Trenger du å få tak i en fjerntliggende Ubuntu Linux-datamaskin? Sett opp Ubuntus skjermdeling og ta fjernkontrollen når du trenger det. Du kan koble til skjermdeling med hvilken som helst VNC-klient. Vi viser deg hvordan.
Innholdsfortegnelse
Ubuntus innebygde «Skjermdeling» er en VNC-server
Når du oppretter en SSH-tilkobling til en ekstern Ubuntu Linux-datamaskin, får du et terminalvindu-grensesnitt. Det er helt greit for mange oppgaver, for eksempel systemadministrasjon, og det har fordelen av å være en lett tilkobling. Det er ingen grafikk å overføre fra vertsdatamaskinen til den lokale klienten, så det er raskt og enkelt å sette opp.
Hvis du vil se grafiske applikasjoner installert på den eksterne verten på din lokale datamaskin, kan du gjøre det med en PuTTY-tilkobling, som også er enkel å sette opp.
Men hva om du vil gå all-in og se hele det eksterne skrivebordet og det som om du satt rett foran det? Enkelt – du bruker «skjermdeling», også kjent som skrivebordsdeling.
For å gjøre dette konfigurerer du skjermdeling på den eksterne datamaskinen og kobler til den med en VNC-klient på den lokale datamaskinen. Og – du har gjettet det – det er enkelt å sette opp.
Selv om denne artikkelen konsentrerer seg om Ubuntu, er dette virkelig en GNOME-ting. Det fungerer like bra på alle andre Linux som har en GNOME-versjon av distribusjonen. Manjaro og Fedora, for eksempel, har de samme alternativene og innstillingene beskrevet nedenfor. Vi gikk gjennom denne prosessen med Ubuntu 18.04 LTS.
Slik aktiverer du skjermdeling på den eksterne verten
Dette er innstillingene du gjør på den eksterne Ubuntu-datamaskinen du skal koble til.
Klikk på Innstillinger-ikonet på systemmenyen.
I «Innstillinger»-dialogen klikker du på «Deling» i sidepanelet, og klikker deretter på «Deling»-bryteren På.
Klikk på «Av» ved siden av alternativet «Skjermdeling», så det endres til «På».
Dialogboksen «Skjermdeling» vises. Klikk på bryteren i tittellinjen for å slå den på.
Når bryteren er slått på, endres også glidebryteren nederst i dialogboksen til På.
Som standard er «Tilgangsalternativer» satt til «Nye tilkoblinger må be om tilgang.» Dette betyr at hver bruker må bekrefte hver tilkobling. Hvis du prøver å koble til eksternt, vil dette ikke fungere, så konfigurer et passord i stedet. Velg alternativknappen «Krev et passord» og skriv inn et passord i «Passord»-feltet.
Dette passordet er ikke relatert til noen brukerkonto, men det må oppgis av eksterne klienter når de kobler til. Den er begrenset til åtte karakterer, så gjør den så kompleks som mulig. Hvis du glemmer passordet, kan du alltid gjenta disse trinnene for å tilbakestille det.
Etter at du har skrevet inn et passord, lukker du dialogboksene «Skjermdeling» og «Innstillinger».
Kryptering brukes til å overføre og verifisere passordet når en tilkoblingsforespørsel sendes. Hvorvidt resten av VNC-trafikken er kryptert avhenger av egenskapene til VNC-klienten. Dette er mer et problem for tilkoblinger over internett.
Med mindre du har en sikker VPN mellom de to nettstedene dine eller VNC-tilkoblingen på annen måte er beskyttet (ved å bli tunnelert gjennom SSH, for eksempel), er det trygt å anta at forbindelsen ikke er kryptert. Unngå å åpne sensitive eller private dokumenter over tilkoblingen.
Nå må vi konfigurere en klient for å koble til denne datamaskinen, og det bringer oss til IP-adresser.
