Vi lever i en tid preget av omveltninger, hvor tradisjonelle forretningsmodeller blir utfordret. Og kanskje med god grunn? De siste årenes trender og utvikling innen næringslivet har gjort det nødvendig å tenke nytt rundt etablerte måter å drive virksomhet på.
Banker og fintech-selskaper har spilt en sentral rolle i utviklingen av blokkjedeteknologi. Samtidig har mange tradisjonelle virksomheter søkt etter nye teknologiske løsninger for å kunne overleve i den digitale æraen.
Den pågående digitale transformasjonen har gjort det mulig for brukere å dra nytte av blokkjeden, en ledende teknologi som skaper forstyrrelser i markedet. Dette har åpnet for at virksomheter kan effektivisere sine prosesser, ta strategiske beslutninger og implementere nye forretningsmodeller.
Lurer du på hva som er så spesielt med blokkjeden og om distribuert ledger-teknologi (DLT) har noe potensial? Da har du kommet rett! I denne artikkelen skal vi utforske potensialet og fordelene med blokkjeden, dens innvirkning på forretningsmodeller, og se på eksempler på bedrifter som eksperimenterer med blokkjede-baserte forretningsmodeller.
Blokkjede sin omveltende kraft i næringslivet
Blokkjeden har skapt store forandringer i mange bransjer og endret måten bedrifter innoverer, opererer og kommuniserer med sine kunder. Blokkjedebaserte forretningsmodeller har bidratt til at bedrifter endrer sine strategier og finner nye måter å navigere i en digital verden.
Blokkjedebaserte forretningsmodeller skiller seg fra tradisjonelle virksomheter ved å ta i bruk de tre grunnleggende egenskapene til DLT:
Desentralisering: Data og transaksjonsregistreringer lagres i en blokkjede og deles av hele nettverket, slik at ingen enkelt enhet har full kontroll over informasjonen.
Uforanderlighet: Data som er lagret i blokkjeden kan ikke endres, takket være kryptografi som sikrer et svært høyt nivå av sikkerhet.
Åpenhet: Blokkjedens evne til å skjule en brukers identitet gjennom avansert kryptografi, der en offentlig adresse representerer dem, er uten sidestykke. Selv om brukerens identitet forblir skjult, er alle transaksjoner som utføres med den offentlige adressen transparente for alle i nettverket.
Blokkjedenes tre lag
Blokkjeden kombinerer kryptografiske algoritmer, asymmetriske nøkkelalgoritmer og hashfunksjoner. Teknologien består av flere lag, nemlig maskinvareinfrastrukturlaget, datalaget, nettverkslaget, konsensuslaget og applikasjonslaget. La oss se nærmere på disse:
#1. Lag 0
Lag 0 refererer til den grunnleggende fasen av blokkjeden, som muliggjør funksjoner som Bitcoin, Ethereum og andre. Det er lag 0 som gir blokkjedens underliggende infrastruktur og muliggjør samhandling mellom de ulike lagene.
#2. Lag 1
Blokkjedens lag 1 er en videreføring av lag 0, der nettverkets funksjonalitet opprettholdes. Dette laget kalles også implementeringslaget. Her oppstår utfordringer som skalerbarhet, og endringer i protokollen på lag 0 påvirker lag 1 direkte. Bitcoin, Ethereum, Ripple og Cardano er eksempler på lag 1-blokkjeder.
#3. Lag 2
Lag 2 refererer til skaleringsløsninger der spesifikke plattformer samhandler med tredjeparter for å fjerne begrensninger og utfordringer som oppstår på lag 1. Lag 2-løsninger er for tiden blant de mest populære metodene for å løse problemer som stammer fra konsensusmekanismen Proof of Work (PoW).
#4. Lag 3
Lag 3 i blokkjeden er også kjent som applikasjonslaget. Her finner man desentraliserte applikasjoner (DApps) og andre protokoller som støtter ulike apper. Blokkjedeprotokollen på lag 3 kan deles inn i to underlag: applikasjon og utførelse.
