Utviklingsoperasjoner, ofte kjent som DevOps, omfatter en kombinasjon av kulturelle metoder, ideologier og verktøy. Dette samspillet styrker en organisasjons kapasitet til å levere programvareapplikasjoner og tjenester på en mer effektiv måte.
I motsetning til organisasjoner som følger tradisjonelle modeller for infrastrukturadministrasjon og programvareutvikling, legger DevOps til rette for raskere utvikling og forbedring av produkter. Denne forbedrede driftseffektiviteten gjør at mange virksomheter velger DevOps-strategier for å optimalisere arbeidsflyten og oppnå bedre resultater.
Ettersom moderne programvare blir stadig mer kompleks og utvikler seg på ulike fronter, har DevOps fått en stadig større utbredelse.
Som utvikler har jeg observert en økende interesse for DevOps. Denne artikkelen fokuserer på de mest populære områdene innen DevOps, og støttes av relevant statistikk. Selv om disse områdene ikke presenteres i noen bestemt rekkefølge, vil en gjennomgang av dem gi innsikt i hvilke domener som er verdt å utforske for å holde tritt med den raskt utviklende teknologisektoren. Vi vil også se på noen av de mest populære verktøyene innen DevOps.
DevSecOps
I dagens digitale tidsalder er sikkerhet et av de viktigste fokusområdene. Den tradisjonelle metoden for programvarelevering betrakter ofte sikkerhet som en ettertanke. DevOps har imidlertid revolusjonert programvareutvikling, og bidratt til raskere kodeutgivelser. Denne raske utrullingen kan imidlertid også skape sårbarheter, og det er her DevSecOps kommer inn i bildet.
Mange selskaper har innlemmet DevSecOps i programvarens livssyklus. Dette betyr at sikkerhet er en prioritet fra starten av utviklingsprosessen, og reduserer risikoen for sårbarheter. Andre fordeler inkluderer optimalisert programvarestyring og forbedret overvåkning.
En undersøkelse fra Infosec viser at 96% av respondentene anså DevSecOps for å være gunstig for deres virksomheter. DevSecOps fokuserer på samarbeid mellom utviklings-, drifts- og sikkerhetsteam når de automatiserer prosesser og gjennomfører raske utrullinger.
Serverløs databehandling
Serverløs databehandling innebærer utvikling og drift av tjenester eller applikasjoner uten behov for dedikerte servere. Applikasjonene er utformet for å operere uten serveradministrasjon.
Den økende populariteten til denne driftsmodellen de siste årene skyldes fordelene den gir, slik som forenklet migrasjon av datainfrastruktur til skyen, samt optimalisering av utviklingsprosesser.
En rapport fra Global Market Insights antyder at markedet for serverløs databehandling oversteg 9 milliarder dollar i 2022 og forventes å øke med en årlig vekstrate på 25% mellom 2023 og 2032.
Mikrotjenestearkitektur
Kilde: microsoft.com
Mikrotjenestearkitektur innebærer å dele opp store applikasjoner i mindre, uavhengige tjenester som samhandler med hverandre. Dette reduserer kompleksiteten, forbedrer skalerbarheten og forenkler utviklingsprosessen.
Mikrotjenester forenkler programvareutvikling, testing og utrulling, noe som resulterer i raskere leveranse uten at det går på bekostning av produktkvaliteten.
En rapport fra IBM viser at mikrotjenestearkitektur brukes i en rekke felt, inkludert dataanalyse, kundeadministrasjon, økonomi og HR-applikasjoner.
De viktigste fordelene inkluderer uavhengighet, enkel implementering av endringer, raskere oppstart, teknisk fleksibilitet og kontinuerlig levering. Rapporten antyder at 30% av de viktigste fordelene med mikrotjenester er økt kundetilfredshet.
AIOps/MLOps
Artificial Intelligence for IT Operations (AIOps) utnytter AI-teknologier, som naturlig språkbehandling, for å automatisere og effektivisere arbeidsflyt.
