Surf med anonymitet ved å bruke Tor-nettleseren. Slik installerer du Tor på et Linux-skrivebord. Ubuntu-brukere pass på: Tor-prosjektet anbefaler ikke å installere Tor fra Ubuntus vanlige programvarelagre.
Innholdsfortegnelse
Hva er Tor?
I tilfeldig tale bruker vi begrepene «internett» og «nett» om hverandre. Men faktisk er nettet og internett to vidt forskjellige ting. Hvis nettsteder var lokaler – butikker, fabrikker, underholdningssentre – ville internett være veiene og motorveiene som knytter dem sammen.
Internett støtter mange tjenester. World Wide Web er bare en av dem. Andre tjenester som e-post, RDP, DNS, NNTP leveres over internett, og ingen av disse er nettsteder.
Overleggsnettverk benytter seg også av internett. The Tor (Løkruteren) nettverk er et slikt overleggsnettverk. Det gir anonymitet og personvern til brukere. Med Tor, hvis du bruker den effektivt, kan ingen spore aktiviteten din tilbake til IP-adressen din.
Trafikken som passerer langs Tor-nettverket er kryptert. Selv om dette bidrar til å bevare anonymiteten til personene som bruker den, forårsaker krypteringen et nettverksproblem. De vanlige ruting- og bytteelementene på internett kan ikke fungere med Tor-nettverkstrafikk.
Et nettverk av Tor-reléer, vert og vedlikeholdt av frivillige, utfører vekslingen og rutingen i stedet. Tor-reléene spretter med vilje forbindelsen din mellom flere reléer, selv om denne rutingen ikke er nødvendig for å nå destinasjonen. Denne «sprettende» er en annen grunn til at Tor gjør det praktisk talt umulig å spore tilbake og identifisere personen ytterst.
Det er styrken til denne anonymiteten som har ført til at Tor-nettverket har blitt brukt til å være vert for mange nettsider som driver med kriminell aktivitet. Tor-nettverket utgjør en stor del av det mørke nettet. Det er imidlertid ikke all ulovlig aktivitet på Tor-nettverket. Dissidenter i undertrykkende regimer, anonyme pressekilder, varslere, aktivister og militæret bruker alle Tor av legitime grunner.
Problemet er at nettopp det som gjør det til et attraktivt forslag for disse menneskene, gjør det også til et attraktivt forslag for de slemme gutta.
Tor skjulte tjenester har adresser som slutter på suffikset «.onion». De vil ikke vises på Google, og de kan ikke vises eller åpnes med en vanlig nettleser. Du må bruke Tor-nettleseren for å besøke disse sidene, men du kan også bruke den til å få tilgang til vanlige nettsteder med ekstra anonymitet.
Hvordan installere Tor-nettleseren
Merk at Tor-prosjektet gir råd mot å installere ferdigpakkede versjoner av Tor-nettleseren fra Ubuntu-lagrene, og sa at de «ikke har blitt oppdatert på en pålitelig måte» av Ubuntu-fellesskapet tidligere. Installer det bare fra det offisielle Tor Project-nettstedet. Tor-prosjektet tilbyr også offisielle depoter for Ubuntu og Debian, men følgende manuelle instruksjoner vil fungere på enhver Linux-distribusjon.
Bla til Last ned siden for Tor-prosjektet og klikk på pingvinen.
Hvis nettleseren din tilbyr å åpne eller lagre filen, velg alternativet lagre fil.
La oss anta at filen er lagret i nedlastingskatalogen.
Når fremtidige versjoner av Tor-nettleseren utgis, vil versjonsnumrene i filnavnet endres. En del av filnavnet indikerer også språket. I dette eksemplet betyr «en-US» engelsk, USA.
Hvis du har lastet ned en annen språkversjon, eller du følger disse instruksjonene på et tidspunkt i fremtiden der nettleserversjonen har endret seg, erstatte filnavnene og katalognavnene du faktisk jobber med med filnavnene og katalognavnene brukt i disse instruksjonene.
