Forstå forskjellen mellom API og SDK
API-er fungerer som kommunikasjonskanaler mellom ulike programvarekomponenter, mens SDK-er er omfattende verktøysett som inkluderer API-er for spesifikke oppgaver.
I et utviklingsmiljø er SDK og API to essensielle verktøy. For å lykkes i moderne programvareutvikling er det viktig å forstå de grunnleggende forskjellene mellom dem, ettersom utviklere bruker begge i stor grad.
Disse to elementene driver utviklingslandskapet. SDK-er og API-er er viktige for å implementere tredjepartsfunksjoner og nettverkskommunikasjon.
Både SDK og API er viktige for å forbedre en applikasjons funksjonalitet og ytelse. For å optimalisere opplevelsen for både interne team og sluttbrukere, er det viktig å forstå hvordan disse verktøyene fungerer, deres forskjeller, og hvordan de bidrar i utviklingsprosessen.
La oss se nærmere på hva hvert av disse verktøyene tilbyr.
Hva er en SDK?
SDK står for «Software Development Kit», noen ganger kalt «devkit». En SDK er et sett med programvareverktøy som er spesifikke for ulike plattformer. Disse verktøyene omfatter debuggere, kompilatorer, kodebiblioteker (som rammeverk), eller prosedyrer og subrutiner rettet mot et bestemt operativsystem.
En typisk SDK består av disse nøkkelkomponentene:
- Debugger: Brukes av utviklere for å identifisere og fikse feil i koden.
- Kompilator: Et program som behandler programmeringsspråk og oversetter dem til maskinkode som prosessoren forstår.
- Kodeeksempler: Viser hvordan man løser programmeringsutfordringer eller scenarier, noe som gir klarhet i applikasjoner eller nettsider.
- Rutiner og subrutiner: Metoder, funksjoner, prosedyrer, eller kode som kan kalles og utføres hvor som helst i programkoden. For eksempel brukes en rutine for å lagre en fil.
- Kodebibliotek: Lar utviklere bruke eksisterende kode i stedet for å skrive alt fra bunnen av.
- Test- og analyseverktøy: Vurderer ytelsen til applikasjoner i test- og produksjonsmiljøer.
- Dokumentasjon: Gir utviklere nødvendige instruksjoner gjennom hele utviklingsprosessen.
En SDK inneholder vanligvis minst én API, siden applikasjoner trenger API-er for å kunne samhandle, overføre data, fungere og samarbeide.
Hvordan fungerer en SDK?
SDK-er gir utviklere en pakke med verktøy som er nødvendige for å bygge programvareapplikasjoner enkelt.
For eksempel tilbyr Facebook en SDK for Googles Android og Apples iOS. Disse SDK-ene fungerer som åpen kildekode-biblioteker som gjør det lettere å integrere Facebook i Android- eller iOS-apper. Microsoft tilbyr også .NET framework SDK for store applikasjoner. Denne SDK-en inneholder eksempler, verktøy og biblioteker som er nødvendige for å utvikle Windows-applikasjoner.
Nå som du forstår hva en SDK er, la oss se på hvordan den fungerer.
- Først anskaffer du, laster ned og installerer det nødvendige «settet» for din plattform. Dette kan innebære nedlasting av filer som inkluderer komponenter, instruksjoner og eksempler.
- Deretter får du tilgang til alle nødvendige verktøy, som for eksempel et integrert utviklingsmiljø (IDE), for å utvikle en ny applikasjon. Utviklerne kan så begynne å skrive kode. Her spiller kompilatoren en viktig rolle.
- Til slutt kan du bruke instruksjoner, dokumentasjon, kodeeksempler og analyseverktøy for å teste den nye applikasjonen.
Etter å ha fullført disse trinnene, er du klar for å begynne å bruke SDK.
Ulike typer SDK-er
Utvikling av nett- og mobilapper er avhengig av SDK-er. La oss se på noen vanlige SDK-typer.
