Vi ser ofte på piratkopiering som den direkte motsetningen til lovlige strømmetjenester som Netflix, Hulu, Spotify og Prime Video. Men det er en overraskende kobling: det er faktisk de digitale piratene som indirekte har bidratt til de lave prisene og høye kvalitetene vi nyter på våre favoritt strømmeplattformer.
Streamingens Uventede Bakgrunn
Uten piratkopiering ville strømmetjenester slik vi kjenner dem, sannsynligvis ikke eksistert. Eller, de ville i det minste hatt en betydelig annerledes form. Dette kan virke som en dristig påstand, men en nærmere titt på strømmetjenestenes historie avslører en tydelig sammenheng.
La oss starte med iTunes. Selv om iTunes ikke er en ren strømmetjeneste, var den utvilsomt en banebryter for plattformer som Spotify. Og gjett hva? iTunes oppsto som et direkte svar på utbredt piratkopiering.
På 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet hadde plateselskapene en praksis med å sette svært høye priser på CD-er. Tanken var at dersom folk likte en enkelt hitlåt, så ville de være villige til å betale rundt $20 (som tilsvarer ca $30 justert for inflasjon) for en hel CD bare for å få tak i den ene låten.
Denne forretningsmodellen var åpenbart ikke bærekraftig i den digitale verdenen. I en digital butikk ville folk kunne kjøpe enkeltlåter og unngå å kjøpe hele album. Derfor holdt plateselskapene seg langt unna digitale tjenester. Dette førte til en eksplosjon av piratkopiering. P2P-tjenester som Napster gjorde musikk gratis tilgjengelig for alle, og platebransjen slet i lang tid etter dette.
Apple så dette som en mulighet og lanserte iTunes, den første vellykkede digitale musikkbutikken. Men etter hvert ble iTunes selv et offer for piratkopiering på grunn av sine restriktive DRM-retningslinjer (anti-deling) som Steve Jobs selv uttrykte misnøye med. Tjenester som Spotify dukket opp som et svar på dette, og resten er historie.
Etter at Spotify ble lansert, introduserte Netflix sine videostrømmetjenester, primært for å fylle et lignende hull i markedet. DVD-er var kostbare ($25-$30 per stykk), og selv videoutleie var dyrt (for ikke å nevne upraktisk) på grunn av den store overheaden som fulgte med å drive en fysisk butikk som Blockbuster.
Piratkopiering: En Pådriver for Høy Kvalitet
Vi har ofte klaget over «kabeliseringen» av strømmetjenester. Etter hvert som videostrømming har blitt mer populært, har abonnementskostnadene økt, strømmebibliotekene har blitt mindre, og flere selskaper har bygget sine egne eksklusive tjenester. I tillegg prøver store strømmetjenester noen ganger å kutte kostnader på bekostning av brukeropplevelsen.
I 2018 reduserte Amazon i all stillhet filstørrelsen for Prime Video med halvparten. Dette resulterte naturligvis i redusert videokvalitet, noe som irriterte mange brukere. Overraskende nok var det piratmiljøet som reagerte sterkest (og raskest).
Piratkopierere med kunnskap om videoripping bekreftet Amazons handlinger ved å undersøke filstørrelsene og bitrate for videoer på Amazon. Det var de som hadde verktøyene og kompetansen til å avdekke dette. De spredte deretter denne informasjonen til pressen, sa opp sine Prime-abonnementer og lastet ned piratkopierte versjoner av høy kvalitet av Amazons eksklusive videoer.
Som en konsekvens av dette, endret Amazon tilbake til den opprinnelige videokvaliteten, takket være piratmiljøets engasjement. Kvaliteten på Amazons videostrømming ble dermed gjenopprettet. Selv om dette er et konkret eksempel på hvordan piratkopiering har påvirket strømmekvaliteten, finnes det flere mindre konkrete eksempler å vurdere. Se bare på Netflix, Amazon og Hulus nyvunne (om enn forsinkede) interesse for 4K-strømming. Piratmiljøet har lenge vært opptatt av 4K (selv om offentlige torrent-nettsteder også har en del videoer av lav kvalitet), og strømmetjenestene begynner såvidt å henge med.