Utviklingen av blokkjede-forretningsmodeller skjedde på lag 3, og suksessen er avhengig av teknologiens økende skalerbarhet som fører til økt transaksjonsvolum og flere noder i ulike nettverk. Forbedret skalerbarhet gjør det mulig for blokkjeder å håndtere trilemmaet mellom sikkerhet, skalerbarhet og desentralisering for å skape raskere og sikrere nettverk, noe som igjen gjør blokkjedebaserte virksomheter levedyktige.
Den tradisjonelle forretningsmodellen
En forretningsmodell er i utgangspunktet en plan eller strategi et selskap bruker for å lykkes med å selge en tjeneste eller et produkt og tjene penger, basert på det definerte markedet. Den tradisjonelle forretningsmodellen er sentralisert og omfatter eiere eller aksjonærer, et selskap, dets ansatte og forbrukere.
I denne modellen tilbyr virksomheten varer eller tjenester og tjener fortjeneste på dette. Når produktene er klare for salg, forventer de at forbrukerne skal kjøpe dem til en bestemt pris. Prisen er satt for å dekke kostnader som lønn og andre utgifter knyttet til levering av varer eller tjenester. Selskaper som opererer etter denne modellen benytter seg av sentraliserte systemer, som kan variere fra bransje til bransje, men som inkluderer produsenter, distributører, forhandlere og franchisetakere.
Blokkjedeforretningsmodellen
En blokkjede-forretningsmodell baserer seg på de tre hovedegenskapene til blokkjedeteknologi: desentralisering, uforanderlighet og åpenhet. Forretningsaktivitetene er hovedsakelig basert på peer-to-peer-transaksjoner i et sikkert og pålitelig nettverk.
Konseptet desentralisering endrer fullstendig måten virksomheter drives på. Faktorer som fortjeneste, transaksjonsflyt og organisering er utformet annerledes for å bidra til å forbedre fordelene for både virksomheter og sluttbrukere.
Modellen introduserer desentraliserte applikasjoner (DApps) som kan utføre peer-to-peer-transaksjoner direkte, uten sentrale myndigheter eller mellommenn.
Med DApps i modellen blir behovet for ansatte og aksjonærer redusert. Forretningsmodellen blir lukrativ fordi brukere ender opp med å bli eiere og arbeidere, selv om blokkjeden i stor grad endrer deres innvirkning og roller. Fjerning av mellommenn reduserer tiden og kostnadene knyttet til tredjeparter, noe som styrker økosystemet og øker fortjenesten for investorer samtidig som prisene for forbrukerne reduseres.
Selskaper som benytter seg av denne modellen tjener penger ved å beholde en del av tokens for seg selv. I begynnelsen brukte selskapene Initial Coin Offerings (ICOs), som var et populært begrep rundt 2017. Gründerne setter en forhåndsbestemt verdi på tokens og selger dem til interesserte investorer. Tidlige brukere av denne typen crowdfunding har som regel en bedre sjanse til å tjene penger, forutsatt at prosjektene blir en realitet.
Typer av blokkjede-forretningsmodeller
Det geniale med blokkjedens universelle teknologi er at selv om banker og fintech-organisasjoner var de første som tok den i bruk, kan den anvendes på mange forskjellige felt og introduseres for ulike målgrupper. Dette forklarer den kontinuerlige utviklingen av applikasjoner og nye forretningsmodeller.
Når blokkjedeteknologi implementeres i ulike forretningsmodeller, tar den desentraliserte strukturen tak i kjernefunksjoner som forretningsdrift, datalagring, fortjeneste og forretningsvekst. Blokkjeden sikrer at sluttbrukerne kan dra nytte av sikker og transparent peer-to-peer-kommunikasjon, databehandling og transaksjoner. I tillegg avslører den potensielle forsøk på cyberkriminalitet før de kan gjennomføres, noe som gjør blokkjeden til et verktøy som gir de høyeste standardene for cybersikkerhet.
Nedenfor ser vi på noen av de mest vanlige blokkjede-forretningsmodellene og noen av deres praktiske anvendelser:
#1. P2P-blokkjede-forretningsmodell
P2P-blokkjede-forretningsmodellen refererer til virksomheter som drives etter peer-to-peer-modellen, som gir sluttbrukere mulighet til å samhandle direkte med hverandre. P2P-modellen er et grunnleggende prinsipp for nesten alle blokkjede-baserte virksomheter, og de er tokenisert på ulike måter, inkludert gjennom transaksjonsgebyrer, tokens og BaaS.