- Plattform-SDK-er: Nødvendige komponenter for apputvikling for enhver plattform. For eksempel brukes Windows 10 SDK til å utvikle apper for Windows 10 Store.
- Utvidelses-SDK-er: Valgfrie SDK-er som brukes til å utvide og tilpasse utviklingsmiljøet, men ikke nødvendig for å utvikle apper for en bestemt plattform.
- Programmeringsspråkspesifikke SDK-er: Brukes til å utvikle applikasjoner på spesifikke språk. For eksempel brukes Java Developer Kit (JDK) for å utvikle applikasjoner med programmeringsspråket Java.
- Analytics-SDK-er: Samler inn data om brukeratferd, handlinger, osv. Et eksempel er Googles Analytics SDK.
- SDK-er for inntektsgenerering: Brukes av utviklere for å vise annonser i eksisterende apper, med det primære formålet å generere inntekter.
Fordeler med SDK-er
SDK-er gir utviklere flere fordeler. De trenger ikke å legge ned stor innsats for å utvikle applikasjoner med effektive programvareutviklingssett.
- Tilgang til ferdige komponenter: SDK-er gir enkel tilgang til ferdige komponenter, noe som reduserer tiden det tar å utvikle programvare. For eksempel gir Android map SDK muligheten til å konfigurere og implementere ulike posisjonstjenester i appen din. SDK-en gir enkel tilgang til komponenter og kombinerer dem i appen (f.eks. posisjonskoordinater som lengdegrad, breddegrad, tjenester innenfor et visst område).
- Sømløs integrasjon: SDK-er tilbyr enklere integrasjoner med forskjellig programvare og applikasjoner. De gir også direkte tilgang til nødvendig informasjon gjennom grundig dokumentasjon.
- Snarveier for utviklere: SDK-er gjør det mulig for utviklere å gjenbruke kode, noe som forkorter utviklingssyklusen. Dette gir utviklerne mer tid til å fokusere på kritiske oppgaver.
- Innebygd støtte: SDK-er leveres med innebygd kodeekspertise (støtte), inkludert fullstendig dokumentasjon. Utviklere trenger derfor ikke å søke etter eksterne eksperter for å få svar på spørsmålene sine.
- Kostnadseffektivt: De ovennevnte faktorene bidrar til å redusere unødvendige kostnader som oppstår under programvareutvikling og etter distribusjon.
La oss nå se nærmere på API-komponenten.
Hva er en API?
API står for «Application Programming Interface». Det er et sett med regler som tillater plattformer, enheter eller applikasjoner å koble seg til og kommunisere med hverandre. En API kan være en del av en SDK eller eksistere separat. I begge tilfeller etablerer den systemisk synkronitet mellom ulike applikasjoner.
Utviklere bruker ofte proprietær eller skybasert programvare for å bygge effektive API-er. De kan deretter tilby tjenester som brukerne kan få tilgang til via de innebygde API-ene.
En API kan sammenlignes med en avtale mellom to parter. Den tilbyr direkte informasjonsutveksling, sammen med regler for hvordan informasjonen skal kommuniseres.
Noen API-er er kjent for å tilby «grensesnitt», og derfor blir «API» og «grensesnitt» ofte sett på som det samme.
Nøkkelkomponenter:
En API består av to hovedkomponenter:
- Tekniske spesifikasjoner: Spesifikasjonene for en API refererer til informasjon om protokollene for API-integrasjon (dvs. med andre plattformer, applikasjoner). De må være grundig dokumentert for å sikre effektiv bruk av API-en.
- Grensesnittet: Grensesnitt gir tilgang til API-er. Det kan nås med et nøkkelord hvis det er en web-API eller via et spesifikt grensesnitt.
La oss nå se på hvordan en typisk API fungerer.
Hvordan fungerer en API?
API-er muliggjør enkel kommunikasjon mellom ulike sett med applikasjoner.
