Forstå HTTP-statuskoder: En dybdegående forklaring
Når en nettleser sender en HTTP-forespørsel til en server, svarer serveren med en HTTP-statuskode. Denne koden gir informasjon om utfallet av forespørselen.
HTTP-statuskoder er delt inn i fem hovedkategorier:
- Informasjon (1XX)
- Vellykket (2XX)
- Omdirigering (3XX)
- Klientfeil (4XX)
- Serverfeil (5XX)
La oss illustrere hvordan en statuskode genereres ved hjelp av en grafisk fremstilling:
Nå som du har en grunnleggende forståelse av hvordan statuskoder fungerer, la oss se på noen av de mest vanlige HTTP-statuskodene i detalj.
Vellykkede responser (2XX)
200 OK: Dette er standardresponsen for en vellykket forespørsel. Serveren returnerer denne koden når det etterspurte innholdet er levert.
202 Akseptert: Serveren har mottatt forespørselen, men den er ikke behandlet enda.
206 Delvis innhold: Serveren leverer kun en del av det forespurte innholdet, ofte som respons på en forespørsel om en spesifikk del av en fil (for eksempel ved bruk av wget).
Omdirigeringsresponser (3XX)
301 Flyttet permanent: Den forespurte siden er permanent flyttet til en ny URL. Søkemotorer bør indeksere den nye URL-en.
302 Flyttet midlertidig: Forespørselen leveres fra en annen URL, men dette er en midlertidig løsning. Søkemotorer bør indeksere den opprinnelige URL-en.
305 Bruk proxy: Den forespurte ressursen er kun tilgjengelig gjennom en proxy-server.
304 Ikke endret: Serveren returnerer denne koden når det ikke er gjort endringer i det forespurte innholdet og den bufrede versjonen kan brukes.
Klientfeil (4XX)
400 Dårlig forespørsel: Serveren forstår ikke forespørselen, ofte på grunn av feil syntaks eller ugyldige tegn i URL-en.
401 Ikke autorisert: Tilgang til den forespurte siden krever autentisering. Brukeren må logge inn.
403 Forbudt: Brukeren forsøker å få tilgang til en ressurs de ikke har tillatelse til. Dette kan skyldes passordbeskyttelse eller feil fil- og mappetillatelser.
404 Ikke funnet: Den mest kjente feilen. Serveren finner ikke det forespurte innholdet.
405 Metode ikke tillatt: Forespørselen bruker feil HTTP-metode (f.eks. GET på en side som forventer POST). Eller metoden er deaktivert på serveren (f.eks. TRACE, PUT, DELETE).
408 Tidsavbrudd for forespørsel: Serveren avbrøt forespørselen fordi den tok for lang tid.
411 Lengde nødvendig: Forespørselen mangler obligatorisk innholdslengdeinformasjon.
Serverfeil (5XX)
500 Intern serverfeil: En generell feil som indikerer at noe gikk galt på serveren. Loggene må sjekkes for mer informasjon.
502 Dårlig gateway: Serveren, som fungerer som en gateway eller proxy, mottok et ugyldig svar fra en oppstrømsserver (f.eks. Tomcat eller WebSphere).
503 Tjenesten utilgjengelig: Serveren er midlertidig utilgjengelig, enten fordi den er overbelastet eller nede for vedlikehold.
Forhåpentligvis har du nå en bedre forståelse av HTTP-statuskoder. Del gjerne denne artikkelen med andre dersom du fant den nyttig.
Likte du innholdet? Del det gjerne med verden!