sett alle artister har sine diskografier tilgjengelig på de fleste store strømmeplattformer. Dette gjør det enkelt for musikkfans å oppdage nye talenter og utforske ulike musikkstiler.
For å hjelpe lytterne med å finne ny musikk, har strømmetjenestene ulike funksjoner som spillelister, topplister og sjangerseksjoner. For eksempel kan man oppdage nye sanger ved å bruke spillelister og stasjoner på Apple Music.
De som er nysgjerrige på ny musikk, kan eksperimentere med disse verktøyene for å forbedre spillelistene sine med nye låter. Dette kan også bidra til å utvikle en mer mangfoldig musikksmak.
6. Strømmetjenester forenkler karrierestarten for artister
Enkelt sagt har strømmetjenester gjort det enklere for nye artister å starte karrieren ved å gi dem tilgang til et stort, globalt publikum.
Som en ambisiøs artist i dag kan man starte sin karriere og oppnå suksess ved å laste opp musikken sin på SoundCloud, YouTube eller andre plattformer.
I 2015 lastet for eksempel den da ukjente rapperen Post Malone opp sangen «White Iverson» på sin SoundCloud-konto. Sangen fikk over én million avspillinger i løpet av den første måneden, og nådde senere nummer 14 på Billboard Hot 100-listen.
Post Malone ble raskt en viral sensasjon, og flere plateselskaper konkurrerte om å få ham under kontrakt. I dag er han en av verdens mest strømmede artister.
Andre artister som Billie Eilish, Lizzo, Kehlani og Lil Nas X har hatt lignende suksesshistorier, der SoundCloud har spilt en viktig rolle i lanseringen av deres karrierer.
I motsetning til dette hadde ikke artister i CD-ens tidsalder slike muligheter. De hadde betydelig mindre rekkevidde, og de fleste var avhengig av plateselskaper for å gi ut musikk og starte sin karriere. Dette overlot dem i stor grad til plateselskapenes markedsføringsstrategier.
Strømmetjenester har gjort sitt inntrykk, men det er rom for forbedring
Takket være tilgjengelighet og lave kostnader strømmer musikkentusiaster mer musikk enn noen gang, og de har mulighet til å oppdage nye lyder. Strømmetjenester har også vært til stor fordel for artister, ved å utvide deres publikum og gjøre det lettere for nykommere å starte sin karriere.
Likevel er det rom for forbedringer, spesielt når det kommer til kompensasjon for artister, da mange musikere fortsatt opplever at de får en urettferdig andel av inntektene for sitt arbeid.