I Windows operativsystemet er det standard at systemstasjonen tildeles bokstaven C:, mens andre lagringsenheter får tildelt andre bokstaver. Dette systemet er unikt, da operativsystemer som macOS og Linux ikke benytter seg av bokstaver på denne måten. Interessant nok har Windows mulighet for å få tilgang til stasjoner uten bokstaver, noe som reiser spørsmålet om hvorfor bokstavsystemet i det hele tatt eksisterer.
Opprinnelsen til Stasjonsbokstavene
Stasjonsbokstavene, som mange andre aspekter ved Windows – slik som bruken av skråstrek bakover i stedet for skråstrek forover, stammer fra MS-DOS-æraen, og faktisk enda litt lenger tilbake. Tradisjonen med å bruke C: for Windows-systemstasjonen har sin rot i at A: og B: var reservert for diskettstasjoner.
Systemet med stasjonsbokstaver ble adoptert fra det tidligere operativsystemet CP/M. Disse bokstavene fungerte som en metode for å identifisere og få tilgang til både logiske og fysiske lagringsenheter som inneholdt filer. For eksempel, for å åpne filen README.TXT på den andre diskettstasjonen, skrev man B:README.TXT.
Behovet for stasjonsbokstaver var tydelig i kommandolinjebruken. Uten disse bokstavene, hvordan skulle man raskt spesifisere filstier på forskjellige enheter? Dette systemet ble arvet av MS-DOS, og Microsoft har valgt å beholde det siden.
Selv om stasjonsbokstaver kanskje virker mindre essensielle nå som vi opererer med grafiske brukergrensesnitt og kan klikke på ikoner, er de fremdeles av betydning. Selv om du åpner filene dine gjennom grafiske verktøy, refererer programmene i bakgrunnen til filene ved hjelp av filbaner, og det er her stasjonsbokstavene kommer inn i bildet.
Unix-baserte Alternativer: Monteringspunkter
Det finnes alternative metoder for å håndtere tilgang til forskjellige partisjoner og lagringsenheter. Operativsystemer som macOS, Linux og andre Unix-varianter benytter seg av en annen tilnærming.
Istedenfor å bruke en bokstav, blir en enhet gjort tilgjengelig via en katalogbane i filsystemet. På Linux har eksterne lagringsenheter tradisjonelt blitt montert i mappen /mnt. Så, i stedet for å bruke D: for en DVD-stasjon, ville man kunne få tilgang til den via /mnt/dvd.
Denne metoden er basert på «roten» av filsystemet. Linux og macOS bruker ikke stasjonsbokstaver; i stedet har de en rotkatalog, representert ved /. Systemstasjonen er «montert» og tilgjengelig via /, i motsetning til C:. Andre stasjoner kan monteres i valgfrie mapper. Hvis man for eksempel ønsker å lagre hjemmekatalogen på en separat stasjon, kan denne monteres i /home, og innholdet vil da være tilgjengelig der.
Windows Kan Også Tilby Tilgang Uten Bokstaver
Dette reiser spørsmålet: Hvorfor kan man ikke montere stasjoner på denne måten i Windows, slik at de er tilgjengelige via valgfrie baner istedenfor bokstaver? Hvorfor er det ikke mulig å få tilgang til en USB-enhet via for eksempel C:/USB?
Faktisk er det mulig! Moderne versjoner av Windows gir muligheten for å montere lagringsenheter på en mappebane. Dette alternativet finnes i Diskbehandlingsverktøyet. Ved å høyreklikke på en partisjon, velge «Endre stasjonsbokstaver og -baner» og deretter «Legg til», kan du benytte deg av «Monter i følgende tomme NTFS-mappe» for å gjøre en lagringsenhet tilgjengelig via en mappebane, likt det som gjøres i Unix-baserte operativsystemer.
For å benytte denne metoden må stasjonen monteres på en mappebane i et NTFS-volum, som i seg selv må være montert på en stasjonsbokstav.
Dette betyr at selv om man skulle gå tom for stasjonsbokstaver fra A: til Å:, vil man fremdeles kunne montere flere lagringsenheter og få tilgang til dem i Windows. Man er altså ikke begrenset til kun 26 stasjoner i moderne versjoner av Windows.
I Diskbehandling kan man også endre hvilke stasjoner som bruker hvilke bokstaver. Det er derimot ikke mulig å endre C:-stasjonen til en annen bokstav. Å endre selv en bokstav som D: til E: kan føre til problemer. For eksempel vil en snarvei som peker til stasjon D: brytes dersom filene plutselig befinner seg på E:.
Hvorfor Beholder Windows Stasjonsbokstavene?
Hvis stasjonsbokstaver som C: er et gammelt levn og Windows i teorien kan operere uten dem, hvorfor benyttes de da fortsatt?
Årsaken er enkel: bakoverkompatibilitet. Tidligere versjoner av Windows måtte være kompatible med MS-DOS-programvare, og moderne versjoner av Windows må være kompatible med eldre Windows-programvare. Derfor har stasjonsbokstavene blitt videreført.
Selv med stasjonsbokstaver kan det oppstå komplikasjoner! Teknisk sett er det mulig å installere Windows slik at C: ikke er systemstasjonen. Man kan installere systemet på G:, med mappene G:/Windows, G:/Users og G:/Program Files. C: trenger ikke å være den primære stasjonen, og dette er offisielt støttet av Windows. Mange Windows-applikasjoner forutsetter imidlertid at systemet bruker C:, og avvik fra dette kan skape problemer. Og hvis Windows-applikasjoner ikke kan forholde seg til at man ikke bruker C: som systemstasjonsbokstav, tenk deg da problemene som oppstår dersom det ikke fantes stasjonsbokstaver i det hele tatt.
Du lurer kanskje på hvorfor Windows fortsetter å vise stasjonsbokstaver. File Explorer kunne ha skjult disse og istedenfor vist beskrivelser som «System Drive» eller «USB Flash Drive». Men File Explorer viser allerede enkle beskrivelser, og av og til er det nødvendig å kjenne til den faktiske stasjonsbokstaven. Mange applikasjoner viser også stier som D:/Folder/File.doc.
Microsoft kunne ha utviklet kompatibilitetsprogramvare for å omdirigere alle forespørsler om C: til en annen bane. Men istedenfor å kvitte seg med stasjonsbokstaver og bruke tid på å rette opp feil som ville oppstå som en konsekvens av dette, velger Microsoft å holde fast ved systemet med stasjonsbokstaver.