Forstå IP-adresser: Din komplette guide

0 Shares

Enhver enhet som er tilkoblet internett eller et lokalt nettverk, har en unik IP-adresse.

Dette inkluderer din smarttelefon, smart-TV og smarthøyttalere. Du har sikkert hørt om IP-adresser, og du har kanskje også sett dem – disse tallrekkene som er adskilt med punkter eller kolon.

En IP-adresse fungerer som en destinasjon for informasjonen du henter fra internett.

Når du for eksempel søker etter en favorittfilm på nettet, vil søkemotoren bruke litt tid på å laste inn resultater og vise dem på skjermen. Bak kulissene foregår det mye du ikke ser. Uten en IP-adresse ville ikke forespørselen din nådd noe sted.

Det er slik viktig en IP-adresse er.

La oss utforske IP-adresser i detalj og se på noen nøkkelopplysninger knyttet til dem.

Hva er IP?

For å forstå hva en IP-adresse er, er det viktig å vite hva IP egentlig står for.

Internet Protocol (IP) er et sett med retningslinjer for hvordan datapakkene, dataformat eller datagram sendes over et lokalt nettverk eller internett. Det er en forbindelsesløs og datagramorientert protokoll som fungerer i et dynamisk datanettverk.

IP opererer uten en sentral skjerm eller katalog, og er aldri avhengig av en bestemt node eller kobling. Derfor må hver datapakke inneholde avsenderens og mottakerens IP-adresse, samt annen nødvendig informasjon for å bli levert.

Hva er en IP-adresse?

En Internet Protocol Address (IP-adresse) er en unik adresse eller numerisk identifikator som er tildelt hver enhet som er koblet til et datanettverk ved hjelp av Internet Protocol (IP). Dette muliggjør kommunikasjon.

Eksempel på en IP-adresse: 192.168.1.1

Enkelt forklart identifiserer IP-adresser en enhet på et lokalt nettverk eller internett og gjør det mulig å overføre data mellom enheter. De inneholder også geografisk informasjon, samtidig som de gjør enhetene tilgjengelige for enkel kommunikasjon. IP-adresser er en viktig måte å skille mellom ulike enheter, som datamaskiner, skrivere, nettsider og rutere.

En IP-adresse har to hovedfunksjoner:

Å angi enhetens plassering
Å identifisere verts-/nettverksgrensesnittet

Internet Assigned Numbers Authority (IANA) administrerer IP-adresser globalt. Fem regionale internettregistre (RIR) administrerer dem i sine respektive regioner og tildeler dem til lokale internettregistre, som igjen distribuerer dem til sluttbrukere og Internett-leverandører (ISP).

Hvordan fungerer en IP-adresse?

En IP-adresse fungerer på samme måte som en husadresse fungerer for deg. Hvis du ønsker å motta et brev eller en pakke, må du oppgi husadressen din til avsenderen. På samme måte må enheten din ha en internettadresse for å kunne motta e-post eller data fra nettet, slik at avsenderen kan identifisere den og sende dataene.

Uansett om det er en datamaskin, et nettbrett, en smarttelefon, en smartlys, en termostat, en babymonitor eller en hvilken som helst annen enhet som er koblet til internett, må hver enhet ha et internettnummer eller en adresse for å opprette forbindelse og kommunisere med andre enheter. Dette gjøres ved hjelp av et sett med regler eller protokoller.

Derfor har også nettsider som Amazon eller Netflix en IP-adresse for å kommunisere med deg og sende informasjonen du har bedt om. For å gjøre det enklere å finne dem bruker de imidlertid et navn i stedet for IP-adressen, for eksempel Amazon.com og Netflix.com. Ellers måtte du skrive inn lange tallrekker hver gang du ønsket å besøke en nettside. Navn er lettere å huske enn tall.

Nå lurer du kanskje på hvordan IP-adresser tildeles hver enkelt enhet.

En IP-adresse er ikke tilfeldig; den er matematisk generert og tildelt av IANA.

I eksemplet ovenfor med IP-adressen – 192.168.1.1, ser du at den er representert som en serie med fire tall adskilt med punktum. Hvert tall kan variere fra 0 til 255. Dermed går hele spekteret av IP-adresser fra 0.0.0.0 til 255.255.255.255.