Den nedlastede filen er en .tar.xz-fil. Vi må komprimere og uttar den slik at vi kan bruke innholdet.
Det er flere måter å gjøre dette på. Hvis du høyreklikker på filen, vises en kontekstmeny. Velg «Extract Here» fra menyen.
Hvis kontekstmenyen ikke har et «Extract Here»-alternativ, lukker du det og dobbeltklikker på den nedlastede filen. Filbehandleren din kan trekke ut filinnholdet for deg.
Hvis det ikke fungerer, åpner du et terminalvindu i nedlastingskatalogen og bruker følgende kommando. Legg merke til at «J» i xvJf står med stor bokstav.
tar -xvJf tor-browser-linux64-8.5.1_en-US.tar.xz
Så, på en eller annen måte, vil filen være ukomprimert og ikke tjæret for deg. En ny katalog vil bli opprettet i nedlastingsmappen.
Dobbeltklikk på den nye katalogen slik at filbehandleren endres til den katalogen. Som russiske dukker, er det en annen katalog inne i den første.
Kjør fra katalogen eller gjør en systeminstallasjon?
Du har et valg her.
Nå som du har lastet ned og trukket ut Tor-nettleseren, kan du gå videre og bruke den, uten ytterligere installasjonstrinn. Eller du kan utføre et strammere nivå av integrasjon med en installasjon på systemnivå.
Operasjonen til Tor-nettleseren er identisk i begge tilfeller, og sikkerhetsoppdateringer og feilrettingsoppdateringer vil finne og oppdatere nettleseren uansett.
Du foretrekker kanskje at Tor-nettleseren skal ha så lett berøring på datamaskinen som mulig. Hvis du føler deg lykkeligere uten å bygge inn Tor-nettleseren i systemet ditt, er det helt greit. Du vil være like anonym og beskyttet når du bruker den direkte fra denne katalogen som du er når du bruker den etter en installasjon på systemnivå. Hvis dette er din foretrukne tilnærming, følg instruksjonene i delen med tittelen Bruke Tor-nettleseren fra Tor-katalogen.
Hvis du vil at Tor-nettleseren skal gjenkjennes som en installert applikasjon av skrivebordsmiljøet og at den skal vises i applikasjonsmenyene og applikasjonssøkene, følg instruksjonene i delen med tittelen System Level Integration.
Bruke Tor-nettleseren fra Tor-katalogen
For å starte Tor-nettleseren direkte fra katalogen, åpne et terminalvindu på dette stedet og utfør følgende kommando:
./tor-browser_en-US/Browser/start-tor-browser &
Du kan nå hoppe videre i denne artikkelen til delen med tittelen Hvordan konfigurere Tor-nettleseren.
Integrasjon på systemnivå
Åpne et terminalvindu på dette stedet. For å installere Tor-nettleseren i en systemmappe, må du flytte denne katalogen, tor-browser_en-US, inn i /opt-katalogen. Dette er den vanlige plasseringen for brukerinstallerte programmer i Linux. Vi kan gjøre dette med følgende kommando. Merk at du må bruke sudo og du vil bli bedt om passordet ditt.
sudo mv tor-browser_en-US /opt
Mappen flyttes til den nye plasseringen og forsvinner fra filbehandlingsvinduet. Bytt katalog i terminalvinduet slik at du er i katalogen /opt/tor-browser_en-US.
cd /opt/tor-browser_en-US
Ved å bruke ls for å liste innholdet i denne katalogen ser vi en annen katalog og en fil med filtypen «.desktop». Vi må kjøre «.desktop»-filen for å registrere applikasjonen med skrivebordsmiljøet ditt.
ls
./start-tor-browser.desktop --register-app
Hvordan starte Tor-nettleseren
Installasjonssekvensen beskrevet ovenfor ble testet på de gjeldende Ubuntu-, Fedora- og Manjaro Linux-distribusjonene. Ved å trykke på Super-tasten (den mellom venstre Ctrl- og Alt-tast) og skrive «tor» fikk du opp Tor-nettleserikonet i alle tilfeller.