Systemet er en hybrid mellom Business-to-Consumer (B2C) og Business-to-Business (B2B) modeller. Modellen gjør det mulig for bedrifter å konkurrere med hverandre ved å bruke blokkjedeprotokoller for å forhandle mellom DApp-eiere og forbrukere ved hjelp av smarte kontrakter. Modellen introduserer deleierskap som en erstatning for betaling når en person kjøper tilbake en vare de tidligere har solgt, men som de ikke kan bruke av en gitt årsak. Interplanetary File System (IPFS) og Filecoin er ledende plattformer for denne modellen.
#2. Blockchain as a Service Business Model (BaaS)
Blockchain as a Service (BaaS) forretningsmodellen tilbyr avanserte cybersikkerhetstjenester mot en månedlig avgift. Brukere kan bygge, administrere og hoste sine egne blokkjede-apper uten å opprette noder. Blokkjede-brukere kan dra nytte av et sikkert arbeidsmiljø ved å betale en månedlig abonnement for å få tilgang til teknisk støtte og hyppige oppdateringer ved hjelp av høy grad av desentralisering og kryptering.
Ledende eksempler på BaaS inkluderer R3, et prosjekt som integrerer bankinstitusjoner med Corda, Microsofts partnerskap med ConsenSys og PayStand, for å nevne noen. Siden det er en stor utfordring for mange virksomheter å implementere sine egne blokkjeder, tar BaaS-plattformer seg av den vanskelige oppgaven med å administrere ressursallokering, båndbredde og cybersikkerhet.
#3. Token-økonomi – Utility Token forretningsmodell
Forretningsmodellen for utility token skaper en token-basert økonomi som gjør det mulig for tjenesteleverandører å tilby bedre tjenester til sine kunder. De oppnår dette ved å bruke blokkjede-verktøy-tokens som gir klientene mulighet til å dra nytte av inntektsdeling eller bonuser fra peer-to-peer-transaksjonsbaserte betalinger.
Systemet forenkler inntektsgenerering ved å introdusere apper som muliggjør smarte kontrakter i transaksjoner ved hjelp av tilpassede programvare-drevne programmer som er tilgjengelige i desentraliserte nettlesere. Modellen bruker et smart kontraktsystem for å dele inntekter mellom kunder og leverandører.
Selskaper som benytter seg av denne modellen, også kjent som Tokenomics, har flere utility tokens, mens de slipper ut resten for å lette nettverksfunksjonalitet. Selskapene tjener penger hver gang verdien av deres utility tokens øker. Brukere som kjøper tokens kvalifiserer til å bli investorer eller en aktiv del av markedsplassen, hvor de kan kjøpe varer og tjenester.
Når brukerne har skaffet seg utility tokens, kan de bruke dem for å få tilgang til tjenester og funksjoner fra andre brukere. De kan også bruke sine tokens til å stemme på nye problemstillinger i nettverket, belønne andre brukere eller bytte dem mot kryptovalutaer som Bitcoin.
#4. Blokkjedebaserte programvareprodukter
Denne blokkjede-forretningsmodellen søker å skape relevante blokkjede-brukstilfeller for ulike eksisterende produkter og tjenester. Modellen tar sikte på å forbedre ulike produkter og tjenester, inkludert intellektuelle eiendeler, fysiske varer eller andre områder som ennå ikke har blitt påvirket av teknologi.
Bedriftene oppnår disse målene ved å kjøpe blokkjedeløsninger og deretter integrere dem i sine eksisterende systemer. Blokkjedebaserte oppstartsselskaper tilbyr løsninger som de senere kan selge til større organisasjoner. Det beste av alt er at utviklerne av systemene nesten alltid får betalt på forhånd og senere når de tilbyr brukerstøtte etter implementering. Dette viser at det fortsatt er mye potensial i blokkjedeteknologien som ennå ikke er utnyttet i ulike bransjer.