Typer IP-adresser

Det finnes forskjellige kategorier av IP-adresser, hver med sine underkategorier.

#1. Offentlig og privat

En bedrift eller privatperson som abonnerer på internett, har to typer IP-adresser: private og offentlige. Disse IP-adressene avhenger av hvor nettverket er plassert.

Privat IP-adresse: Denne brukes i et datanettverk hjemme eller på kontoret. Hver enhet (datamaskin, smarttelefon, høyttalere, smart-TV osv.) som kobles til nettverket, får en privat IP-adresse tildelt av ruteren din.

Ettersom bruken av ulike enheter øker, stiger også antallet IP-adresser i hjemmet. Derfor må ruteren din finne en måte å identifisere disse systemene hver for seg. Det er derfor den genererer unike private IP-adresser for hver enhet, slik at den kan skille mellom dem. Enheter utenfor det private nettverket vil ikke kunne få tilgang til de private IP-adressene.

Offentlig IP-adresse: Denne brukes utenfor hjemme- eller kontordatanettverket. Hver enhet som er koblet til det offentlige nettverket eller internett, får sin IP-adresse tildelt av internettleverandøren (ISP). Internettleverandører har et bredt spekter av IP-adresser som de tildeler rutere.

Eksterne enheter bruker offentlige IP-adresser for å finne din enhet på internett. En offentlig IP-adresse er enten statisk eller dynamisk.

#2. Statisk og dynamisk

Statiske IP-adresser: Disse er konstante og endres ikke regelmessig eller automatisk. Når internettleverandøren tildeler en statisk IP, forblir den uendret.

Ikke alle bedrifter eller privatpersoner trenger en statisk IP-adresse. Men hvis du ønsker å hoste din egen server, trenger du en statisk IP-adresse. Dette sikrer at e-postadressen din og nettsider som er knyttet til en statisk IP-adresse, konsekvent har samme IP-adresse. Dette gjør det enkelt for eksterne enheter å finne deg på internett.

Dynamisk IP-adresse: Disse IP-adressene endres regelmessig og automatisk, i motsetning til statiske adresser. Internettleverandører har et lager av IP-adresser som ikke er tildelt. Disse tildeles kunder som logger seg på internetttjenesten deres. En kunde bruker den tildelte IP-adressen så lenge de er tilkoblet internett. Når kunden slutter å bruke tjenesten eller kobler seg fra internett, frigjøres den tildelte IP-adressen og går tilbake til lageret. Disse dynamiske adressene tildeles deretter andre kunder.

Denne tilnærmingen reduserer kostnadene for internettleverandørene, og de slipper å utføre spesifikke oppgaver for å reetablere en brukers IP-adresse hver gang. I tillegg bidrar det til sikkerheten, ettersom endring av IP-adresser gjør det vanskeligere for hackere å fokusere på én bruker.

Vi har tidligere diskutert statiske IP-adresser for bedrifter som ønsker å ha sin egen server for sine nettsider. Det finnes også to typer IP-adresser for nettsider.

#3. Delt og dedikert IP-adresse

Delt IP-adresse: Nettsideeiere som bruker en delt tjeneste fra en webhost, deler server med andre nettsider. Dette passer for småbedrifter, bloggere, porteføljesider osv., der trafikken er mindre. De vil ha en delt IP-adresse.
Dedikert IP-adresse: Større nettsider som ønsker et sikrere alternativ, og profesjonelle spillere som ønsker mer kontroll over serverne sine, kan velge dedikerte hostingplaner. De kan kjøpe en dedikert IP-adresse. Dette gjør det enklere å få SSL-sertifikater og lar deg kjøre din egen FTP-server.

Dette gjør det mulig å dele filer med andre på en sikker måte innenfor organisasjonen din, eller være anonym. Videre kan du til og med få tilgang til nettsiden din med IP-adressen i stedet for domenenavnet.

#4. Logisk og fysisk

Logisk IP-adresse: Denne tildeles av programvaren inne i en server eller ruter, og kan endres regelmessig. For eksempel kan den bærbare datamaskinen ha en annen IP-adresse hvis du kobler den til et annet trådløst nettverk.
Fysisk IP-adresse: Hver maskinvareenhet har en unik IP-adresse som aldri endres. Dette er den fysiske IP-adressen. Du kan bruke en oppløsningsprotokoll for å konvertere en logisk IP-adresse til en fysisk adresse for å identifisere en enhet i IP-nettverket ditt.