Hvordan få tilgang til det eksterne systemet over Internett
Advarsel: Vi anbefaler å bruke VNC kun over et lokalt nettverk. Ubuntus skjermdeling lar deg ikke angi et passord som er lengre enn åtte tegn. Hvis du vil koble til eksternt, anbefaler vi å sette opp en server for virtuelt privat nettverk (VPN) på nettverket med det eksterne Ubuntu-systemet. Koble til VPN fra internett, og koble deretter til VNC-systemet gjennom VPN. Dette unngår å eksponere VNC-serveren direkte for nettverket. Men hvis du uansett vil gjøre skjermdelingsserveren tilgjengelig over internett, viser denne delen deg hvordan.
Hvis du ikke er på samme nettverk som den eksterne Ubuntu-datamaskinen, må du koble deg til den over internett. IP-adressen et nettverk presenterer for internett er dens offentlige IP-adresse. Det er faktisk IP-adressen til ruteren, som er tildelt av Internett-leverandør (ISP). Så vi må finne den IP-adressen.
Den enkleste måten å gjøre dette på er å skrive «min ip» i Google-søkefeltet på den eksterne Ubuntu-datamaskinen og deretter trykke Enter.
Dette er greit å vite, men det er ikke nok til å koble til den eksterne datamaskinen.
Tenk deg at du vil ringe noen på et hotell. Du kan ikke ringe rommet deres direkte. Du ringer først hotellet og gir dem navnet på gjesten du vil snakke med. Sentralbordoperatøren sjekker hotellkatalogen og sender samtalen til riktig rom.
Ruteren på et nettverk fungerer som sentralbordoperatør. Så ruteren på det eksterne nettverket må konfigureres til å videresende VNC-tilkoblingsforespørsler til Ubuntu PC. Dette er en nettverksteknikk som kalles portvideresending.
Men la oss gå tilbake et øyeblikk. Internett-leverandøren din kan ha tildelt deg enten en statisk offentlig IP-adresse eller en dynamisk offentlig IP-adresse. En statisk offentlig IP-adresse er permanent, mens en dynamisk offentlig IP-adresse sannsynligvis endres når ruteren starter på nytt. Hvis den offentlige IP-adressen din endres med jevne mellomrom, vil ikke eksterne datamaskiner vite hvilken IP-adresse de skal sende tilkoblingsforespørselen til.
Løsningen er noe som heter dynamisk domenenavnsystem (DDNS). Det er gratis DDNS-leverandører du kan bruke. Den generelle prosessen er:
Du registrerer deg hos DDNS-leverandøren og mottar en statisk nettadresse.
Du konfigurerer ruteren til å kontakte DDNS-leverandøren din med jevne mellomrom og informere den om gjeldende IP-adresse.
DDNS-systemet oppdaterer registreringen av nettadressen din, slik at den peker til IP-adressen din. Dette betyr at tilkoblingsforespørsler til nettadressen din alltid videresendes til din nåværende og riktige IP-adresse.
Ved å bruke vår hotellanalogi har tilkoblingsforespørselen så langt kommet til hotellets sentralbord. For å fullføre tilkoblingen må ruteren utføre portvideresendingen.
Rutere kan sende trafikk som kommer på en bestemt port til en bestemt datamaskin. Når de er konfigurert til å sende VNC-trafikk til en bestemt datamaskin, blir alle innkommende VNC-tilkoblingsforespørsler rettet til den datamaskinen.
Hvis du skal bruke VNC over internett, er det tilrådelig å bruke en ikke-standard port. Som standard lytter den eksterne Ubuntu-datamaskinen etter VNC-tilkoblingsforespørsler på TCP/IP-port 5900.
Dette er en veldefinert konvensjon, men vi bekreftet den likevel ved å analysere noe nettverkstrafikk:
Vi kan maskere den detaljen fra omverdenen ved å bruke en ikke-standard port, som 43025. Den eksterne ruteren må da konfigureres til å videresende tilkoblingsforespørsler for port 43025 – eller hvilken port du velger – til Ubuntu-datamaskinen på port 5900.
