Etter hvert som teknologien utvikler seg, forandres også strategiene som brukes av de mest utspekulerte nettkriminelle. I denne konstante kampen må både organisasjoner og enkeltpersoner ligge et steg foran for å verne om data og personvern.
Men hva betyr egentlig dette for deg? Ved å følge med på de kommende teknologitrendene, kan du sikre dine sikkerhetstiltak for fremtiden. Det er tross alt slik at nye teknologier påvirker utviklingen av cybersikkerhet på mange overraskende måter.
Hvordan ny teknologi påvirker cybersikkerhet (og omvendt)
Den kontinuerlige utviklingen innen teknologi fungerer som et tveegget sverd. På den ene siden blir cybertrusler mer avanserte, og de utnytter ny teknologi som kunstig intelligens (AI) og tingenes internett (IoT) for å infiltrere systemer. På den annen side gir de samme teknologiske fremskrittene kraftige verktøy som kan styrke cybersikkerheten.
Kort sagt, ettersom trusselbildet utvikler seg, må også cybersikkerheten gjøre det. Den raske spredningen av 5G, robotprosessautomatisering, generativ AI og andre teknologier gir både utfordringer og muligheter. For eksempel, den utbredte bruken av 5G øker angrepsflaten og gir flere innfallsporter for nettkriminelle.
I takt med at folk deler mer og mer personlig informasjon på nettet, øker cybertruslene, alt fra identitetstyveri til omfattende angrep. Den enorme tilgjengeligheten av personopplysninger på sosiale medier gjør enkeltpersoner svært sårbare for phishing-angrep. Derfor er det viktig å lære mer om de største sikkerhetstruslene vi står overfor i dag.
Etter alvorlige datainnbrudd hos selskaper som LinkedIn og Marriott International, har flere selskaper begynt å iverksette robuste cybersikkerhetstiltak. Disse tiltakene inkluderer forbedring av virusdeteksjon, reduksjon av falske alarmer og styrking av forsvaret mot nye trusler.
Samspillet mellom teknologi og cybersikkerhet er en kompleks prosess, og det å holde seg oppdatert på dette stadig skiftende miljøet er avgjørende for å sikre vår digitale fremtid.
1. Tingenes internett (IoT)
Tingenes internett (IoT) fremstår som en kraftfull omformer som knytter sammen utallige enheter og revolusjonerer måten vi lever og arbeider på. Veksten av IoT-drevne enheter har vært imponerende, og har bidratt til økt tilkobling og effektivisering av komplekse forretningsprosesser globalt.
Dessverre har denne økningen i IoT-enheter også ført til en rekke bekymringer rundt cybersikkerhet. Vi ser nå en økning i cyberangrep rettet mot IoT-enheter, noe som forverres av den økende bruken av edge computing-enheter og den store innflytelsen fra skybaserte økosystemer.
Svakhetene i dette ekspansive økosystemet inkluderer ukrypterte personopplysninger, forhåndsprogrammerte passord, usikre programvareoppdateringer, sårbarheter i trådløs kommunikasjon med mer. I tillegg kommer kompleksiteten ved integreringen av 5G-nettverk med IoT, som forsterker sammenkoblingen og øker angrepsflaten.
Som et svar på dette jobber selskaper aktivt med avanserte 5G-teknologier og løsninger for å styrke forsvaret og bekjempe datainnbrudd.
2. Kvanteberegning
Kvanteberegning har potensial til å endre verden ved å utnytte de særegne lovene i kvantemekanikken, som superposisjon og sammenfiltring, for å utføre beregningsoppgaver som tidligere var utenkelige. Muligheten for å løse komplekse problemer og behandle data fra mange kilder er enorm.
Men med stor makt følger stort ansvar. Kvantemaskiner har potensial til å bryte gjeldende krypteringsmetoder, noe som utgjør en alvorlig trussel mot datasikkerheten. Sensitive brukerdata, som helse- og finansiell informasjon, og til og med grunnleggende kryptografi som støtter kryptovalutaer, kan være i fare.
