Den fremvoksende «gig-økonomien»: En oversikt
«Gig-økonomi» er et begrep som ofte dukker opp i nyhetsbildet og i samtaler. Det viser til en økning av engasjementer – eller «gigger» – som skiller seg fra tradisjonelle ansettelsesforhold. Tjenester som samkjøring, matlevering, hunde-lufting og frilansskriving er eksempler på denne typen arbeid.
En økonomi basert på uavhengige oppdrag
Gig-økonomien er i stor grad definert av veksten i selvstendig næringsdrivende og oppdragsbasert arbeid. Ifølge en Marist-undersøkelse utgjør oppdragsbasert arbeid omtrent en femtedel av alle jobber i USA, og anslagsvis halvparten av den amerikanske arbeidsstyrken vil kunne ta på seg oppdrag eller frilansarbeid i løpet av det neste tiåret.
Men hva kjennetegner en uavhengig oppdragstaker? Tenk på yrker som bygg, webdesign, frilansskriving eller Uber-kjøring. I disse tilfellene er arbeidstakerne ikke juridisk sett definert som «ansatte», men som selvstendige næringsdrivende som opererer under kontrakter.
For mange er veksten i engasjementsbasert arbeid ikke overraskende. Etter å ha brukt det siste tiåret på å komme oss etter en økonomisk nedgang, er arbeidsstyrken vår nå større enn for ti år siden. Og internett spiller en viktig rolle. Det har blitt svært enkelt å finne oppdragsbasert arbeid, spesielt kortsiktige engasjementer. Samtidig har den økende mengden digitalt innhold, som YouTube-videoer (eller denne artikkelen), skapt etterspørsel etter skribenter, kreative hoder, webdesignere og programmerere.
Internett har også hatt en innvirkning utover tradisjonelle felt som skriving og håndverk. Det strekker seg nå til lavinntektsjobber med lav terskel, som leveringstjenester og drosjekjøring.
Det er nettopp dette som definerer gig-økonomien: fremveksten av selskaper som Uber, Lyft, BiteSquad og Instacart som benytter seg av oppdragstakere for å transportere mennesker, levere mat og dagligvarer. Disse selskapene har revolusjonert lavinntektsarbeid, og det er nettopp derfor de er et så hyppig samtaleemne. De gir oss også et innblikk i hvordan gig-økonomien kan forme fremtidens arbeidsmarked, dersom andre bransjer også beveger seg mot en mer kontraktsbasert arbeidsmodell.
Gig-økonomien som sikkerhetsnett
Oppdragsbasert arbeid byr på visse fordeler. Du har muligheten til å være «din egen sjef», tilpasse arbeidet etter din egen timeplan, og bygge virksomhet basert på din kompetanse. Du kan til og med bruke engasjementsbasert arbeid som en ekstra inntektskilde i vanskelige tider eller mens du studerer.
Enkelte (men ikke alle) av disse fordelene gjelder også for oppdragsbaserte jobber i Uber og Instacart. Disse har bidratt til å utvide den amerikanske arbeidsstyrken og gi økonomisk trygghet for noen familier.
Oppdrag som Uber-kjøring passer godt for de som sliter med å finne tradisjonelle heltidsstillinger på grunn av manglende erfaring, lavere utdanningsnivå eller funksjonshemninger. De passer også godt for de som trenger en fleksibel deltidsjobb eller en midlertidig fulltidsjobb, da de gir deg muligheten til å arbeide så mye eller lite du selv ønsker.
Dette er hovedårsaken til at gig-økonomien er et så populært tema. Oppdragsbasert arbeid med lav inngangsbarriere er nyttig for lavinntektsfamilier, og det har bidratt til å utvide arbeidsstyrken på måter som tradisjonelle ansettelsesforhold ikke klarer.
Gig-økonomiens skyggesider
Selv om gig-økonomien er fordelaktig for mange, har den også blitt gjenstand for kritikk på grunn av sine svakheter.
Som nevnt tidligere, er den største fordelen med Uber, Lyft og Instacart at de tilbyr fleksible lavinntektsjobber med lav inngangsbarriere. Dette kan imidlertid også ses som en ulempe. Uavhengige oppdragstakere har ikke de samme rettighetene som fast ansatte. Dette betyr at 15,8 millioner amerikanere som arbeider fulltid i en «gig» ikke er sikret føderal minstelønn eller helseforsikring fra arbeidsgiveren. De må også dekke alle kostnadene knyttet til trygde- og helseforsikringsskatt. Lover som er ment å beskytte lavtlønte arbeidstakere gjelder kun for ansatte, ikke for de som teknisk sett «arbeider for seg selv», selv om arbeidet består av å kjøre for Uber.
Dette er ikke et problem når du arbeider i en bransje som bygg eller frilansskriving, der kompetansen du utvikler kan gi bedre muligheter og økonomisk sikkerhet. Men det er et stort problem dersom du arbeider fulltid i en lavinntektsjobb som Uber, uten mulighet for karriereutvikling. Det er forståelig at mange blir sittende fast i disse jobbene og over tid føler seg utnyttet.
Dette er ikke det eneste problemet folk har med gig-økonomien, men det er en vanlig klage som stadig får «gig-økonomi» til å dukke opp i nyhetene. Og det finnes ingen enkle løsninger. Moderne taxi- og leveringstjenester er avhengige av oppdragsbasert arbeid for å fungere, og mange er fornøyd med å arbeide innenfor dette systemet.
Oppsummert brukes begrepet «gig-økonomi» for å beskrive en generell økning i engasjementsbasert arbeid, med et særlig fokus på nye lavinntektsjobber som kjøring for Uber eller varehandling for Instacart. Disse nye jobbene (og gig-økonomien generelt) roses ofte for å fungere som et økonomisk sikkerhetsnett, men kritiseres også for å være utnyttende.