Maskinvarestandardisering er en av de viktigste fordelene med stasjonære datamaskiner. Du har friheten til å kombinere ulike komponenter etter eget ønske. Imidlertid er det viktig å merke seg at hovedkort ikke har samme fysiske dimensjoner. Det finnes flere formfaktorer tilpasset ulike typer PC-er.
Variasjoner i standarder
Som med andre komponenter i en PC, kommer hovedkort med standardiserte formfaktorer, inkludert ATX, MicroATX og Mini-ITX. De fleste hovedkort du finner for hjemme-PC-er, enten i butikk eller på nett, vil tilhøre en av disse kategoriene.
Standardiseringen sikrer at du enkelt kan finne en prosessor, RAM, strømforsyning og lagringsenheter som fungerer sømløst med hovedkortet ditt. Dette åpner også for et bredt utvalg av kabinetter for stasjonære PC-er. Mange kabinetter er designet for å støtte alle de tre hovedkortstørrelsene. Monteringspunktene er plassert korrekt, og det er tilstrekkelig plass tilgjengelig for de bakre portene og det tilhørende I/O-skjoldet.
Denne standardiseringen er en stor fordel, men for å finne det rette hovedkortet for dine behov, må du ta hensyn til faktorer som tilgjengelig plass, din egen erfaring med PC-bygging og dine ytelseskrav.
Grunnleggende om PC-hovedkort
Asus Prime B450M-A MicroATX hovedkort for AMD Ryzen-prosessorer.
ATX-formfaktoren ble utviklet av Intel og lansert i 1995. Siden den gang har ATX-designet vært den mest brukte standarden for hjemme- og kontor-PC-er i nesten 25 år.
ATX er den største av de tre hovedkortstørrelsene og måler 12 tommer x 9,6 tommer. Spesifikasjonene krever at alle ATX-hovedkort har disse dimensjonene. Standardene definerer også plasseringen av monteringspunkter, I/O-panelet, strømtilkoblinger og alle andre tilkoblingsgrensesnitt.
Disse funksjonene er essensielle for alle hovedkort. Monteringspunktene sørger for at hovedkortet ikke kommer i kontakt med kabinettets metalloverflate, noe som forhindrer kortslutning. I/O-panelet og skjoldet gir tilgang til PC-ens bakre porter for skjermer, lyd og USB. Strømkontaktene og de andre grensesnittpunktene må også være på faste steder for å gjøre PC-bygging enklere.
Men et hovedkort i ATX-størrelse er ikke alltid ideelt, spesielt hvis målet er et mer kompakt system. Her kommer MicroATX-kortene inn, som måler kun 9,6 tommer x 9,6 tommer. På samme måte som de større ATX-hovedkortene, definerer standarden de ulike kritiske punktene.
Mini-ITX, utviklet av Via Technologies i 2001, er den minste av de tre, med dimensjoner på bare 6,7 tommer x 6,7 tommer.
ATX-hovedkort tilbyr mest utvidelsesmuligheter. De har vanligvis seks eller færre PCIe-spor for tilleggskort som grafikk, lyd og nettverk. Det finnes også Extended ATX (EATX)-kort med syv PCIe-spor, men disse er for entusiaster og servere, og faller utenfor omfanget av denne artikkelen.
MicroATX-kort kan ha opptil fire PCIe-spor, mens Mini-ITX bare har ett, som normalt brukes til et grafikkort.
RAM-kapasiteten er også begrenset på Mini-ITX. De har bare plass til to spor, sammenlignet med fire på ATX- og MicroATX-kort. Dette betyr likevel ikke at Mini-ITX-kort ikke kan ha tilstrekkelig RAM. For eksempel, hvis du ønsker 32 GB RAM, kan du installere to 16 GB moduler, mens du på de andre hovedkortene kan bruke fire 8 GB moduler.
Hvilket hovedkort skal du velge?
Et Gigabyte gaming Mini-ITX hovedkort.
Alle de tre hovedkorttypene kan brukes i de fleste hjemme-PC-er, inkludert spillmaskiner, underholdningssystemer eller arbeidsstasjoner.
Men hver formfaktor har sine fordeler og ulemper, som vi skal se nærmere på.
