Den globale økonomien har de siste årene erfart betydelige økonomiske tap, anslått til milliarder av dollar, på grunn av cyberkriminalitet. En stadig økende forekomst av angrep rettet mot både enkeltpersoner og bedrifter, understreker det kritiske behovet for å sikre datanettverk og informasjonen de inneholder.
Nettverkssikkerhet omfatter tre viktige aspekter: identifisering av sårbarheter, implementering av sikkerhetstiltak og håndtering av hendelser. Men hva er egentlig nettverkssikkerhet? Hvordan fungerer det, og hvorfor er det så viktig?
Hva er nettverkssikkerhet?
Bildekreditt: Freepik
Nettverkssikkerhet er en del av cybersikkerhetsfeltet som fokuserer på beskyttelse av datanettverk mot både interne og eksterne sikkerhetstrusler. Hovedmålet er å oppdage og stoppe sikkerhetsbrudd og dataangrep, samtidig som det forhindres uautorisert tilgang til nettverksressurser. Samtidig skal autoriserte brukere ha trygg tilgang til disse ressursene.
Nettverkssikkerhet er essensielt for å beskytte bedriftens applikasjoner, fjernskrivebord og data som finnes i nettbutikker. Det bidrar også til å forbedre nettverksytelsen ved å forebygge potensielle driftsstans som følge av vellykkede angrep.
Hvordan fungerer nettverkssikkerhet?
Organisasjoner kan være utsatt for angrep fra mange kilder, noe som understreker behovet for å implementere flere lag med sikkerhetstiltak. Disse tiltakene kan klassifiseres som fysisk, teknisk og administrativ nettverkssikkerhet.
Fysisk nettverkssikkerhet implementeres for å hindre uvedkommende i å få fysisk tilgang til nettverkskomponenter. For eksempel kan en sikkerhetslås beskytte den trådløse ruteren mot hackere og andre ondsinnede aktører.
Teknisk nettverkssikkerhet handler om å beskytte dataene som finnes i nettverket. Målet er å forhindre dataforfalskning fra ansatte og uautorisert tilgang til konfidensiell informasjon fra utenforstående.
Administrativ nettverkssikkerhet omfatter implementering av retningslinjer og prosedyrer som har som mål å kontrollere tilgangsnivået som gis til ulike brukere. Det begrenser også omfanget av endringer som IT-ansatte kan utføre i nettverksinfrastrukturen.
Hvorfor er nettverkssikkerhet viktig?
Nettverkssikkerhet er viktig for både hjemmenettverk og organisasjoner, da det sikrer at nettverket forblir funksjonelt og pålitelig. For eksempel må organisasjoner sikre sine systemer, applikasjoner og data for å kunne levere produkter og tjenester til kunder på en effektiv måte.
Sikre og pålitelige nettverk beskytter organisasjonens drift og interesser, samt kunder eller klienter som deler informasjon med dem.
Nettverkssikkerhet forhindrer nettkriminelle i å få tilgang til sensitiv data, og dermed unngås problemer som identitetstyveri og skade på omdømme. Dette styrker tilliten hos kunder og forbrukere, og beskytter organisasjonen mot de potensielle negative konsekvensene av et sikkerhetsbrudd, som omdømmetap og juridiske forpliktelser.
Hjem med internettforbindelse har ofte trådløse rutere, som kan utnyttes dersom de ikke er beskyttet. Ved å implementere et robust nettverkssikkerhetssystem kan huseiere redusere sannsynligheten for inntrenging som kan føre til datatap og tyveri.
Implementering av riktig nettverkssikkerhetsløsning sikrer overholdelse av gjeldende lover og regler, samtidig som de potensielle økonomiske konsekvensene av brudd reduseres.
For eksempel utsetter kompromittering av intellektuell eiendom organisasjoner for betydelig økonomisk risiko. På samme måte kan tyveri av produkter, ideer og oppfinnelser føre til forretningsmessige tilbakeslag, inkludert tap av konkurransefortrinn.
Både organisasjoner og enkeltpersoner benytter seg ofte av et lagdelt sikkerhetssystem, en kombinasjon av nettverkssikkerhetstiltak, for å beskytte seg selv og sine klienter mot skadelig programvare og cyberangrep. Her er en liste over vanlige verktøy og teknikker som benyttes innenfor nettverkssikkerhet:
1. Adgangskontroll
Ikke alle brukere skal ha tilgang til nettverket, og de som har det, bør ikke nødvendigvis ha samme rettighetsnivå.
For å forebygge nettverksangrep, er det avgjørende å autentisere hver enkelt bruker og enhet som kobler seg til nettverket. Dette kan oppnås ved hjelp av en NAC-løsning (Network Access Control) for å håndheve retningslinjer som å blokkere enheter som ikke følger retningslinjene, eller å gi dem begrenset tilgang.