Maskinlæringsoperasjoner (MLOps) fokuserer på å optimere bruken av maskinlæringsmodeller i produksjonsmiljøer samtidig som de overvåkes. AIOps hjelper med å identifisere problemer som påvirker driftseffektiviteten, mens MLOps bidrar til å øke produktiviteten.
Webinarcare hevder at bruken av AIOps forventes å øke fra 5% til 30% innen utgangen av året, på grunn av dens innvirkning på datadrevet samarbeid.
En forutsigelse fra IDC fremhever at 60% av selskapene vil automatisere arbeidsflyten ved hjelp av MLOps. Dette er en av de viktigste fremtidige trendene innen DevOps.
Lavkodeapplikasjoner
Lavkodeapplikasjoner er en ny tilnærming innen DevOps der programvare bygges med minimal kodeinnsats. Denne tilnærmingen muliggjør raskere utvikling, og er derfor populær blant både utviklere og organisasjoner.
Denne tilnærmingen hjelper organisasjoner med å konkurrere om rask programvarelevering. Den gir også mulighet for at ansatte uten teknisk bakgrunn kan delta i produktutviklingen. Lavkodeapplikasjoner regnes som en av de mest lovende fremtidige trendene innen DevOps.
Det finnes mange verktøy som brukes for å automatisere applikasjonsutrulling gjennom et brukervennlig grensesnitt, i tillegg til å støtte andre DevOps-prosesser som versjonskontroll, kvalitetskontroll og byggevalidering.
Statistikk fra Colorwhistle indikerer at lavkodeapplikasjoner kan redusere utviklingstiden med 90%. De forventer også at 70% av fremtidige forretningsapplikasjoner vil være basert på lavkode fra og med 2025.
GitOps
Kilde: blogs.vmware.com
GitOps er en relativt ny tilnærming innen DevOps, som kombinerer Git versjonskontroll med containerorkestreringsteknologier som Kubernetes.
Hovedfokuset er å overvåke, kontrollere og automatisere infrastruktur ved hjelp av en Git-basert arbeidsflyt. Utviklere og IT-ansvarlige bruker Git til å samle inn og distribuere applikasjoner.
GitOps forener de beste DevOps-praksisene, som versjonskontroll, samarbeid og CI/CD, for å automatisere infrastruktur. GitOps bidrar til raskere utgivelser, kontinuerlig levering, effektive tester og utrullinger.
En statistisk analyserapport fra Humanitec viser at GitOps gir utviklere større kontroll over YAML-filer og fleksibilitet i applikasjonskonfigurasjon.
Man forventer en økt interesse for GitOps på grunn av muligheten til å redusere menneskelige feil i forbindelse med YAML-filer. En rapport fra Statista rangerer GitOps blant de 40% mest relevante teknikkene innen DevOps.
Kubernetes
Kubernetes (K8s) er en plattform for orkestrering av containerbaserte applikasjoner med åpen kildekode. Den automatiserer utrulling, skalering og administrasjon av applikasjoner.
K8s skaper et kontinuerlig og autonomt containerbasert miljø, som lar utviklere skalere applikasjonsressurser. Dette er en av hovedårsakene til at K8s er et av de mest populære verktøyene innen DevOps.
En undersøkelse fra Dynatrace viser at K8s har blitt en sentral plattform for å flytte arbeidsbelastninger til skyen. Det har også vært en årlig vekst på 127% i antall Kubernetes-klynger.
Undersøkelsen viser en rask utvikling innen sikkerhet, databaser og CI/CD i forbindelse med K8s. K8s blir ofte referert til som skyens operativsystem.
Infrastruktur som kode
Kilde: cisco.com
Infrastructure as Code (IaC) innebærer å administrere og konfigurere infrastruktur gjennom konfigurasjonsfiler istedenfor manuelle prosesser. Konfigurasjonsfilene definerer dataressurser som lagring, nettverk og virtuelle maskiner. Denne teknologien gjør at organisasjoner kan levere og drifte infrastruktur på en mer effektiv måte.
