Vi har en tendens til å se på piratkopiering som antitesen til Netflix, Hulu, Spotify eller Prime Video. Men som det viser seg, kan du takke hensynsløse digitale pirater for den lave prisen og høye kvaliteten på dine favorittstrømmetjenester.
Innholdsfortegnelse
Piratkopiert streaming
Uten piratkopiering ville ikke streaming eksistert. Eller i det minste ville det bare eksistere i en eller annen bastardisert form. Dette er en dristig påstand, men hvis du ser på historien til streaming, virker sammenhengen ganske tydelig.
La oss starte med iTunes. Mens iTunes ikke er en strømmetjeneste, er det uten tvil den første sanne forløperen til tjenester som Spotify. Og gjett hva, starten var et direkte svar på piratkopiering.
På 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet tok plateselskapene latterlig høye priser for CD-er. Ideen deres var at hvis folk likte en hitsingel, da de ville betale ut $20 (omtrent $30 når justert for inflasjon) for en CD bare for å eie singelen.
Naturligvis kan denne forretningsmodellen ikke fungere digitalt. I en digital butikk kan folk kjøpe en hitsingel og unngå å kjøpe et helt album. Så plateselskapene unngikk digitale tjenester som pesten. Som svar blomstret piratkopiering. P2P-tjenester som Napster gjort musikken gratis for alle, og platebransjen er fortsatt på vei etter ettersjokkene.
Apple så dette som en mulighet og satte sammen iTunes, den første vellykkede digitale musikkbutikken. Men til slutt førte iTunes folk tilbake til piratkopiering på grunn av dens dumme DRM (anti-deling) retningslinjer som Steve Jobs åpenlyst hatet. Tjenester som Spotify dukket opp som svar, og resten er historie.
Et år etter lanseringen av Spotify avduket Netflix sine videostrømmetjenester, mest for å fylle et lignende hull i markedet. DVD-er var dyre ($25-$30 hver), og til og med videoutleie var urettferdig priset (for ikke å nevne upraktisk) på grunn av massiv overhead som følger med å drive en butikk som Blockbuster.
Piratkopiering oppmuntrer til streaming av høy kvalitet
Vi har brukt mye tid på å klage på kabeliseringen av strømmetjenester. Etter hvert som videostrømming blir mer populært, øker abonnementskostnadene, strømmebibliotekene blir mindre, og flere bedrifter bygger eksklusive tjenester. For ikke å nevne, store strømmetjenester prøver noen ganger å kutte kostnader ved å skade brukeropplevelsen.
I 2018 kuttet Amazon stille og rolig Prime Video-filstørrelsene i halvparten. Tydeligvis reduserte dette videokvaliteten til Prime Video, og det gjorde mange mennesker forbanna. Og merkelig nok kom den største (og raskeste) responsen fra piratmiljøet.
Pirater med kunnskap om videoripping bekreftet Amazons ugjerninger ved å sjekke filstørrelsene og bithastighetene til video over hele Amazon. Bare folk som ønsker å stjele videoer fra strømmetjenester vet hvordan de gjør det. Deretter spredte de denne informasjonen til pressen, forlot Prime-kontoene sine og piratkopierte høykvalitetsversjoner av eksklusive Amazon-videoer.
Til slutt reverserte Amazon endringene i videokvalitet, takket være piratmiljøet. Alles Amazon-videostrømmekvalitet gikk opp igjen. Og selv om dette er et veldig spesifikt eksempel på piratkopiering som fører til strømming av høy kvalitet, er det noen mindre spesifikke eksempler å vurdere. Bare se på Netflix, Amazon og Hulus nyvunne (om enn forsinkede) interesse for 4K-streaming. Pirater har vært besatt av 4K en stund nå (selv om offentlige torrent-nettsteder har noen videofiler av lav kvalitet), og strømmetjenester begynner såvidt å fange på.
Piratkopiering holder strømmekostnadene nede
Men pirater er ikke bare besatt av videokvalitet. Ganske naturlig er de også opptatt av priser. Og i en verden av abonnementsbasert strømming, forventes vi kontinuerlig å betale mer for mindre innhold.
I utgangspunktet konkurrerer strømmesider med hverandre ved å tilby eksklusivt innhold. Men dette eksklusive innholdet har en betydelig kostnad. Når et show som Friends er på bordet, er bedrifter villige til å betale i forhold til 100 millioner dollar for en kontrakt. Det er fornuftig, Friends er nest mest populære show på Netflix, tross alt.
Men 100 millioner dollar er massevis av penger. Etter å ha mistet hundrevis av millioner av dollar på eksklusivt innhold, tvinges strømmesider til å dekke kostnadene ved å øke abonnementsprisene og avslutte ulønnsomme kontrakter.
Som du sikkert har gjettet, dette oppmuntrer folk å piratkopiere innhold. Hver gang Netflix blir dyrere, øker bruken av torrentklienter som BitTorrent. Selv om dette kanskje ikke er et rettferdig (eller lovlig) svar fra piratmiljøet, sender det en stille melding til strømmesider og medieselskaper: innhold bør være tilgjengelig, og hvis det ikke er det, vil vi ikke betale for det .
Det er en del av grunnen til at Hulu og Disney+ er så fokusert på å tilby robuste tjenester til lav pris. Selv om en strømmetjeneste må gå med tap for å få inn kunder, har den i hvert fall flere dedikerte brukere enn konkurrentene. Over tid kan strømmesider og medieselskaper endelig lytte og forlate de eksklusive kontraktene som, i all ærlighet, gjør strømming til en ny generasjon kabel-TV.
Piratkopiering gir oss tilgang til vår kultur
Kulturelt relevante filmer, som Star Wars og Disney-animerte klassikere, er notorisk vanskelige å se hjemme. Disneys Snow White, for eksempel, er kun tilgjengelig for streaming på Amazon for $18 og på Vudu for $15.
La oss være ekte et øyeblikk. Er det verdt å betale $15 for Snow White, en 82 år gammel film, på et nettsted som følger en sviktende forretningsmodell? Filmer som Snow White er utrolig viktige for vår kultur. De er hjørnesteinene i historiefortelling, animasjon og filmhistorie. Og mens studioer som Disney fortjener å fortsette å tjene penger på klassiske filmer, fortjener også vanlige mennesker å engasjere seg i kulturen deres til en rimelig pris. Det er utrolig hvordan medieselskaper ikke klarer å forstå dette.
Heldigvis oppmuntrer piratkopiering studioer til å gjøre kulturelt relevante filmer mer åpne. På grunn av piratkopiering forlater Disney «Disney-hvelvet» for å tilby alle sine filmer for bare $7 i måneden på Disney+. Er ikke det interessant? To måneder med hele Disneys bibliotek koster mindre enn en kopi av Snow White på Vudu.
Som en sidebemerkning bør mange av disse gamle, kulturelt relevante filmene være i allmennheten. Hvis Disney ikke hadde gjort det lobbet for latterlige lover om opphavsrett på 80- og 90-tallet ville du kunne få tilgang til massevis av 1900-tallsfilmer gratis. I likhet med plateselskaper har filmstudioer praktisk talt oppmuntret til piratkopiering ved å gjøre kulturelle hjørnesteiner om til eksklusive, dyre varer. Det faktum at piratkopiering bidrar til å jevne konkurransevilkårene er både ironisk og dypt tilfredsstillende. Vi håper at det ikke vil være behov for piratkopiering i fremtiden, men foreløpig holder det ting i sjakk.