Frykten for å gå glipp av noe: En dybdegående titt på FOMO
FOMO, en forkortelse som opprinnelig dukket opp i internettets sfære, har funnet veien inn i akademiske studier innen psykologi, nyhetssendinger og er et velkjent begrep på mange studieveiledningskontorer rundt om i verden. Men hva er egentlig FOMO, hvor stammer dette begrepet fra, og hvordan brukes det i praksis?
Hva betyr egentlig FOMO?
FOMO står for «Fear Of Missing Out», eller frykten for å gå glipp av noe. Det beskriver en angst eller uro som oppstår når man frykter å gå glipp av en opplevelse eller mulighet. Denne følelsen er ofte forbundet med tanken om at andre – venner, familie eller kolleger – deltar i noe man selv går glipp av. Det handler om å føle at man ikke er «med» eller at man ikke henger med i svingene.
FOMO brukes ofte i forbindelse med sosiale situasjoner. For eksempel kan man oppleve FOMO dersom man ikke kan være med på en fest, en konsert eller annen sosial begivenhet sammen med vennene sine. Dette har ført til at FOMO ofte forbindes med ungdom og unge voksne, og ordet har blitt hyppig brukt i artikler om «millennials». Psykologer og markedsførere har også vist stor interesse for fenomenet.
Imidlertid er FOMO ikke begrenset til sosiale arrangementer. Det kan også referere til frykten for å miste profesjonelle eller «livs»-muligheter, som for eksempel å ta en utdanning, pensjonere seg, investere i aksjer eller få en forfremmelse. FOMO er ikke et fenomen som kun gjelder de unge, og det kan brukes til å beskrive «alvorlige» situasjoner som ikke er knyttet til det sosiale livet.
Opprinnelsen til begrepet
Interessant nok har vi ganske god oversikt over hvor FOMO oppsto. Begrepet ser ut til å ha dukket opp for første gang i en artikkel fra 2004 i studentavisen Harbus ved Harvard Business School, skrevet av en student ved navn Patrick McGinnis.
I denne artikkelen beskriver McGinnis to motstridende, men beslektede konsepter: FOMO og FOBO. Som nevnt tidligere, er FOMO frykten for å gå glipp av noe, og McGinnis brukte det i samme sosiale kontekst som vi gjør i dag. McGinnis introduserte også FOBO (fear of a better option), som beskriver en frykt for å binde seg til planer i tilfelle en bedre mulighet skulle dukke opp i siste liten.
I artikkelen konkluderer McGinnis med at FOMO og FOBO kan føre til en eksistensiell blindgate: FODA (fear of doing anything). Når folk er redde for å gå glipp av noe (FOMO) og samtidig er redde for å binde seg (FOBO), kan resultatet være sosial handlingslammelse.
En artikkel i Boston Magazine fra 2014, skrevet av Ben Schreckinger, antyder at disse forkortelsene oppsto på bakgrunn av begivenhetene på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet (9/11, dot-com-boblen, mobiltelefonens inntog). Begrepet ble imidlertid ikke allment akseptert før på 2010-tallet, da (ifølge psykologer) følelsen ble forsterket blant unge mennesker på grunn av sosiale medier og internettbruk.
Hvordan bruker man FOMO?
Spørsmålet «Hvordan bruker man FOMO?» handler ikke om en dypere eksistensiell utforskning, men snarere om semantikk. Hvordan bruker vi FOMO i en setning? Er det passende å bruke FOMO i samtaler med sjefen, eller vil internett-ungdom le av deg hvis du bruker begrepet?
La oss begynne med grammatikken. I motsetning til «LOL» er det ikke like intuitivt å plassere FOMO i en setning. Dette skyldes at FOMO har en viss grammatisk fleksibilitet. Du kan bruke det direkte som en erstatning for «frykt for å gå glipp av», eller du kan bruke FOMO som et substantiv, som om FOMO er en plageånd som tvinger deg til å føle angst eller uro. Du kan også bruke FOMO som et internett-begrep som bryter noen av de vanlige grammatiske reglene.
Her er noen eksempler som viser den grammatiske fleksibiliteten til FOMO:
| I stedet for «frykt for å gå glipp av»: | «Jeg er forkjølet, men den overveldende FOMO-en gjorde at jeg likevel dro på festen.» |
| «Hans FOMO var så sterk at han kjørte 300 mil for å dra på konserten.» | |
| Som et substantiv: | «FOMO gjorde at jeg likevel dro på festen selv om jeg er forkjølet.» |
| «Skyld på FOMO; det var derfor han kjørte hele veien for å dra på konserten.» | |
| Som et uformelt internettord: | «Jeg er forkjølet, men jeg dro på festen på grunn av FOMO.» |
| «Hvorfor kjørte han så langt for denne konserten? Fordi FOMO, selvsagt!» |
Nå som du vet hvordan du bruker FOMO i en setning, kan du begynne å tenke på når det er passende å bruke ordet. Du bør bare bruke FOMO for å beskrive situasjoner hvor noen føler angst for å gå glipp av en mulighet. Som tidligere nevnt, gjelder dette som oftest sosiale situasjoner (at du ikke kan være med på en fest), men du kan også bruke det for å beskrive alvorlige eller profesjonelle situasjoner (du og kollegene dine jobber ekstra for å søke om forfremmelse).
Og ikke vær redd for at ungdommen skal le av deg for å bruke ordet FOMO. Det er ikke et trendy ord eller et meme, men en moderne beskrivelse av en gammel følelse som er blitt forsterket av sosiale medier. Når det er sagt, vil sjefen din sannsynligvis synes du er barnslig dersom du bruker FOMO i en seriøs sammenheng, så det kan være lurt å unngå det.
Hvis du leser denne artikkelen på grunn av din egen FOMO som er indusert av internett, kan det være verdt å se nærmere på noen andre merkelige internett-ord. Ord som «TL;DR» og «Yeet» brukes ofte i sosiale medier og i nyhetsartikler, og ved å forstå betydningen av dem, kan du unngå å oppleve FOMO senere.