Stopp Ransomware! 7 typer & hvordan beskytte deg

Angrep med løsepengevirus, også kjent som ransomware, er en type cybertrussel som øker i omfang globalt. Disse angrepene rammer både privatpersoner, bedrifter og offentlige institusjoner.

Data og systemer kan bli tatt som gisler, noe som fører til en følelse av hjelpeløshet og frustrasjon.

Tenk deg at du oppdager at alle dine verdifulle filer, inkludert familiebilder, viktige dokumenter og kjære minner, er kryptert. Du mottar så et digitalt løsepengekrav, der det kreves betaling for at filene skal frigis.

Dette er en skremmende realitet som tusenvis av mennesker har opplevd. Som følge av slike løsepengeangrep har mange mistet store pengesummer, men også data, omdømme og mye mer.

Det er derfor essensielt å forsterke dine digitale forsvarsmekanismer. Å ta grep mot disse hensynsløse kriminelle er av største betydning.

For å beskytte seg effektivt, er det viktig å forstå hvordan disse cyberangrepene fungerer.

I denne artikkelen vil vi se nærmere på de vanligste typene løsepengevirus, samt viktige strategier og praksiser for å unngå å bli et offer for disse digitale fellene.

La oss starte!

Hva er et angrep med løsepengevirus?

Et angrep med løsepengevirus er en type nettangrep der en angriper får tilgang til systemene dine eller ressurser. Deretter krypteres viktige filer, og du blir låst ute fra dine egne data, som holdes som gisler.

Deretter følger kravet om betaling, ellers kan du vinke farvel til dine data.

Dette kan skje plutselig og sjokkerende, ofte via skadelige lenker, e-postvedlegg eller kompromitterte nettsider. Slike angrep rammer bredt, og påvirker både enkeltpersoner og bedrifter, og forårsaker kaos og tap av data. Forebygging er derfor nøkkelen.

Det finnes flere typer løsepengevirus:

• Krypterende løsepengevirus
• Skremmeprogramvare løsepengevirus
• Låsevirus (Locker ransomware)
• Løsepengevirus som angriper Master Boot Record (MBR)
• Mobil løsepengevirus
• Ransomware-as-a-Service (RaaS)
• Petya løsepengevirus

Vi vil se nærmere på disse i detalj senere i artikkelen.

Den økende trusselen fra angrep med løsepengevirus

Det er viktig å forstå de økende farene ved løsepengeangrep, gitt at de blir mer utbredt og har potensial til å føre til alvorlige konsekvenser. Cyberkriminelle utvikler stadig sin taktikk og utvider sine mål, fra enkeltpersoner til store bedrifter og organisasjoner.

Ifølge Statista har omtrent 70 % av organisasjonene globalt opplevd en form for løsepengeangrep.

Angrep med løsepengevirus kan ha katastrofale følger, føre til tap av data, økonomiske tap og forstyrrelser i den daglige driften. Slike angrep utnytter ofte sårbarheter i systemene og spres via e-postvedlegg eller ondsinnede nettsider.

Viktigheten av å forstå angrep med løsepengevirus

Å forstå angrep med løsepengevirus er avgjørende for din digitale sikkerhet. Her er fire grunner:

Forebygging

Kunnskap om hvordan løsepengevirus fungerer, gjør det mulig å ta forebyggende grep. Du kan identifisere mistenkelige e-poster, lenker eller vedlegg, og dermed unngå å bli et offer.

Beskyttelse

Ved å være oppdatert om hva som skjer i den digitale angrepsverdenen, kan du iverksette effektive tiltak for å beskytte dine personlige og sensitive data. Du vil for eksempel vite at det er viktig å ta regelmessige sikkerhetskopier, slik at du kan gjenopprette data selv om et angrep skulle skje.

Forretningsmessig påvirkning

For bedrifter kan løsepengevirus føre til driftsstans og økonomiske tap. En forståelse av disse angrepene gjør det mulig å etablere og implementere sterke cybersikkerhetsstrategier, noe som sikrer beskyttelse av bedriftens data og omdømme.

Respons

Skulle du bli utsatt for et angrep, gir kunnskap om løsepengevirus deg et fortrinn. Du kan reagere raskt, rapportere hendelsen til myndighetene og ta stilling til om du skal betale løsepengene eller ikke.

Hvordan fungerer angrep med løsepengevirus?

Angrep med løsepengevirus starter som oftest med skadelig programvare, som ofte er skjult i tilsynelatende ufarlige e-poster eller nedlastinger. Når programvaren er aktivert, låser den filene dine, og gjør dem utilgjengelige.

Bildekilde: ExtraHop

Deretter vil du motta et krav om løsepenger, ofte i kryptovaluta, i bytte mot en dekrypteringsnøkkel som gir deg tilgang til dine data igjen.