Infrastrukturadministrasjon har utviklet seg fra fysisk maskinvare til virtualisering, containerisering og skybasert databehandling. Fordelene inkluderer kostnadsreduksjon, økte utrullingshastigheter, færre feil, forbedret infrastrukturkonsistens og redusert konfigurasjonsdrift.
En rapport fra GlobeNewswire hevder at IaC-markedet har en årlig vekstrate på 24%. De viktigste faktorene som driver denne veksten er automatisering og fjerning av manuelle metoder.
Site Reliability Engineering (SRE)
SRE er en samarbeidsmetode mellom programvareutvikling og drift som har som mål å skape programvareprodukter og tjenester av høy kvalitet. Målet er å designe og drifte robuste systemer som kan håndtere høy trafikk samtidig som de gir en god brukeropplevelse.
SRE handler om å bruke programvareteknikk til å automatisere IT-operasjoner som hendelseshåndtering, systemadministrasjon og endringsadministrasjon.
En undersøkelse fra Sumo Logic indikerer en økende interesse for SRE for å levere pålitelige digitale produkter gjennom skybaserte verktøy.
Undersøkelsen viser at 62% av organisasjonene bruker SRE, hvorav 19% bruker det i hele IT-prosessen, og 55% bruker det i spesifikke IT-team.
Sårbarhetshåndtering
Sårbarhetshåndtering innebærer å identifisere, analysere og redusere sikkerhetssårbarheter. Målet er å oppdage og eliminere potensielle sikkerhetstrusler før de kan utnyttes av hackere.
Dette er en kontinuerlig, proaktiv og automatisert prosess for å beskytte nettverk, datasystemer og applikasjoner mot datainnbrudd og cyberangrep. Prosessen omfatter blant annet deteksjon av eiendeler, sårbarhetsskanning, oppdateringsadministrasjon og håndtering av sikkerhetshendelser.
En rapport fra Astra viser at sårbare biblioteker og manglende validering av input kan sette enheter i fare. Rapporten anbefaler også programvareoppdateringer for å redusere sårbarheter.
Plattformteknikk
Plattformteknikk er en viktig del av DevOps. Det innebærer å bygge og drifte applikasjoner i skybaserte plattformer. Målet er å raskt bygge, distribuere og feilsøke programvare, samtidig som man benytter seg av ny teknologi.
Plattformteknikk designer og bygger arbeidsflyter og verktøykjeder som gir selvbetjeningsevner for programvareutvikling i skyen. Plattformutviklere bruker integrerte produkter, som Internal Developer Platforms (IDP), for å dekke alle driftskrav i en applikasjons livssyklus.
Et blogginnlegg fra Humanitec viser en sterk vekst innen plattformteknikk, der Slack-fellesskapet vokste fra tusen til 8000 utøvere i 2022.
Blogginnlegget antyder også at man kan forvente flere casestudier innen dette feltet, samt en økning i DevOps- og plattformingeniørroller.
Hybrid distribusjon
Hybrid distribusjon kombinerer lokale og skybaserte ressurser for å muliggjøre smidig og fleksibel programvareutvikling og distribusjon. Denne teknologien hjelper organisasjoner med å utnytte fordelene med skyen og redusere kostnader samtidig som de opprettholder kontroll over applikasjoner og data.
Denne tilnærmingen gjør det mulig for organisasjoner som allerede har investert i lokal infrastruktur å utvide denne, og samtidig benytte alternative ruter til AWS eller Microsoft Azure.
Fordelene med denne modellen inkluderer reduserte kostnader, bedre støtte for eksterne arbeidsstyrker, forbedret skalerbarhet og kontroll, innovasjonsevne, driftskontinuitet og forbedret sikkerhetsrisikostyring.