Ettersom stadig flere selskaper investerer i denne spennende, men utfordrende teknologitrenden, må cybersikkerheten tilpasse seg for å holde tritt med de nye sikkerhetsrisikoene.
3. Kunstig intelligens
Kunstig intelligens (AI) og maskinlæring (ML) er i ferd med å forandre cybersikkerheten for alltid. Selv om det er stor optimisme rundt deres potensial til å styrke cybersikkerheten, er det også en økende bekymring for risikoene de medfører.
På den positive siden driver AI og ML innovasjon i flere sektorer, inkludert medisin, transport og selvfølgelig cybersikkerhet. De gir cybersikkerhetseksperter mulighet til å være i forkant ved å forbedre trusseldeteksjon og respons. De analyserer store datamengder, identifiserer uregelmessigheter og forutsier potensielle sikkerhetsbrudd før de inntreffer.
Men den samme AI og ML kan også utnyttes av nettkriminelle til å skape mer avanserte cybertrusler. Disse teknologiene gjør at skadelig programvare kan utvikle seg raskt, noe som gjør det vanskeligere å oppdage og bekjempe angrep.
Ettersom AI og ML fortsetter å utvikle seg, må også forsvaret vårt utvikles for å beskytte oss mot stadig mer sofistikerte angrep.
4. Blokkjedeteknologi
Opprinnelig utviklet for å sikre kryptovalutatransaksjoner, gjør blokkjedens desentraliserte natur og kryptografiske prinsipper den til en verdifull ressurs når det gjelder å sikre data, transaksjoner og identitetsverifisering.
Blokkjeden bidrar til cybersikkerheten ved at den er uforanderlig. Når data er registrert i en blokk og lagt til kjeden, blir det praktisk talt umulig å endre dem. Dette sikrer at sensitiv informasjon, for eksempel transaksjonsoppføringer, forblir beskyttet mot manipulasjon. I en verden hvor datainnbrudd og uautorisert tilgang er utbredt, blir denne uforanderligheten en kraftfull forsvarsmekanisme.
Blokkjeden, et desentralisert nettverk av datamaskiner, endrer cybersikkerhetsmodellen ved å eliminere sentraliserte sårbarheter. Denne strukturen sprer data over flere noder, noe som reduserer sårbarheten for brudd betydelig. I tillegg kan blokkjeden forbedre identitetsverifisering og personvern ved å tilby en enhetlig, sikker plattform for identitetsbekreftelse uten å avsløre sensitive data. Her har brukerne kontroll over informasjonen sin, og risikoen for identitetstyveri reduseres.
Det er imidlertid utfordringer knyttet til skalerbarhet, energiforbruk og regulatoriske problemer som må løses.
5. Nulltillits sikkerhetsmodell
Nulltillitsmodellen er basert på prinsippet om at tillit aldri skal antas, uavhengig av om en bruker eller enhet er innenfor eller utenfor en organisasjons grenser. I motsetning til den tradisjonelle perimeterbaserte tilnærmingen, krever nulltillitsikkerhet kontinuerlig verifisering av tillit basert på faktorer som brukeratferd, enhetshelse og risikovurdering i sanntid.
Ved å avvise den standardtilliten som gis til brukere og enheter, kan bedrifter redusere risikoen for interne trusler og mistenkelig aktivitet. Denne proaktive tilnærmingen sikrer at tilgangsprivilegier justeres basert på kontinuerlig verifisering, noe som reduserer konsekvensene av et brudd. Avanserte autentiseringsmetoder, kontinuerlig overvåking og robust kryptering er sentrale komponenter i nulltillitsprinsippene.
6. Skybasert databehandling og sikkerhet
Bruken av skybasert databehandling har endret dynamikken i datalagring og tilgjengelighet. Mange benytter seg av skyen for dens skalerbarhet og kostnadseffektivitet, men dette innebærer også viktige sikkerhetshensyn.