Piratkopiering: En Brems på Prisene
Piratkopierere er ikke bare opptatt av videokvalitet. Naturlig nok er de også opptatt av pris. Og i en verden dominert av abonnementsbaserte strømmetjenester, forventes vi stadig å betale mer for mindre innhold.
I utgangspunktet konkurrerer strømmetjenester med hverandre ved å tilby eksklusivt innhold. Men dette eksklusive innholdet har en høy kostnad. Når et show som «Friends» er tilgjengelig, er selskaper villige til å betale så mye som 100 millioner dollar for en lisensavtale. Dette er logisk, da «Friends» er det nest mest populære showet på Netflix.
Men 100 millioner dollar er en betydelig sum penger. Etter å ha brukt hundrevis av millioner av dollar på eksklusivt innhold, er strømmetjenestene nødt til å dekke kostnadene ved å øke abonnementsprisene og avslutte ulønnsomme kontrakter.
Som du kanskje har gjettet, oppmuntrer dette folk til å piratkopiere innhold. Hver gang Netflix blir dyrere, øker bruken av torrentklienter som BitTorrent. Selv om dette kanskje ikke er en rettferdig (eller lovlig) respons fra piratmiljøet, sender det et signal til strømmetjenestene og medieselskapene: innhold bør være tilgjengelig, og hvis det ikke er det, vil vi ikke betale for det.
Dette er en av grunnene til at Hulu og Disney+ er så fokusert på å tilby robuste tjenester til lav pris. Selv om en strømmetjeneste må gå med tap for å vinne kunder, har den i det minste flere engasjerte brukere enn konkurrentene. Over tid kan det hende at strømmetjenestene og medieselskapene lytter og forlater de eksklusive kontraktene som, ærlig talt, gjør strømming til en ny generasjon kabel-TV.
Piratkopiering: En Vei til Kultur
Kulturelt viktige filmer, som Star Wars og Disneys animerte klassikere, er notorisk vanskelige å se hjemme. Disneys «Snøhvit», for eksempel, er bare tilgjengelig for strømming på Amazon for $18 og på Vudu for $15.
La oss være ærlige et øyeblikk. Er det virkelig verdt å betale $15 for «Snøhvit», en 82 år gammel film, på et nettsted som følger en vaklende forretningsmodell? Filmer som «Snøhvit» er utrolig viktige for vår kultur. De er hjørnesteinene i historiefortelling, animasjon og filmhistorie. Og mens studioer som Disney fortjener å fortsette å tjene penger på klassiske filmer, fortjener også vanlige folk å engasjere seg i sin kultur til en rimelig pris. Det er utrolig hvordan medieselskapene ikke ser dette.
Heldigvis oppmuntrer piratkopiering studioene til å gjøre kulturelt viktige filmer mer tilgjengelige. På grunn av piratkopiering har Disney forlatt «Disney-hvelvet» og tilbyr nå alle filmene sine for bare $7 per måned på Disney+. Er ikke det interessant? To måneder med hele Disneys bibliotek koster mindre enn en kopi av «Snøhvit» på Vudu.
Som en sidebemerkning burde mange av disse gamle, kulturelt viktige filmene vært i det offentlige rom. Hvis Disney ikke hadde lobbet for absurde opphavsrettslover på 80- og 90-tallet, ville du ha hatt gratis tilgang til et vell av filmer fra 1900-tallet. I likhet med plateselskapene har filmstudioene nesten oppfordret til piratkopiering ved å gjøre kulturelle hjørnesteiner om til eksklusive, dyre produkter. Det faktum at piratkopiering bidrar til å jevne ut konkurranseforholdene er både ironisk og dypt tilfredsstillende. Vi håper at det ikke vil være behov for piratkopiering i fremtiden, men foreløpig holder det ting i sjakk.