IP-versjoner: IPv4 og IPv6

Det finnes to versjoner av IP som er vanlig i bruk – IPv4 og IPv6. Hver versjon representerer en IP-adresse på en annen måte.

Internettprotokoll versjon 4 (IPv4)

Den første IP-versjonen som ble distribuert i Advanced Research Projects Agency Network (ARPANET) i 1983, var IPv4. Den er fortsatt mye brukt i mange bedrifter. På grunn av den utbredte bruken, refererer begrepet «IP-adresse» ofte til adressene som IPv4 definerer.

IPv4 representerer en IP-adresse som et 32-bits tall, bestående av fire tall atskilt med punktum. Hvert tall representerer en desimal (base-10) for et 8-sifret binært tall (base-2) eller en oktett. Dette gir mulighet for et visst antall IP-adresser.

Som forklart tidligere, varierer hvert av de fire tallene i en IPv4-adresse fra 0 til 255.

Eksempel: 172.16.254.1, 192.168.1.1, 192.168.2.1, 172.0.16.0 osv.

Internettprotokoll versjon 6 (IPv6)

På grunn av den enorme veksten på internett, begynte IPv4-adressene å bli oppbrukt rundt 1990-tallet. Dermed ble mangelen på IP-adresseplass et alvorlig problem for tildeling til internettleverandører og sluttbrukere.

Dette fikk Internet Engineering Task Force (IETF) til å innovere og utforske teknologier for å utvide internetts adressekapasitet. De redesignet til slutt IP til IPv6 i 1995. Denne gikk gjennom en rekke tester frem til 2000-tallet, da den kommersielle utrullingen begynte.

I IPv6 ble adresserommet økt til 128 bits eller 16 oktetter (fra 32 bits eller 8 oktetter i IPv4). IPv6 er representert av åtte sett med fire heksadesimale sifre, der hvert sett er adskilt med kolon, og kan inneholde både bokstaver og tall.

Eksempel: 2001:0db8:ac10:0000:0011:aaaa:2c4a:fe01

Ja, den er veldig lang, men noen konvensjoner hjelper til med å forkorte dem.

Du kan fjerne ledende nuller fra en tallgruppe. For eksempel kan :0021: bli :21:
Påfølgende nuller kan skrives som et dobbelt kolon, og det er bare tillatt med ett dobbelt kolon i en IP-adresse, forutsatt at du har åtte seksjoner i den.

Bildekilde: Wikipedia

For eksempel vil 2001:0db8:ac10::0011 kreve at du legger til fire seksjoner med nuller i stedet for det doble kolonnet. Det blir 2001:0db8:ac10:0000:0000:0000:0000:0011.

Hensikten bak IPv6 er å utvide kapasiteten og redesigne ruting ved å samle subnettverksrutingsprefiks mer effektivt. Det reduserer rutetabellene som vokser i rutere. Det endrer også ruteprefikset for hele nettverket automatisk. Selv om rutingsregler eller global tilkoblingsregler endres, trenger den ingen manuell omstrukturering eller intern redesign.

Du lurer kanskje på hvorfor det finnes IP-versjon 4 og 6, og hvor de andre versjonene er?

Her er svaret.

I virkeligheten ble det definert andre versjoner, fra versjon 1 til 9, men det er bare versjon 4 og 6 som har blitt tatt i bruk i stor skala. Versjon 1 og 2 var TCP-protokollnavn i henholdsvis 1974 og 1977, for å skille IP-spesifikasjonen på den tiden. Versjon 3 ble introdusert i 1978, og v3.1 var den første versjonen noensinne der TCP ble separert fra IP. Versjon 5 som dukket opp i 1979, var en eksperimentell protokoll – Internet Stream Protocol.

IPv6 er en kombinasjon av ulike versjoner – v6, v7, v8 og v9.

Støtter nettsiden din IPv6? Bruk et IPv6-testverktøy for å finne det ut.

Hva er subnettverk og klasser av en IP-adresse?