Ved å klikke på ikonet startes Tor-nettleseren.
Hvordan konfigurere Tor-nettleseren
Første gang Tor-nettleseren startes vises et dialogvindu.
Hvis du får tilgang til internett via en proxy, eller hvis du befinner deg i et land som prøver å sensurere bruken av verktøy som Tor, bør du klikke på «Konfigurer»-knappen.
Hvis ingen av disse gjelder for deg, klikk på «Koble til»-knappen.
Ved å klikke på «Konfigurer»-knappen kan du angi en proxy eller konfigurere en «bro» for å la deg bruke Tor i land der bruken er begrenset.
Vi skal først se på sensuralternativene.
Merk av for «Tor er sensurert i mitt land». Et sett med tre alternativer vises.
Disse alternativene gir deg forskjellige måter å konfigurere en «bro». Broer er alternative inngangspunkter inn i Tor-nettverket. De er ikke oppført offentlig. Å bruke en bro gjør det mye vanskeligere for internettleverandøren din å oppdage at du bruker Tor.
Det første alternativet lar deg velge en innebygd bro. Klikk på alternativknappen «Velg en innebygd bro», og velg en av broene fra rullegardinmenyen «Velg en bro».
Det andre alternativet er å be om en alternativ bro.
Klikk på alternativknappen «Be om en bro fra Torproject.com», og klikk på «Be om en ny bro»-knappen.
Når du klikker på knappen «Be om en ny bro», vil du bli bedt om å fullføre en Captcha for å bevise at du er et menneske.
Det tredje alternativet er for når du allerede har detaljene til en bro som du stoler på og har brukt før, og du ønsker å bruke den igjen.
Klikk på alternativknappen «Gi en bro jeg kjenner» og skriv inn detaljene for broen du ønsker å bruke.
Når du har konfigurert broen ved å bruke ett av disse alternativene, klikker du på «Koble til»-knappen for å starte Tor-nettleseren.
Konfigurere en proxy
Hvis du kobler til internett via en proxy, må du oppgi proxy-detaljene til Tor-nettleseren.
Klikk på alternativknappen «Jeg bruker en proxy for å koble til Internett». Et nytt sett med alternativer vises.
Hvis du har satt opp din egen proxy, vil du vite tilkoblingsdetaljene for den. Hvis du er på et bedriftsnettverk eller noen andre setter opp proxyen, må du få tilkoblingsdetaljene fra dem.
Du må oppgi IP-adressen eller nettverksnavnet til enheten som fungerer som proxy, og hvilken port du skal bruke. Hvis proxyen krever autentisering, må du også oppgi brukernavn og passord.
Klikk på «Velg en proxy-type»-knappen for å velge proxy-typen fra rullegardinmenyen, og fyll deretter ut de andre feltene.
Når du har konfigurert proxyen din, klikker du på «Koble til»-knappen for å starte Tor-nettleseren.
Slik bruker du Tor-nettleseren
Du vil se en fremdriftslinje når tilkoblingen til Tor-nettverket er etablert.
Snart vil du se hovedvinduet i Tor-nettleseren.
Hvis det ligner mye på Firefox, er det fordi det er Firefox, tilpasset og konfigurert for å fungere på Tor-nettverket.
Men vær forsiktig. Bare fordi du er kjent med Firefox, må du ikke justere noen av konfigurasjonsinnstillingene. Og ikke installer noen tillegg. Å gjøre en av disse vil påvirke Tor-nettleserens evne til å maskere identiteten din. Og hvis du gjør det, er det neppe noen vits å bruke Tor-nettleseren i utgangspunktet.