Markedet for blokkjedebaserte programvareløsninger har fortsatt stort potensial fordi selskaper ikke er villige til å ta alle kostnadene som er involvert i å utvikle sin egen blokkjede-ekspertise. De fleste bedrifter foretrekker å betale for ferdige blokkjedeløsninger så lenge de dekker deres behov. Blokkjedebaserte oppstartsselskaper som tilbyr denne modellen spesialiserer seg på å lage løsninger som løser problemer som større bransjer opplever, og som også støtter implementeringen.
#5. Utviklingsplattformer
Blokkjedebaserte oppstartsselskaper som utvikler DApps på plattformer som Ethereum, blir ofte motløse av de store startinvesteringene de må gjøre, noe som skremmer de fleste potensielle investorer. Som et resultat ser fremvoksende selskaper som Monolith etter alternative plattformer som kan gjøre det mulig for utviklere å bygge sine apper uten å bekymre seg for effekten av prisvolatilitet på deres utvikling.
Slike modeller tar sikte på å sikre at oppstartsselskaper ikke trenger å bruke opptjente, men begrensede midler, på maskinvare, programvare eller for å bygge et team. I stedet lar de de små aktørene tilby sine tjenester direkte til selskapene som allerede har etablert den grunnleggende infrastrukturen.
Resultatet er at de talentfulle, men mindre aktørene, finner en enkel måte å uttrykke sine ferdigheter på uten å bruke opp pengene sine eller gå glipp av muligheter på grunn av mangel på betydelige ressurser. Denne modellen benytter seg av ulike former for profesjonelle blokkjedetjenester, inkludert revisjon, rådgivning og utvikling av juridiske rammeverk for blokkjedebaserte tjenester.
Suksessfulle brukstilfeller for blokkjede-forretningsmodeller
Dersom du er nysgjerrig på hvilke virksomheter som har implementert blokkjede-forretningsmodellen, kan vi se på noen eksempler:
- Kryptovalutabørser: De er kanskje de mest kjente og vellykkede så langt. Kryptobørser har fått stor fart etter at kryptovalutaer ble populære og folk trengte en enkel måte å veksle sine fiatpenger til digitale penger og omvendt. Børser er en viktig del av kryptoøkosystemet og har generert betydelige inntekter for sine eiere.
- Blokkjedemaskinvare: Det finnes en helt ny nisje av selskaper som produserer spesialisert utstyr som brukes til å behandle eller utvinne blokkjede-blokker. Brikkene de produserer kan være opptil 100 ganger raskere enn en vanlig CPU, og de genererer POW-hasher som gir store fortjenester for kryptovaluta-utvinnere.
- Gambling: Gambling har blitt en betydelig del av Bitcoin-økonomien, og det gir brukere mulighet til å satse ved å bruke sine krypto for å vinne mer.
- Gaming: Blokkjedebaserte «play-to-earn»-spill har revolusjonert spillindustrien og tiltrekker seg enorm interesse i kryptosfæren. Spillerne henter verdi fra valutaen de tjener på de ulike plattformene. Selv om hvert spill har sin egen unike modell, har de fleste av dem egne tokens som brukes til handel og kjøp i spillet, og de fleste av dem kan veksles inn i ekte penger.
Avsluttende tanker
Uansett om vi ser på fintech, bank, eiendom eller andre virksomheter, har blokkjede-forretningsmodellen konkrete fordeler som enhver virksomhet kan dra nytte av. Heldigvis er denne forretningsmodellen verdifull både for bedriftseiere og sluttbrukere.
Bedriftseiere kan dra nytte av å tiltrekke seg investorer eller motta betalinger fra hele verden, samtidig som de eliminerer mellommenn og andre sikkerhetsinvesteringer som unødvendig øker kostnadene for deres varer og tjenester.
På den andre siden vil brukerne være trygge på at deres personlige data er trygge og at de kan stole på avtaler som gjennomføres automatisk ved hjelp av smarte kontrakter. Blokkjedemarkedet er kanskje fortsatt i startfasen, men det fortsetter å vise et enormt potensial som er i ferd med å realiseres.
Det er ingen hemmelighet at blokkjeden har et svar på de fleste av våre problemer, enten det er snakk om cybersikkerhet eller internasjonale betalinger. Det er fortsatt mye å oppdage, og det er derfor fornuftig at både bedriftseiere og forbrukere omfavner blokkjede-forretningsmodeller.