Subnettverk

IP-nettverk kan deles inn i subnettverk for både IPv4 og IPv6. En IP-adresse har derfor to deler:

Nettverksprefiks i de høyere bitene
Vertsidentifikator (grensesnittidentifikator eller hvilefelt)

Subnettverk bruker en nettverksmaske eller en CIDR-notasjon for å avgjøre hvordan en IP-adresse er delt inn i vert- og nettverksdelen. «Subnett» er et begrep som brukes spesifikt for IPv4. Begge versjonene bruker imidlertid CIDR-notasjon og konsepter.

Bildekilde: Redhat.com

I subnett har en IP-adresse en skråstrek på slutten, etterfulgt av antall bit i desimal for å representere nettverksdelen, også kjent som ruteprefiks. De fleste nettverksmasker begynner med 255 og slutter der nettverksdelen slutter. Eksempel: 255.255.255.0

Et annet eksempel: Anta at 172.16.2.1 er en IPv4-adresse, og 255.255.255.0 er subnettet. For dette kan CIDR-notasjonen være 172.16.2.1/24. Her representerer de første 24 bitene av IP-adressen subnettet og nettverket.

IP-adresseklasser

Opprinnelig hadde nettverksdelen den høyeste oktetten. Denne tilnærmingen tillot kun 256 nettverk, noe som raskt ble utilstrekkelig etter hvert som flere nettverk ble utviklet. Dette førte til en revisjon av adressespesifikasjonene for å introdusere et design med IP-adresseklasser.

Denne designen gjorde det mulig med finmasket subnettverksarkitektur og tildeling av et større antall individuelle nettverk. I dette systemet representerte de tre første bitene av den mest signifikante oktetten i en IP-adresse adressens «klasse». Dette definerte tre klasser – A, B og C.

IPv4-systemet tillot også adresser mellom 0.0.0.0 og 255.255.255.255. Enkelte numre er imidlertid reservert for spesielle formål i TCP- eller IP-nettverk. IANA anerkjenner disse reservasjonene. De er delt inn i:

0.0.0.0: Dette er standardnettverket som indikerer at en enhet er tilkoblet et IP- og TCP-nettverk.
255.255.255.255: Dette er for nettverkssendinger som skal nå alle datamaskiner som er tilkoblet et nettverk.
127.0.0.1: Dette brukes for at en datamaskin skal sjekke om den har fått tildelt en IP-adresse eller ikke.
169.254.0.1–169.254.255.254: Dette er den automatiske private IP-adresseringen (APIPA) med et lager av IP-adresser som automatisk tildeles når en datamaskin ikke klarer å få en IP-adresse fra en DHFC-server.
Andre IP-adresser tilhører undernettklasser.

Siden et subnett i seg selv er et lite datanettverk som er koblet til et større nettverk via en ruter, kan det ha et adressesystem som muliggjør kommunikasjon mellom datamaskiner i nettverket uten å sende data over det større nettverket. I tillegg kan en ruter konfigureres til å identifisere subnett og utføre riktig ruting av trafikk.

Her er noen av de reserverte IP-adressene for subnett eller klasser:

Klasse	Ledende bits	Antall nettverk	Adresser per nettverk	Totalt antall adresser i klassen	Område
Klasse A	0	128 (2⁷)	16 777 216 (2²⁴)	2³¹	0.0.0.0 – 127.255.255.255
Klasse B	10	16 384 (2¹⁴)	65 536 (2¹⁶)	2³⁰	128.0.0.0 – 191.255.255.255
Klasse C	110	2 097 152 (2²¹)	256 (2⁸)	2²⁹	192.0.0.0 – 223.255.255.255
Klasse D	1110	Ikke definert	Ikke definert	2²⁸	224.0.0.0 – 239.255.255.255
Klasse E	1111	Ikke definert	Ikke definert	2²⁸	240.0.0.0 – 255.255.255.255

Hvordan slå opp en IP-adresse?

Hvis du vil sjekke IP-adressen til ruteren din, kan du enkelt søke på Google etter «Hva er IP-adressen min?». Resultatet vil vises øverst. Dette er din offentlige IP-adresse.