Tenk deg en app for dagligvarehandel hvor brukere kan søke etter og kjøpe dagligvarer på nettet. La oss si at brukerne også ønsker å finne dagligvarebutikker i et bestemt område. I et slikt tilfelle kan du integrere appen din med veletablerte dagligvareleverandører som opererer i byen. Ved å bruke en geolokaliserings-API vil du la brukerne finne dagligvarebutikker uten å måtte bruke en egen app for geografisk posisjonering.
Fra et teknisk synspunkt følger et API-kall disse trinnene:
- En bruker starter en handling i appen din, og oppretter en forespørsel.
- API-en videresender forespørselen til webserveren. API-en vet hvor forespørselen skal sendes, da den vanligvis er målrettet for å nå API-endepunktet. Serverens URL definerer endepunktet.
- Til slutt utføres handlingen, og databasen eller tredjepartsapplikasjonen gir den forespurte tjenesten.
Ulike typer API-er
REST (Representational State Transfer): REST API-er er en populær type API som må følge visse prinsipper:
- Klient-server-arkitektur: Endringer på serveren skal ikke påvirke klienten.
- Kommunikasjon mellom klient og server via HTTP, CRUD (Create, Read, Update, Delete) og JSON.
- Stateless: Det lagres ingen klienttilstand på serveren mellom to forespørsler.
REST brukes ofte til å overføre data. For eksempel brukes Facebook API til å hente en Facebook-brukers navn, sted og profilbilde inn i en annen app.
RPC (Remote Procedure Call): Brukes til å kjøre kode på et annet system. I motsetning til REST, hvor klienten kun ber om data, kaller RPC metoder. Forespørsler kan sendes i XML- eller JSON-formater, og kalles XML-RPC og JSON-RPC. Avsenderen av forespørselen forventer et svar fra det andre systemet etter at metoden er utført.
For eksempel autentiserer en betalingsgateway-API et kredittkortnummer (kjører koden på slutten) og sender et vellykket eller mislykket svar til appen som utførte kallet.
SOAP (Simple Object Access Protocol) API-er: Nettbaserte API-er som brukes når det kreves forbedret databeskyttelse og sikkerhet. De kan kommunisere over nettverksprotokoller som HTTP, SMTP, TCP/IP, osv.
SOAP er et sett med protokoller, mens REST er en arkitektonisk modell. Det er mulig å lage RESTful API-er ved hjelp av SOAP-baserte protokoller.
Fordeler med API-er
API-er er fordelaktige for grupper, vanlige brukere og utviklingseksperter. Utviklere kan koble seg til virksomhetens interessenter for å oppdatere byråsystemer og utvide byråets forretningspotensial.
API-er forbedrer både utvikler- og brukeropplevelsen. La oss se på noen av fordelene API-er tilbyr.
- Integrasjon: API-er kobler sammen forskjellige programvareapplikasjoner og forbedrer den generelle applikasjons- eller produktytelsen.
- Enkel utviklingssyklus: API-er hjelper utviklere med å forkorte utviklingssyklusen. API-automatisering spiller en nøkkelrolle, da datamaskiner brukes til å administrere arbeid i stedet for manuelle arbeidsgrupper. API-er lar bedrifter oppdatere arbeidsflytene sine samtidig.
- Effektivitet: Med API-tilgang kan innhold enkelt deles og distribueres på tvers av ulike kanaler.
- Tilpasning: API-er muliggjør tilpasninger. Brukere eller bedrifter kan tilpasse innhold eller tjenester etter deres behov.
Forskjellen mellom en SDK og API
La oss se på forskjellene mellom de to komponentene med noen eksempler.
Facebook tilbyr en rekke løsninger som gir verktøy for profesjonelle utviklere og aktive brukere. De har både en API og en SDK. Begge verktøyene har ulike funksjoner og er spesifikke for bruksområder. La oss starte med API-ene.
Facebook API-er
Facebook API-er kobler seg til Facebook og gir tilgang til nødvendige brukerdata. Dette brukes til å tilpasse applikasjonsfunksjoner.