Du kan legge inn hvilken som helst nettsideadresse i adressefeltet, og Tor-nettleseren vil gjerne gå til den nettsiden. Men å bruke Tor-nettleseren til å gjøre generell nettsurfing vil gi deg en dårligere brukeropplevelse sammenlignet med en standard nettleser.
Fordi tilkoblingen din sprettes rundt nettverket av Tor-reléer, vil tilkoblingen din være tregere. Og for å opprettholde anonymiteten din, kan det hende at enkelte deler av nettsteder ikke fungerer som de skal. Flash og andre teknologier – selv noen fonter – vil bli forhindret fra å fungere eller vises som vanlig.
Tor-nettleseren er best reservert for de anledninger hvor du verdsetter anonymitet over brukeropplevelsen, og for når du trenger å besøke et «.onion»-nettsted.
Hvordan få tilgang til en Onion Site på Linux
Noen nettsteder har en tilstedeværelse på det klare nettet og en tilstedeværelse på Tor-nettverket. Søkemotoren Duck Duck Go gjør dette for eksempel. Tor-nettleseren har en rask måte for deg å koble til Duck Duck Go «.onion»-siden.
Klikk på «Ny til Tor-nettleseren?» lenken øverst til venstre i nettleservinduet.
Klikk nå på koblingen «Onion Services», og klikk deretter på «Besøk en løk»-knappen.
Du vil bli ført til Duck Duck Go «.onion»-siden.
Klikk på den grønne løk-logoen i informasjonsfeltet for nettsted, og du vil se ruten tilkoblingen din har tatt til «.onion»-siden du ser på for øyeblikket.
Ruten tilkoblingen din har tatt kalles dens «krets». I dette eksemplet starter ruten i Storbritannia, og går via Frankrike til USA, og deretter gjennom et annet sett med navnløse reléer før den til slutt ankommer Duck Duck Go «.onion»-stedet.
Klikk på skjoldikonet øverst til høyre på nettleserens verktøylinje for å se gjeldende sikkerhetsnivå.
Hvis du vil endre sikkerhetsnivået ditt, klikker du på knappen «Avanserte sikkerhetsinnstillinger».
Du kan angi sikkerhetsnivået til Standard, Tryggere eller Sikreste. Hver økning i sikkerheten reduserer ytterligere antall nettstedsfunksjoner som vil fortsette å fungere korrekt.
Du kan surfe på internett og finne lister over andre «.onion»-sider, men dette er en farlig praksis. Mange av disse vil være vert for materiale som anses som ulovlig, vil gi deg lyst til å bleke øynene, eller begge deler.
En bedre tilnærming er å finne ut om nettsteder du allerede bruker og stoler på har en «. onion» tilstedeværelse på Tor-nettverket. Du kan deretter bruke disse nettstedene med anonymitet.
Ærlige og lovlige nettsteder som verdsetter personvern og sikkerhet og gjør det til en bærebjelke i kundetilbudet, vil sannsynligvis tilby et «.onion»-nettsted slik at de kan nås ved hjelp av Tor-nettleseren.
ProtonMail, for eksempel, hevder å ha blitt bygget fra grunnen av med sikkerhet og personvern i tankene. De har et «.onion»-nettsted for å la brukerne koble seg til dem med ekstra personvern. Selvfølgelig vil den koblingen ikke fungere i et vanlig nettleservindu.
Og enda mer anonymitet
Hvis til og med Tor-nettleseren ikke gir nok anonymitet og personvern for deg, kan et annet prosjekt som bruker Tor i hjertet være det du trenger.
Tails er en live operativsystem som du kan kjøre fra en USB-flash-stasjon, SD-kort eller til og med en DVD. Du kan bære den med deg, og bruke den fra (nesten) hvilken som helst datamaskin. Du trenger ikke installere noe, og du vil ikke etterlate deg noen digitale fotavtrykk.
Vær forsiktig der ute
Vær forsiktig, vær forsiktig, vær forsiktig og vær trygg.
Når du svinger av det klare nettet og inn i skyggene, må du alltid tenke deg om før du klikker.