En rapport fra Statista viser at 72% av bedriftene har tatt i bruk hybride løsninger. Det er et økt fokus på skystrategier, sikkerhet og forbedret dataadministrasjon i forbindelse med hybrid distribusjon.
Observerbarhet av data
Dataobserverbarhet blir stadig viktigere innen DevOps på grunn av dens evne til å gi innsikt i applikasjonsytelse. Dette bidrar til økt pålitelighet, tilgjengelighet og skalerbarhet.
Dataobserverbarhet gir DevOps-team muligheten til å identifisere problemer og påvirke beslutningsprosesser. Organisasjoner kan bruke verktøy for å automatisere overvåking, spore dataavstamning og skaffe datahelseinnsikt. Dette forenkler deteksjon, løsning og beskyttelse mot dataavvik.
Ifølge CDInsights anser 90% av IT-ekspertene dataobserverbarhet for å være kritisk i alle faser av programvareutviklingen. De mest berørte områdene er planlegging og drift.
Moderne selskaper drar nytte av mange fordeler knyttet til observerbarhet, som forbedret samarbeid, produktivitet og kostnadsbesparelser.
Docker
Docker er en programvareplattform for å bygge, teste og distribuere applikasjoner. Docker pakker programvare inn i standardiserte enheter kalt containere, som inneholder alle ressursene som kreves for å kjøre applikasjonen.
Docker garanterer enkel utrulling, og muliggjør skalering av applikasjoner i ulike miljøer. Docker forenkler utvikling og arbeidsflyt ved å la utviklere velge verktøy for applikasjonsstacken.
Ifølge en rapport fra DMR har Docker over 4 millioner utviklere og 1000 kommersielle kunder. Docker Hub har over 5,8 millioner dockeriserte applikasjoner og 100 000 apper som bruker det som tredjepart.
Ansible
Ansible er en automatiseringsplattform rettet mot IT-fagfolk for applikasjonsutrulling, oppdatering av arbeidsstasjoner og servere, konfigurasjonsadministrasjon og andre systemadministrasjonsoppgaver.
Ansible brukes til automatisering, systemadministrasjon og DevOps-prosedyrer. Det kan konfigurere nettverk uten dyp programmeringskunnskap. Ansible spiller en sentral rolle i versjonskontroll, infrastruktur som kode (IaC) og andre operasjoner.
En rapport fra Daffodil om IaC-verktøy viser at Ansible er det nest mest populære konfigurasjonsverktøyet etter Terraform. Verktøyet er populært for konfigurasjon, skyprovisjonering og automatisering.
Terraform
Terraform, som infrastruktur som kode (IaC), lar deg definere både lokale og skybaserte ressurser i versjonskontrollerte konfigurasjonsfiler.
Plattformen gir en konsistent arbeidsflyt for å administrere infrastruktur gjennom hele livssyklusen. Med Terraform kan du administrere komponenter på høyt nivå som SaaS-funksjoner, DNS-oppføringer, samt komponenter på lavt nivå som beregning, lagring og nettverksressurser.
En rapport fra Statista om DevOps-verktøy viser at Terraform har en markedsandel på 35%, mens AWS skyformasjonsmaler leder med 47%. Terraform er populært blant DevOps-team på grunn av høy sikkerhet i forbindelse med infrastruktur.
Siste ord
DevOps er et interessant felt innen programvareutvikling med mange forskjellige områder å velge mellom. Uansett om du er en ekspert eller nybegynner, finnes det muligheter for deg innen DevOps.
For å utvide kunnskapen din, anbefales det å samle mye informasjon. Jo mer kunnskap du tilegner deg, desto nærmere kommer du en drømmekarriere.
For beslutningstakere i organisasjoner gir denne artikkelen informasjon om teknologitrender som kan tilpasses ettersom DevOps utvikler seg. Hvis du er interessert i å begynne å lære DevOps, finnes det flere ressurser tilgjengelig.