2. Brannmurer
Brannmurer er anerkjente nettverksbaserte sikkerhetsverktøy som ofte brukes for å forebygge ulike angrep, inkludert uautorisert nettverkstilgang og DDoS-angrep (Distributed Denial-of-Service). Disse verktøyene er enten programvare eller maskinvare som overvåker nettverkstrafikk og blokkerer eller tillater spesifikk trafikk basert på forhåndsdefinerte sikkerhetsregler og retningslinjer.
Brannmurer fungerer som en barriere mellom et nettverks klarerte og uklarerte områder, og beskytter nettverket ved å blokkere mistenkelig trafikk samtidig som legitim trafikk slippes gjennom.
Det finnes ulike typer brannmurer. De mest grunnleggende overvåker trafikken ved hjelp av pakkefiltrering, mens mer avanserte brannmurer inkluderer kunstig intelligens og maskinlæring, feeds for trusselintelligens og appkontroll for ekstra sikkerhet.
3. Intrusion Detection and Prevention (IDPS)
Det klassiske IDPS-systemet, eller Intrusion Prevention System (IPS), brukes som regel sammen med en brannmur for å analysere innkommende trafikk for tegn på sikkerhetstrusler. Det kan deretter automatisk blokkere uønsket trafikk, tilbakestille tilkoblinger og rapportere hendelser til sikkerhetsadministratorer.
IDPS kan forhindre visse DoS- og DDoS-angrep, som AppDoS, og beskytte mot brute force-angrep.
4. Forebygging av datatap
Data Loss Prevention (DLP) refererer til bruk av spesifikke informasjonssikkerhetsteknikker og verktøy for å beskytte sensitive data mot tyveri eller utilsiktede lekkasjer. Dette omfatter datasikkerhetspolitikker og spesialiserte teknologier som overvåker dataflyter, krypterer sensitiv data og sender ut varsler for mistenkelig aktivitet.
DLP-teknologier kan hindre ansatte og nettverksbrukere fra å laste opp, laste ned og skrive ut sensitive filer på en usikker måte, eller å dele dem utenfor nettverket.
5. E-postsikkerhet
Brudd på e-postsikkerhet er blant de vanligste taktikkene angripere bruker for å få tilgang til en organisasjons nettverk. Spesielt phishing-e-poster benyttes ofte for å lure brukere til å utføre risikable handlinger, som å klikke på ondsinnede lenker eller dele påloggingsinformasjon, og dermed utsette offeret for potensielle angrep.
Mange e-postleverandører tilbyr innebygd angrepsforebygging som kryptering og spamfiltre. Likevel kan bruk av en avansert e-postsikkerhetsløsning forebygge nettverksinntrengning ved å blokkere ondsinnede e-poster og begrense utgående e-post fra å dele visse e-postkomponenter, for å nevne noe.
Hva er de vanlige nettverkssikkerhetsutfordringene?
En av de største nettverkssikkerhetsutfordringene er den stadige utviklingen av metoder for nettverksangrep. Nye trusler dukker stadig opp, og det kan være vanskelig å håndtere disse, noe som krever en betydelig innsats for å holde seg oppdatert.
I tillegg betraktes nettverkssikkerhet ofte som et felles ansvar, men ikke alle organisasjoner og brukere følger nødvendigvis beste praksis for sikkerhet.
Situasjonen kompliseres ytterligere av fremveksten av fjernarbeid og «bring your own device»-kulturer. Dette kan skyldes at autoriserte tredjepartsenheter ofte mangler standard organisasjonsbeskyttelse, og at brukere har en tendens til å ignorere beste praksis for nettsikkerhet, spesielt når de benytter offentlig Wi-Fi.
Eksterne leverandører med tilgangsrettigheter kan også fungere som inngangspunkter for angripere til en organisasjons nettverk. For eksempel kan trusselaktører målrette seg mot skyleverandører eller leverandører av sikkerhetsprodukter som de anser for å ha svakere sikkerhetstiltak enn organisasjonen.
Nettverkssikkerhet er et delt ansvar
I dagens digitaliserte verden bør sikkerheten til den digitale infrastrukturen være en topprioritet for både enkeltpersoner og organisasjoner.
Ved å ta i bruk beste praksis for nettverkssikkerhet kan organisasjoner og enkeltpersoner styrke datasikkerheten og beskytte seg mot hackere og virus. Slike metoder inkluderer implementering av tilgangskontroll, installasjon av brannmurer og bruk av teknikker for å forhindre datatap.
Uavhengig av hvilke nettverkssikkerhetstiltak du tar, er det viktig å forstå at sikkerhet er alles ansvar, ettersom enhver nettverksbruker kan utgjøre en risiko.