Løsepengevirus utnytter sårbarheter i systemets programvare, eller dine egne handlinger, som for eksempel å klikke på mistenkelige lenker. Det har evnen til å spre seg raskt i nettverk og påvirker ikke bare enkeltpersoner, men også bedrifter og institusjoner.

Angrep med løsepengevirus finnes i ulike former, hver med sine egne metoder og taktikker for å holde dine data som gisler.

Her er de vanligste typene ransomware-angrep, med eksempler, samt metoder for forebygging og respons.

Krypterende løsepengevirus

Dette er en type skadelig programvare som bruker kryptering for å låse filene dine.

Angrepene starter når du ubevisst laster ned infiserte vedlegg eller besøker kompromitterte nettsider. Krypteringsprosessen gjør filene dine uleselige til løsepengene er betalt.

Dette er en slags gisselsituasjon for dine digitale eiendeler. Det er som en digital lås som cyberkriminelle setter på filene dine. Den trenger seg inn i enheten din og krypterer viktige dokumenter, bilder og data. Du kan ikke lenger åpne eller bruke dem. De krever betaling for å gi deg nøkkelen som låser opp filene.

Eksempler på krypterende løsepengevirus

• WannaCry: Dette angrepet rammet tusenvis av datamaskiner i 2017 og utnyttet en svakhet i Windows.
• CryptoLocker: Dette var et av de første store løsepengeangrepene, som dukket opp i 2013 og rettet seg mot Windows-brukere.

Forebygging

• Hold operativsystemet og programvaren oppdatert for å tette eventuelle sårbarheter.
• Vær forsiktig og unngå å åpne e-postvedlegg eller klikke på lenker fra ukjente kilder.
• Ta regelmessige sikkerhetskopier av viktige filer på en ekstern lagringsenhet som ikke er koblet til nettverket.

Respons

• Isoler det infiserte systemet ved å koble det fra nettverket for å hindre at løsepengeviruset sprer seg.
• Unngå å betale løsepenger, da det ikke finnes noen garanti for at du får tilbake filene dine, og betaling oppmuntrer til flere angrep.
• Meld fra til politiet og kontakt eksperter innen cybersikkerhet.

Skremmeprogramvare løsepengevirus

Dette er villedende programvare som får deg til å tro at datamaskinen din er infisert med virus eller andre trusler. Målet er å skremme deg til å betale for å fjerne de angivelige truslene.

Denne type løsepengevirus spiller på frykt. Den presenterer falske alarmer og skremmende meldinger på skjermen din, slik at du tror at enheten din er under angrep. Men alt er falskt.

Angriperen ønsker at du skal betale for å fjerne disse oppdiktede truslene. Ikke la deg skremme. Sørg for å holde programvaren oppdatert og bruk pålitelige sikkerhetsverktøy for å beskytte deg.

Eksempler på skremmeprogramvare løsepengevirus

• FakeAV: FakeAV viser falske antivirusadvarsler og ber deg betale for en løsning.
• WinFixer: Viser falske systemfeil og tilbyr å fikse dem mot betaling.

Forebygging

• Hold deg informert om vanlige skremmetaktikker, og stol ikke på plutselige, alarmerende popup-vinduer.
• Bruk kun legitime programvarer som er lastet ned fra offisielle kilder, for å unngå ondsinnede nedlastinger.
• Installer pålitelig og kraftig antivirusprogramvare for å oppdage og blokkere skremmeprogramvare.

Respons

• Ignorer meldingene fra skremmeprogramvaren og unngå å betale.
• Lukk nettleseren eller applikasjonen hvis en popup fra skremmeprogramvare dukker opp.
• Skanne systemet ditt: Gjør en grundig systemsøk med jevne mellomrom ved hjelp av antivirusprogramvaren.

Låsevirus (Locker Ransomware)

Dette er en form for ondsinnet programvare som effektivt blokkerer tilgangen til hele datamaskinen eller enheten din, og gjør den utilgjengelig til du har betalt løsepengene.

Med denne typen løsepengevirus blir du «låst ute» fra enheten din. Den tar kontroll over den, og gjør alt utilgjengelig – filene, appene, alt. Du blir bedt om å betale for å få tilgang igjen.

Eksempler på låsevirus

• Løsepengevirus med polititema: Utgir seg for å være politi, anklager deg for ulovlig aktivitet og krever betaling.
• Winlocker: Låser datamaskinens operativsystem og hindrer deg i å få tilgang til noe.

