Det kan virke overraskende, men haier har begynt å interessere seg for cybersikkerhet ved å utvikle en forkjærlighet for våre undersjøiske kabler. Det ser ut til at vi ikke bare møter nettkriminelle på land, men også deres skarptannede kolleger under havoverflaten.
Gjør deg klar for en cyberbølge når vi utforsker de uvanlige hendelsene der uventede mistenkte tukler med internettforbindelsen vår. Dette er ikke vanlig sabotasje av internettkabler; det er dyphavsintervensjon fra de finnete hacktivistene vi kaller haier.
Seriøst talt, selv om disse mektige havdyrene har en merkelig vane med å tygge på undersjøiske kabler, utgjør de en mindre trussel mot kablene enn vi gjør.
Den overraskende koblingen mellom haier og cybersikkerhet
Havet er en enorm og levende verden, og haier, som de øverste rovdyrene, vekker både oppmerksomhet og respekt. Dessverre fører jakten på byttedyr dem noen ganger i uventet kontakt med fiberoptiske kabler som krysser havbunnen.
Det første konkrete beviset på haienes merkelige tiltrekning til fiberoptiske kabler ble funnet i 1985 da haitenner ble oppdaget innebygd i en eksperimentell datalinje ved Kanariøyene. Senere samme år forårsaket haibitt feil i fire kabelsegmenter i Atlanterhavet, noe som fikk oss til å stille spørsmål ved årsaken til denne bisarre oppførselen.
En annen kjent hendelse der haier påvirket digital kommunikasjon, fant sted utenfor kysten av Afrika. Her skapte en rekke internettbrudd forvirring blant nettverksingeniører. Etter grundig undersøkelse ble haier funnet som de usannsynlige synderne, da de tygget seg gjennom undersjøiske kabler og etterlot hele regionen uten internettilgang.
Først etter flere liknende, uventede hendelser begynte nettverksingeniører å se den merkelige sammenhengen mellom haier, tap av internettforbindelse og økte bekymringer for cybersikkerhet. Økningen i slike hendelser viser sårbarheten til vår digitale infrastruktur, der selv de mest uforutsigbare faktorer kan true cybersikkerhetssystemer og åpne døren for cyberangrep og datainnbrudd.
Hvorfor utgjør internettavbrudd en sikkerhetsrisiko?
Tap av internettilgang skaper ikke bare problemer i våre digitale liv, det kan også føre til uventede cybersikkerhetsrisikoer. Når et haiangrep forårsaker digitalt mørke i en region, gir dette plutselige bortfallet muligheter for nettkriminelle.
Selskaper og organisasjoner som er sterkt avhengige av internett for sine daglige operasjoner, er mest utsatt. Uten en stabil forbindelse kan viktige sikkerhetssystemer slutte å fungere, noe som gjør dem sårbare for sikkerhetsbrudd. På samme måte som disse opportunistiske rovdyrene trives nettkriminelle i kaoset og forvirringen som forårsakes av slike hendelser. De drar fordel av svekket forsvar for å angripe både selskaper og enkeltpersoner.
I tillegg kan manglende internettforbindelse vanskeliggjøre kommunikasjonen og koordineringen mellom sikkerhetsteam, tredjeparts sikkerhetstjenesteleverandører og til og med politiet, og dermed bremse deres respons på cybertrusler. I tillegg kan enkeltpersoner som har fått sine sensitive data kompromittert i et sikkerhetsbrudd, risikere å ikke få beskjed om det umiddelbart uten internett, noe som gjør dem mer utsatt for svindel og phishing-forsøk.
I tillegg kan tap av internettilgang skape et klima av usikkerhet og panikk blant brukerne. Uten mulighet for å sjekke ektheten til nettsteder eller e-poster, kan folk bli ofre for skadelige planer og uforvarende dele sensitiv informasjon med nettkriminelle. På samme måte kan mangel på stabil internettilgang skape grobunn for spredning av feilinformasjon, noe som kan føre brukerne ytterligere på villspor.
I 2014 førte en viral video av et haiangrep på Googles undersjøiske kabel til at Google tok grep og pakket sine trans-stillehavskabler inn i stålarmert beskyttelse (ifølge The Guardian). Samtidig uttrykte miljøforkjempere sin bekymring for hvordan denne undersjøiske infrastrukturen kan utgjøre en trussel mot livet i havet – det handler tross alt ikke bare om vår sikkerhet.