Det er som å ringe hotellet og be om å få snakke med nerden i rom 43025. Operatøren vet at nerden virkelig er i rom 5900 og kobler samtalen din. Nerden vet ikke hvilket rom du ba om, og han bryr seg ikke. Du vet ikke hvilket rom nerden egentlig er i, og du bryr deg heller ikke.
Samtalen mellom dere kan fortsette, og det var ønsket resultat.
Hvordan koble til fra et Linux-system
Klientdatamaskinen som skal kobles til Ubuntu-datamaskinen vår trenger ikke å kjøre Ubuntu. Som vi vil se når vi konfigurerer en Windows-klient, trenger den ikke engang å kjøre Linux.
For å forsterke den distribusjons-agnostiske karakteren til forbindelsen, skal vi koble til fra en datamaskin som kjører Manjaro. Trinnene er de samme for andre distribusjoner.
Vi skal lage en Virtual Computing Network (VNC)-tilkobling, så vi må bruke en klient som er i stand til det. Remmina er en ekstern skrivebordsklient som støtter VNC, og den følger med mange Linux-distribusjoner, inkludert Ubuntu. Det er enkelt å installere (hvis det ikke allerede er det) fra pakkebehandleren til andre distribusjoner.
Trykk på Super-tasten, plassert mellom venstre Ctrl- og Alt-taster, og skriv deretter inn de første bokstavene i «remmina.» Remmina-ikonet vises øverst på skjermen.
Klikk på ikonet for å starte Remmina.
Når Remmina-dialogboksen vises, klikker du på «+»-tegnet for å opprette en ny tilkobling.
Dialogboksen Remote Desktop Preference vises. Det er her du legger inn detaljer om tilkoblingen til den eksterne datamaskinen. Disse kan lagres og gjenbrukes, slik at du ikke trenger å skrive dem inn på nytt hver gang du vil koble til.
Oppgi et «navn» for denne tilkoblingen. Du kan velge hva som helst, men det bør være noe som identifiserer datamaskinen du skal koble til.
Du kan la «Gruppe»-feltet stå tomt eller gi gruppen et navn. Hvis du konfigurerer mange tilkoblinger, kan de grupperes i kategorier, for eksempel Linux-datamaskiner, Windows-datamaskiner, hovedkontor, lokale grener og så videre.
Velg «VNC – VNC Viewer» fra rullegardinmenyen «Protokoll». Flere felt dukker opp nå som Remmina vet hvilken protokoll vi vil bruke.
I «Server»-feltet skriver du inn enten IP-adressen eller nettverksnavnet til den eksterne datamaskinen. «Brukernavn»-feltet er ikke relatert til en Linux-brukerkonto; du kan skrive hva som helst her. «Passordet» må være passordet du brukte da du satte opp skjermdeling på den eksterne Ubuntu-maskinen.
Velg en verdi fra rullegardinmenyen «Fargedybde». Lavere verdier er mer responsive, men skjermen vil se flat og litt psykedelisk ut. Hvis det visuelle ikke er viktig for deg, og du favoriserer hastighet fremfor penhet, velg en lav verdi. Høyere verdier ser mer ut som det faktiske skrivebordet. På trege tilkoblinger kan de imidlertid være trege å oppdatere, og musebevegelser kan være uregelmessige.
Velg «Middels» fra rullegardinmenyen «Kvalitet». Hvis alt ser bra ut når du er tilkoblet, kan du justere dette til en høyere verdi for påfølgende tilkoblinger. Men for å sikre at tilkoblingen fungerer, er «Medium» et godt utgangspunkt.
Etter at du har konfigurert tilkoblingsdetaljene, klikker du på «Lagre»-knappen. Du går tilbake til hovedvinduet i Remmina, og din nye tilkobling er oppført der.