Det finnes mange andre nettsteder som kan gi deg de samme dataene. Når du sender en forespørsel via ruteren din når du besøker nettsider, vil de ha tilgang til din IP-informasjon. Du kan besøke Min IP, WhatIsMyIP.com eller WhatIsMyIPAddress.com, og finne ut din IPv4- og IPv6-adresse og kanskje din posisjon.

Hvis du er interessert i å vite mer om en IP-adresse du allerede kjenner, finnes det mange verktøy og nettsteder som kan hjelpe deg med å finne informasjon som plassering, by, internettleverandør, eier osv.

IP Location Lookup: Dette er et brukervennlig verktøy som hjelper deg med å finne all viktig informasjon om en IP-adresse. Bare skriv inn en IP-adresse for å se hvor den er lokalisert og hvem som eier den. Den vil vise landet, regionen, byen og internettleverandøren.
WhatIsMyIPAddress.com: Dette er et annet nyttig nettsted som viser IP-informasjon. Du kan lime inn en IP-adresse i søkefeltet og trykke på knappen ved siden av for å se data som vertsnavn, internettleverandør, organisasjonens navn, stat/region, by, lengde- og breddegrad, retningsnummer og eventuelle tjenester som kjøres på adressen.

Hvorfor har du behov for informasjon om andre IP-adresser?

En bedrift kan ønske å kjenne IP-adressen til en konkurrent for å finne ut hvor de driver virksomheten sin. Det er ganske vanlig for annonsører, organisasjoner, tjenestesider osv. å samle inn IP-adresseinformasjon for kampanjer, annonser og andre formål.

Hva er måtene å finne IP-adressen til andre på, eller at andre kan finne din?

Her er noen metoder:

Via HTML-feil i e-post, der en innebygd kode i et bilde forteller avsenderen at du leser e-posten, sammen med IP-adressen din.
Ved å låne en datamaskin for å finne IP-adressen.
Fra e-postadressen din, nettserverlogger, internettfora, bloggkommentarer, sosiale medier og meldingsapper.
Gjennom rettskjennelse for å undersøke nettaktivitet fra FBI og andre juridiske organer.

Du kan imidlertid maskere IP-adressen din ved å bruke et virtuelt privat nettverk (VPN), som ruter deg til et annet nettverk via en annen IP-adresse.

Hvilke sikkerhetsrisikoer er knyttet til IP-adresser?

På grunn av ulike teknikker som finnes, er IP-adresser et mål for nettangripere som ønsker å utføre ondsinnede handlinger. Trusler knyttet til IP-adresser kan være:

Nettstalking for å få tak i IP-adressen din fra aktiviteter som videospill eller kommentarer på forum og nettsteder, for deretter å injisere skadelig programvare, eller utføre etterlignings- eller phishing-angrep.
Sosial manipulering for å få deg til å avsløre IP-adressen din via en meldingsapp som Skype.

Det er en risiko involvert når:

Nettangripere sporer posisjonen din ved hjelp av geolokaliseringsteknologi.
De angriper nettverket ditt direkte for å utføre DDoS-angrep.
De tvinger frem tilkobling via porter for å ta over enheten din og stjele data.
De laster ned ulovlig innhold med IP-adressen din.

Hvordan beskytte IP-adressen din?

Hvis du kan skjule IP-adressen din, kan du beskytte enheten din, din identitet på nettet og dataene dine. Det er to måter å gjøre dette på:

Bruk av en VPN er et tryggere alternativ, der enheten din fungerer som om den er på det samme lokale nettverket som VPN. Dermed kan du trygt få tilgang til nettverket, selv fra et annet land, eller surfe på geo-blokkerte nettsteder. Eksempler: NordVPN, Surfshark, Proton VPN osv.

Bruk av en proxy-server gir en mellomliggende webserver der trafikken din rutes igjennom. Den maskerer din opprinnelige IP-adresse og viser proxy-serverens IP-adresse. Eksempler: Bright Data, Smartproxy osv.

Konklusjon 👩‍🏫

Denne gjennomgangen av IP-adresser vil hjelpe deg med å forstå konseptet og utforske de viktigste begrepene. Det vil også hjelpe deg å finne din egen IP-adresse og andres, ved å bruke ulike verktøy. Til slutt har du lært om risikoen som er knyttet til IP-adresser, og hvordan du kan redusere den.

Neste steg kan være å lære om domenenavnsystemer (DNS).