Forebygging

• Bruk komplekse og sterke passord for å gjøre det vanskeligere for angripere å få uautorisert tilgang.
• Sørg for at operativsystemet og programvaren oppdateres jevnlig for å tette eventuelle sårbarheter.
• Ta jevnlig sikkerhetskopier av viktige filer på en ekstern lagringsenhet som ikke er koblet til nettverket.
• Bruk pålitelige sikkerhetsverktøy for å hindre at disse digitale hengelåsene tar kontroll.

Respons

• Unngå å betale, siden det ikke finnes noen garanti for at du får tilgang igjen.
• Start datamaskinen på nytt i sikker modus for å fjerne løsepengeviruset.
• Bruk antivirusprogramvare for å skanne og fjerne løsepengeviruset.

Løsepengevirus som angriper Master Boot Record (MBR)

Denne typen løsepengevirus angriper Master Boot Record (MBR) på datamaskinens harddisk. Det hindrer systemet ditt i å starte opp før du betaler løsepengene.

Det trenger dypt inn i datamaskinen din og angriper en viktig del som starter systemet. Når du er infisert, vil ikke datamaskinen engang starte. Petya og NotPetya er eksempler på denne typen virus.

Eksempler på MBR løsepengevirus

• Petya/NotPetya: Dette viruset forkledde seg som løsepengevirus, men målet var å forårsake kaos ved å ødelegge data.
• GoldenEye/Petya/NotPetya: Angriper en infisert MBR og krever betaling for dekryptering.

Forebygging

• Installer pålitelig antivirus- og anti-malware-programvare.
• Ta jevnlig sikkerhetskopier av viktig data på en ekstern harddisk eller i skyen.
• Aktiver sikker oppstart i systemets BIOS for å hindre uautoriserte endringer i MBR.

Respons

• Unngå å betale løsepengene.
• Søk hjelp fra eksperter innen cybersikkerhet for å gjenopprette og fjerne løsepengeviruset.
• I alvorlige tilfeller kan det hende du må installere operativsystemet på nytt.

Mobil løsepengevirus

Mobil løsepengevirus er skadelig programvare som angriper smarttelefoner eller nettbrett, krypterer dataene dine og krever betaling for å låse dem opp.

Det er som en digital kapring av enheten din. Når viruset har kommet seg inn, låser det skjermen eller krypterer filene dine. De krever betaling for å reparere skaden. For å beskytte deg, må du holde deg oppdatert og unngå å klikke på mistenkelige lenker. Ikke la disse angriperne holde mobilen din som gissel.

Eksempler på mobil løsepengevirus

• Simplocker: Angriper Android-enheter, krypterer filer og krever løsepenger.
• Lader: Låser enheten din og krever betaling for å låse den opp.

Forebygging

• For å forhindre skadelig programvare, bør du bare laste ned apper fra autoriserte, pålitelige appbutikker.
• Hold enhetens operativsystem og apper oppdatert for å rette opp sårbarheter.
• Vær forsiktig med å gi apper tillatelser som virker unødvendige.

Respons

• Koble fra internett og fjern eventuelle mistenkelige apper.
• Kontakt eksperter innen cybersikkerhet for råd om datagjenoppretting.
• I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å tilbakestille enheten til fabrikkinnstillingene.

Ransomware-as-a-Service (RaaS)

RaaS er en farlig praksis der cyberkriminelle leier ut en form for løsepengevirus til andre angripere.

Det er som en kriminell markedsplass. Cyberkriminelle utvikler løsepengevirus, og leier det ut som en tjeneste til andre. Hvem som helst kan leie det, uten å være en hacker. Man betaler bare, og bruker det.

Dette gjør at trusselen sprer seg raskere. Denne kriminelle tjenesten gjør at løsepengevirus blir tilgjengelig for alle, noe som gjør det enda viktigere å beskytte seg. Vær på vakt mot nettfisking (phishing) og ha et godt sikkerhetsnivå.

Eksempler på Ransomware-as-a-Service

• Cerber: En beryktet RaaS-plattform som tillot brukere å distribuere Cerber løsepengevirus.
• Tox: Gjør det mulig for enkeltpersoner å utføre tilpassede løsepengeangrep uten avanserte tekniske ferdigheter.

Forebygging

• Bruk robust cybersikkerhetsprogramvare for å blokkere løsepengevirus før det slår til.
• Ta jevnlig sikkerhetskopier av dataene dine til en ekstern kilde for å ha tilgang til dem.
• Lær deg selv og teamet ditt om risikoen ved løsepengevirus og om trygge praksiser på nettet.

Respons

• Koble umiddelbart fra nettverket for å hindre videre spredning.
• Bruk pålitelig antivirusprogramvare for å identifisere og fjerne løsepengeviruset.
• Gjenopprett dataene dine fra sikkerhetskopier, hvis mulig.