Dobbeltklikk på tilkoblingen for å koble til den eksterne Ubuntu-datamaskinen. Den eksterne datamaskinen må være slått på, og personen som konfigurerte skjermdeling må være logget på. Han vil se et varsel om at du er tilkoblet og kontrollerer skrivebordet hans, noe som bare er høflig.
Det er viktig å merke seg at du ikke logger på den eksterne datamaskinen – du tar over økten til personen som allerede er pålogget.
Remmina viser deg det eksterne skrivebordet i et vindu på datamaskinen. Du kan bevege musen og bruke tastaturet på samme måte som om du satt ved den eksterne datamaskinen.
Ikonene på sidepanelet lar deg maksimere vinduet, skalere det eksterne skrivebordet til Remmina-vinduet, gå til fullskjermvisning og så videre. Hold musen over ikonene for å få et verktøytips for å se hva de gjør.
Når du er ferdig med den eksterne tilkoblingen, kobler du fra den eksterne datamaskinen ved å klikke på det nederste ikonet i sidepanelet.
Hvordan koble til fra et Windows-system
Windows har kompatibilitetsproblemer med krypteringen som brukes i VNC-tilkoblingen, så vi vil gjøre bruken av kryptering valgfri. På denne måten kan datamaskiner som bruker krypteringen gjøre det, og de som ikke gjør det kan koble seg til uten.
Advarsel: Alle på nettverket ditt vil kunne avlytte tilkoblingen. Dette er en annen grunn til at det er bra å bruke dette på et lokalt nettverk eller via en VPN—ikke over internett!
Bruk denne kommandoen på den eksterne Ubuntu-datamaskinen for å gjøre kryptering valgfri:
gsettings set org.gnome.Vino require-encryption false
Hvis du ikke har RealVNC på din Windows-datamaskin, last ned og installer den. Installasjonen er enkel – bare klikk på «Neste»-knappene og godta standardinnstillingene.
Etter at den er installert, start «VNC Viewer»-applikasjonen fra Start-menyen. Velg «Ny tilkobling» fra «Fil»-menyen.
Dialogboksen «Egenskaper» vises. Skriv inn IP-adressen eller nettverksnavnet til den eksterne Ubuntu-serveren i «VNC Server»-feltet.
I «Navn»-feltet skriver du inn et navn for denne tilkoblingen, slik at du gjenkjenner hvilken ekstern datamaskin den kobles til. Du kan angi en etikett i «Etikett»-feltet eller la den stå tom.
I «Sikkerhet»-gruppen lar du rullegardinmenyen «Kryptering» være satt til «La VNC-server velge.» Sørg for at både «Autentiser ved hjelp av enkel pålogging (SSO) hvis mulig» og «Autentiser ved hjelp av et smartkort eller sertifikatlager hvis mulig» er avmerket.
Klikk «OK» for å lagre innstillingene. Et ikon for den nye tilkoblingen vises i hovedvinduet.
Dobbeltklikk på ikonet for å koble til den eksterne datamaskinen. Du vil se en splash-skjerm når tilkoblingen startes.
Fordi du gjorde kryptering valgfritt, og den ikke vil bli brukt fra Windows-datamaskinen, ser du en advarselsdialogboks.
Merk av for «Ikke advar meg om dette igjen på denne datamaskinen», og klikk deretter på «Fortsett.»
Du ser skrivebordet til den eksterne Ubuntu-datamaskinen i RealVNC-vinduet.
Husk at Windows VNC-tilkoblingen ikke er kryptert, så ikke åpne private dokumenter eller e-poster med denne tilkoblingen.
Aldri for langt unna
Hvis du trenger ekstern tilgang til en Ubuntu-datamaskin, har du nå en enkel måte å gjøre det på. Som en bonusfunksjon har RealVNC også en gratis app for Android smarttelefoner og iPhones. Du kan konfigurere den ved å følge de samme trinnene ovenfor.