For eksempel bruker en filmbestillingsapp Facebook API for å la deg logge inn med din Facebook-ID. Navnet ditt og profildetaljer deles med filmbestillingsappen for å sikre autentisiteten og for å unngå separate påloggingsdetaljer. Det lar også filmbestillingsappen vise deg relevante annonser når du ser gjennom Facebook-feeden din.
En viktig del av API-en er dens forbindelse med en Graph API-utforsker. Graph API-tjenesten bygger relasjonsdata mellom brukere, kontoer, oppdateringer, grupper og mer.
GET graph.facebook.com/me?fields=posts.limit(5){message}
Her ser vi et eksempel på en API-forespørsel for å illustrere hvordan den fungerer. Forespørselen ovenfor vil hente inn opptil fem av dine publiserte innlegg og teksten i hvert innlegg.
La oss ta et annet eksempel.
GET graph.facebook.com/me?fields=posts.limit(5){message,privacy{value}}
API-forespørselen ovenfor returnerer teksten og personverninnstillingene for hvert innlegg du har publisert.
Begge API-ene fungerer innenfor Graph API og bidrar til å generere analyser (dvs. relasjonsdata).
Selv om eksemplet ovenfor er en enkel bruksituasjon, kan vi se for oss en annen situasjon der en restauranteier ønsker å lage en liste over gjester som var på en fest i restauranten. Eieren kan bruke et Facebook API-kall og generere en liste over brukere som var til stede ved å få tilgang til bildene som ble tatt på festen og de merkede Facebook-brukerne.
I tillegg kan restauranten også få tilgang til brukernes sosiale kontoer og bruke dem til fremtidige kampanjer. Uten API-er kan slike funksjoner være vanskelig å utvikle. La oss nå se på Facebook SDK-er.
Facebook SDK-er
SDK-er fra Facebook er spesielt utviklet for å «lage applikasjoner». Det finnes for eksempel mange spill du kan spille i Facebook-appen. Disse er designet for å kjøre på Facebook, og du trenger en SDK for å lage disse appene.
La oss ta en titt på Facebook SDK for iOS. Den muliggjør utvikling av Facebook-applikasjoner for iOS.
Her er en kodebit som viser Facebook SDK for iOS:
/**
* For more details, please take a look at:
* developers.facebook.com/docs/reference/ios/current/class/FBSDKAppEvents
*/
- (void)applicationDidBecomeActive:(UIApplication *)application {
[FBSDKAppEvents activateApp];
}
Eksemplet ovenfor brukes til å logge hendelser relatert til applikasjonsaktivering.
Strukturen på kallet varierer i begge tilfeller. En API utfører en handling som er forhåndsdefinert via eksisterende kilder og funksjoner. En SDK derimot definerer først funksjonen og kaller deretter kilden og funksjonen.
Valg mellom SDK og API
API-er definerer hvordan ulike plattformer kan fungere sammen. De støtter applikasjonsintegrasjon via protokoller og spesifikasjoner. De er derfor en viktig del av en SDK. API-er kan imidlertid ikke brukes til å lage apper fra bunnen av.
SDK-er gjør det lettere å bygge en ny applikasjon eller programvare som er spesifikk for et bestemt programmeringsspråk eller en plattform. En SDK inneholder som regel minst én API for å kommunisere eksternt.
Hvis du bygger en app som skal kjøres på en bestemt plattform, som iOS, bruker du SDK for den plattformen. For å kommunisere med andre nettapplikasjoner som Facebook, bruker du API-en for den appen.
Konklusjon 👨🏫
Her er en oppsummering av forskjellen mellom en SDK og API:
- SDK-er inneholder ofte API-er, men ingen API-er inkluderer SDK-er.
- Akkurat som et fundament som holder et hus oppe, gjør SDK-er det mulig å lage applikasjoner.
- API-er bestemmer funksjonen og kommunikasjonen mellom applikasjoner innenfor SDK-ene, i likhet med telefonlinjer som muliggjør kontakt med omverdenen.