Identitets- og tilgangsadministrasjon (IAM) spiller en viktig rolle i skysikkerhet. Disse løsningene gjør det mulig for organisasjoner å administrere brukeridentiteter og kontrollere tilgang til skyressurser. Ved hjelp av sterke autentiserings- og autorisasjonsmekanismer sikrer IAM at bare autorisert personell får tilgang til sensitive data.
Kryptering er et annet viktig element innen skysikkerhet, da det sikrer at informasjon forblir uleselig selv om det oppstår uautorisert tilgang.
I denne tiden med eksternt arbeid er skysikkerhet viktigere enn noen gang. Ettersom ansatte får tilgang til data fra ulike steder og enheter, sørger virtuelle private nettverk (VPN-er) og SASE-løsninger (Secure Access Service Edge) for at data forblir beskyttet også utenfor bedriftens nettverk.
7. 5G-teknologi
5G, den femte generasjonen av trådløst nettverk, innleder en ny æra av tilkobling med løfte om lynraske internetthastigheter, lavere forsinkelse og støtte for et imponerende antall tilkoblede enheter. Dette medfører imidlertid også bekymringer rundt cybersikkerhet.
For det første kan det store antallet tilkoblede enheter øke angrepsflaten eksponentielt. Med flere innfallsporter til nettverk og systemer, finner nettkriminelle gode muligheter til å utnytte sårbarheter. Det handler ikke lenger bare om bærbare datamaskiner og smarttelefoner – det handler om sammenkoblede byer, selvkjørende kjøretøy og kritisk infrastruktur.
I tillegg betyr de ultraraske hastighetene til 5G-nettverk at data kan bli fanget opp, endret eller stjålet i løpet av millisekunder. Videre introduserer spredningen av IoT-enheter, som er sterkt avhengige av 5G-tilkobling, nye sikkerhetsutfordringer.
Fremveksten av metaversen har skapt et komplekst nett av utfordringer. Et hovedanliggende er knyttet til beskyttelse av virtuelle eiendeler. I metaversen investerer brukerne tid og ressurser i å skaffe seg digitale eiendeler, alt fra virtuelle eiendommer til gjenstander i spill. Siden disse eiendelene har reell verdi, blir de attraktive mål for nettkriminelle.
Ettersom brukere av metaversen deltar i oppslukende digitale opplevelser, øker også potensialet for identitetssvindel. Nettkriminelle kan utnytte sårbarheter i brukerprofiler, få uautorisert tilgang til personlig informasjon eller til og med utgi seg for å være ekte brukere. Uten sterke identitetsbekreftelsesmekanismer og lignende tiltak, vil metaversen fortsette å være en kilde til risiko.
9. Atferdsbiometri
Denne banebrytende cybersikkerhetsteknologien går i dybden på detaljene i den individuelle brukeratferden for å styrke autentiserings- og sikkerhetstiltak.
I motsetning til tradisjonelle autentiseringsmetoder (som vanligvis er avhengige av statisk legitimasjon som passord, passordfraser eller PIN-koder), analyserer atferdsbiometri dynamiske, brukerspesifikke egenskaper. Disse omfatter et bredt spekter av atferd, fra skrivehastighet og musebevegelser til berøringsskjermbevegelser og måten noen holder smarttelefonen på.
Selv om dette nivået av personalisering tilfører et sterkt lag med sikkerhet, har det også ulemper, inkludert bekymringer rundt personvern og en tendens til falske alarmer/ikke-alarmer, som er tekniske utfordringer med implikasjoner for cybersikkerhet.
Tilpasning til stadig utviklende cybertrusler
Ettersom vårt digitale domene er i stadig endring, er det å ligge i forkant av truslene den eneste måten vi kan holde oss trygge på. Det å ta i bruk disse teknologiske trendene er avgjørende for å sikre vår fremtid på nettet i den stadig skiftende verden av cybersikkerhet.