Hvis du er nysgjerrig på hvordan vår holdning til miljøet kan bidra til cyberangrep, bør du se nærmere på sammenhengen mellom klimaendringer og cybertrusler.
Hvorfor liker haier fiberoptiske kabler?
I motsetning til noen hai-filmer (vi tenker på deg, Jaws 2), spiser ikke haier kablene fordi de ikke er en del av haiens kosthold. Som de nysgjerrige skapningene de er, kan haier noen ganger falle for sine egne rovdyrinstinkter når de møter fiberoptiske kabler. Deres følsomme sanseorganer, som elektroreseptorer og sidelinjer, kan forveksle de elektromagnetiske signalene som sendes ut av disse kablene med signalene fra byttedyr, og få dem til å ta en bit. Dessverre for oss kan disse uventede møtene føre til forstyrrelser i internettforbindelsen.
Selv med sine imponerende jaktferdigheter kan disse mektige havdyrene falle for kompleksiteten i moderne teknologi. Dette viser oss at naturen og den digitale verden noen ganger kolliderer på overraskende måter.
Hvorfor legges internettkabler under havet?
Undersjøiske kommunikasjonskabler krysser havbunnen for å koble sammen verden og legge til rette for global kommunikasjon. Denne måten å skape forbindelse gir større kontroll og er en tryggere vei for dataoverføring mellom kontinenter. I motsetning til satellittbaserte alternativer, som kan bli påvirket av forsinkelser og signalforstyrrelser, gir undersjøiske kabler raskere datahastigheter og mindre forsinkelse, noe som gjør dem perfekte for dette formålet.
Selv om det kan virke uvanlig å legge internettkabler under havet, er det ganske praktisk fra et teknisk synspunkt. Dypt nede i havet er kablene beskyttet mot trusler på land, som konflikter, byggeplassulykker og de fleste ekstreme værhendelser. I tillegg gir havets enorme størrelse uhindrede kabelruter og reduserer risikoen for ødeleggende menneskelig aktivitet. Kablene legges dypt under havbunnen eller forsterkes med langvarig armering. På denne måten tåler de eksterne krefter og sikrer en stabil internettforbindelse.
Denne tilnærmingen til undersjøisk kommunikasjon har imidlertid også noen utfordringer, inkludert nære møter med livet i havet – og da spesielt haier.
Bør vi bekymre oss for å haisikre internettinfrastrukturen?
Ettersom det kan være vanskelig å navigere i farvannet som er bebodd av haier, oppstår spørsmålet: Gjør vi nok for å haisikre internettinfrastrukturen? Med tanke på havets enorme størrelse og antallet av disse toppredatorene, er denne oppgaven langt fra enkel. Likevel jobber ressurssterke forskere og teknologikyndige ingeniører med denne utfordringen og utforsker måter å beskytte undersjøiske kabler uten å skade det marine økosystemet.
Google har forsterket undersjøiske kabler med et Kevlar-lignende belegg for å hindre skadelige haibitt, og har sett færre slike hendelser siden den gang. Men selv om historien om haikabler er spennende, er de ikke hovedårsaken til de fleste kabelfeil.
Ifølge International Cable Protection Committee (ICPC), kan de fleste kabelfeil tilskrives menneskelig aktivitet, enten det er forårsaket av skipsankere eller fisketrålere som ved et uhell hekter undersjøiske kabler. Så, i tillegg til å være det svakeste leddet i cybersikkerhetskjeden, er vi en større trussel mot kablene enn naturkatastrofer (som jordskjelv, undervannsskred og sterke tidevannsstrømmer) og haier til sammen.
Til syvende og sist bør vi absolutt tenke på å styrke internettinfrastrukturen, men haisikring er bare en liten del av problemet. Vi spiller en større rolle enn de store fiskene med dårlig rykte. Og arbeidet med å oppnå harmoni mellom menneskeskapte nettverk og naturen er en annen av våre oppgaver.
Vi trenger større kabler
I cybersikkerhetens enorme verden kan selv en liten hai skape store problemer. Å beskytte internettkablene våre mot disse undersjøiske skapningene krever nyskapende tenking og noen skikkelige kabler. Men det er ingen grunn til å være redd; selv om haier kan bite, har vi megabytene som holder dem i sjakk.