Petya løsepengevirus

Petya er skadelig programvare som infiserer datamaskiner, gjør filene dine utilgjengelige ved å kryptere dem og krever betaling for å dekryptere dem.

Dersom du ikke betaler kan dette føre til at filene dine forblir utilgjengelige eller at dataene dine blir brukt mot deg. Petya spres via e-postvedlegg eller kompromitterte nettsider. For å beskytte deg mot det, bør du unngå å klikke på mistenkelige lenker.

Eksempler på Petya løsepengevirus

• Petya/NotPetya: Spredte seg raskt i 2017 og forårsaket store problemer for bedrifter over hele verden.
• GoldenEye/Petya/NotPetya: Denne Petya-varianten krypterte filer og krevde løsepenger for å frigi dem.

Forebygging

• Sørg for å holde operativsystemet og applikasjonene konsekvent oppdatert.
• Unngå å åpne vedlegg eller klikke på lenker fra ukjente kilder.
• Lag jevnlige sikkerhetskopier av dataene dine til en ekstern lagringsenhet som ikke er koblet til nettverket ditt.

Respons

• Unngå å betale løsepengene, siden det ikke finnes noen garanti for at filene vil gjenopprettes.
• Isoler den infiserte enheten fra nettverket for å hindre ytterligere spredning.
• Kontakt eksperter innen cybersikkerhet for råd om gjenoppretting og fjerning av viruset.

Vanlige mål for angrep med løsepengevirus

Her er fem vanlige mål for angrep med løsepengevirus som du bør være oppmerksom på:

• Privatpersoner: Cyberkriminelle retter seg mot privatpersoner ved hjelp av nettfisking (phishing) eller ondsinnede nedlastninger for å kryptere personlige filer.
• Bedrifter: Små og store bedrifter er ofte mål på grunn av potensielle økonomiske gevinster. Angripere kan forstyrre driften eller stjele sensitive data.
• Sykehus og helseinstitusjoner: Løsepengevirus kan lamme helsesystemer, påvirke pasientbehandlingen og kreve løsepenger for å gjenopprette data.
• Utdanningsinstitusjoner: Skoler og universiteter har verdifull data og har ofte sårbarheter, noe som gjør dem til attraktive mål.
• Offentlige etater: Angripere kan utnytte offentlige systemer, potensielt kompromittere sensitiv informasjon og forstyrre tjenestene.

Ofte stilte spørsmål

Hva er de vanligste tegnene på en infeksjon med løsepengevirus?

Svar: Vanlige tegn på infeksjon er plutselig kryptering av filer, løsepengekrav og låst dataskjerm. Hvis du oppdager disse tegnene, må du koble fra internett, unngå å betale løsepenger og søke profesjonell hjelp.

Hvordan kan jeg beskytte datamaskinen og dataene mine mot løsepengeangrep?

Svar: For å beskytte datamaskinen og dataene dine mot løsepengeangrep, må du ta jevnlige sikkerhetskopier av filene dine, sørge for at programvaren er oppdatert, og være forsiktig med e-postvedlegg og lenker. Installer pålitelig antivirusprogramvare, bruk sterke passord og les deg opp om trusler på nettet.

Kan politiet spore opp angripere som bruker løsepengevirus?

Svar: Ja, politiet kan spore opp angripere som bruker løsepengevirus. De samarbeider med eksperter på cybersikkerhet og bruker digitale undersøkelser for å finne ut hvor angrepene kommer fra. Det er imidlertid ikke alltid lett, siden angriperne bruker anonymiseringsverktøy og kryptovaluta, noe som gjør sporingen mer utfordrende.

Bør jeg betale løsepengene hvis dataene mine er kryptert?

Svar: Det anbefales å unngå å betale løsepenger, siden det ikke finnes noen garanti for at dataene gjenopprettes, og det kan oppmuntre til nye angrep. Vurder andre alternativer, som å gjenopprette data fra sikkerhetskopier eller søke profesjonell hjelp for å fjerne løsepengeviruset og gjenopprette filene dine.

Konklusjon

Det er viktig å forstå løsepengevirus og den potensielle risikoen de utgjør for din digitale sikkerhet. Ved å være informert om de ulike typene løsepengevirus og deres metoder og mål, er du bedre rustet til å ta forebyggende grep.

Skulle du bli utsatt for et angrep, må du huske å ikke betale løsepenger, isolere den infiserte enheten og søke profesjonell hjelp.

For å redusere risikoen for å bli et offer for løsepengevirus og for å beskytte viktig data og enheter, er det avgjørende å følge de anbefalte rådene. Ved å være årvåken og proaktiv, kan du effektivt beskytte dine digitale omgivelser mot stadig utviklende trusler.

Du kan også utforske verktøy for simulering av cyberangrep for å forbedre sikkerheten.