Gaming
Hvis det er første gang du bygger en spill-PC, er et ATX-hovedkort det beste valget, med MicroATX som et godt alternativ. Den ekstra plassen i et ATX-kabinett gjør det enklere å installere komponentene.
Selv om ATX er et godt valg, kan du fint bruke et MicroATX-kort hvis du er nybegynner og ønsker noe mer kompakt. Montering blir litt mer trangt, men er fortsatt overkommelig. Vær imidlertid oppmerksom på størrelsen på kabinettet hvis du velger MicroATX. Du vil unngå et kabinett som også støtter ATX hvis du vil ha noe mindre. Enkelte MicroATX-kabinetter er også litt bredere enn ATX-vennlige midttårn, så sjekk nøye kabinettets dimensjoner.
Mini-ITX er det «vanskeligste» valget for spill, ettersom det er svært begrenset plass i kabinettet. Det er mulig å bygge en kraftig spill-PC med et Mini-ITX-kort, men du må nøye vurdere plass til grafikkort, luftstrøm og kjøling. Det er ikke mye rom i et dedikert Mini-ITX-kabinett, spesielt sammenlignet med et fullt ATX-kabinett.
Hjemmekino-PC (HTPC)
En Intel NUC er en utmerket hjemmekino-PC.
Plass er ofte en avgjørende faktor når du legger til en enhet til et allerede overfylt underholdningssenter. Her utmerker Mini-ITX seg, da det gir deg en fullverdig stue-PC i et lite format. Du kan selvfølgelig bruke et ATX-kabinett for et Mini-ITX-kort, men hvis du vil plassere den på en hylle under TV-en, trenger du noe mer kompakt.
Vi må også nevne et enda mindre hovedkort fra Intel kalt NUC. Intel lanserte NUC-sett for å bygge små, men kraftige datamaskiner. NUC-hovedkort måler vanligvis fire ganger fire tommer, og kabinettene er svært kompakte.
NUC-er selges vanligvis som sett med hovedkort, prosessor, integrert grafikk (som varierer) og RAM. Du må selv legge til lagring og eksterne enheter. Dagens NUC-er støtter imidlertid ikke grafikkort i full størrelse. En NUC fungerer best hvis du skal bruke PC-en til videostrømming, administrere mediebibliotek eller enklere spill.
Familie-PC
Her er det mange muligheter. Familie-PC-er bør være funksjonelle, men trenger ikke å være ytelsesmonstre da de hovedsakelig brukes til videostrømming, e-post, sosiale medier og nettspill. Se etter gode tilbud og la det være styrende for hvordan du bygger PC-en. Hvis plass er en utfordring, bør du vurdere MicroATX eller Mini-ITX.
Fremtiden
Asus Prime Utopia konsept-PC.
Som tidligere nevnt, er ATX en gammel standard. I teknologiverdenen er det vanskelig å erstatte noe med slik levetid. Intel forsøkte å introdusere BTX som en erstatning for ATX i 2004, men den slo aldri an.
PC-produsenter eksperimenterer fortsatt med alternativer til ATX. På Computex 2019 presenterte Asus et avansert hovedkortkonsept kalt Prime Utopia. Det var et svært interessant design, helt ulikt dagens hovedkort. Det er et tosidig hovedkort med spenningsregulatormodulene (VRM) på baksiden, hvor de kan avkjøles mer effektivt og dermed øke ytelsen. Grafikkortet er også montert på baksiden i et eget kammer for bedre kjøling, og vertikalt for økt stabilitet.
Asus har gjort I/O-portene modulære. Dette betyr at du kan velge hvilke porter du trenger, for eksempel ekstra Ethernet-porter eller mange USB-porter, og fjerne mikrofon- og hodetelefonportene. Det at grafikkortet er på baksiden gir bedre plass og reduserer varmeutfordringer, og Utopia har også fire m.2-spor.
Konsepter som Prime Utopia er spennende, men det er lite sannsynlig at ATX vil bli erstattet i nær fremtid. ATX og de tilhørende standardene har fungert godt for PC-entusiaster i flere tiår. Alle er vant til dem, og de beste metodene for å bygge, vedlikeholde og kjøle disse PC-ene er godt etablert.
Alle de tre hovedkorttypene fungerer godt. Det endelige valget avhenger av tilgjengelig plass, din erfaring med PC-bygging og om du trenger utvidelsesmuligheter for fremtiden.