TV vs. skjerm: Hvilken er best for deg?

Både TV-er og dataskjermer benytter i stor grad den samme teknologien for å vise bilder. Selv om det er mulig å bruke en TV som dataskjerm, er de designet for ulike formål og markeder.

Forskjeller i tilkoblingsmuligheter

Både TV-er og skjermer, produsert de siste ti årene, har som regel HDMI-innganger. HDMI er standard for overføring av videosignaler, og finnes på de fleste enheter, fra spillkonsoller til datamaskiner. Hvis du kun trenger en skjerm for å vise video, vil både en TV og en dataskjerm fungere.

Dataskjermer har ofte også andre tilkoblingsmuligheter, som DisplayPort, som støtter høyere oppløsninger og bildefrekvenser. TV-er er derimot utstyrt med flere HDMI-innganger for å koble til flere enheter, mens dataskjermer som regel er designet for én enhet om gangen.

Spillkonsoller sender gjerne lyd via HDMI, men dataskjermer har som oftest ikke høyttalere. Hvis de har, er kvaliteten ofte begrenset. Brukere forventes gjerne å bruke hodetelefoner eller eksterne høyttalere til datamaskinen. De fleste TV-er har derimot innebygde høyttalere. De mer avanserte modellene har ofte god lydkvalitet, ettersom de ofte er midtpunktet i stuen.

Størrelsesforskjeller

En åpenbar forskjell er størrelsen. TV-er er vanligvis 40 tommer eller større, mens dataskjermer ofte ligger mellom 24 og 27 tommer. TV-er er laget for å bli sett på avstand, og må derfor være større for å fylle synsfeltet tilsvarende en mindre skjerm på nært hold.

Størrelsen er ikke nødvendigvis et problem. Noen foretrekker en stor skjerm fremfor flere små. Likevel er oppløsningen viktig. En 40-tommers TV med 1080p-oppløsning vil se uskarpt ut på kort avstand, selv om den ser fin ut fra sofaen. Hvis du skal bruke en stor TV som dataskjerm, bør du velge en modell med 4K-oppløsning.

Det motsatte gjelder også. En liten dataskjerm er ikke optimal som TV i stuen. Det er mulig, men de fleste mellomstore 1080p-TVer koster omtrent det samme som en tilsvarende dataskjerm.

Interaktivitet

TV-innhold er som regel forhåndsinnspilt, mens man på en dataskjerm interagerer kontinuerlig. Dataskjermer er designet for dette. TV-er fokuserer derimot på god bildekvalitet for film og TV, ofte på bekostning av responstid og input lag.

For å forstå hvorfor dette er viktig, må vi se på hvordan TV-er og skjermer fungerer. Enheter, som datamaskiner eller kabelbokser, sender bilder til skjermen mange ganger i sekundet. Elektronikken i skjermen behandler bildet, noe som tar litt tid. Dette kalles input lag.

Etter at bildet er behandlet, sendes det til selve LCD-panelet. Panelet bruker også litt tid på å vise bildet, ettersom pikslene ikke endrer seg umiddelbart. Hvis man sakker ned prosessen, ser man at bildet gradvis endrer seg. Dette kalles panelets responstid, som ofte forveksles med input lag.

Input lag er ikke viktig for TV-er, ettersom innholdet er forhåndsinnspilt. Responstiden er heller ikke like viktig, ettersom TV-innhold ofte er 24 eller 30 bilder per sekund (FPS). Dette gir produsenten rom for å spare penger på komponenter som ikke merkes så godt.

Ved bruk på en datamaskin merker man derimot disse faktorene. En TV med lang responstid kan virke uskarpt, og gi «spøkelseseffekter» ved visning av et 60 FPS-spill. Dette oppstår fordi det brukes mer tid per bilde i overgangsfasen. Disse effektene minner om musespor, men gjelder alt som beveger seg. Høy input lag kan også føre til en merkbar forsinkelse mellom bevegelse av musen og respons på skjermen. Dette kan være forvirrende, selv uten spilling.

Disse forskjellene er imidlertid ikke absolutte. Ikke alle TV-er sliter med raske bevegelser, og ikke alle skjermer er bedre. Mange nye TV-er er laget for konsollspilling, og har en «spillmodus» som slår av bildeprosessering og øker panelets responstid til samme nivå som mange skjermer. Hvilken modell du velger er avgjørende, men spesifikasjoner som responstid er ofte misforstått (eller bevisst feilinformasjon), og input lag nevnes sjelden. Du må derfor ofte se til tredjepartsanmeldelser for nøyaktige vurderinger.

TV-er er laget for TV-sendinger

De fleste TV-er har en digital tuner som lar deg se TV-sendinger via antenne eller kabel. Tuneren dekoder det digitale signalet. I USA er det faktisk ikke lov å markedsføre en enhet som «TV» uten en digital tuner.

Mange som har kabel-TV har en dekoderboks som fungerer som en tuner. Noen produsenter velger derfor å fjerne tuneren for å spare penger. Disse enhetene markedsføres som «Home Theater Display» eller «Big Format Display», og ikke som «TV». De fungerer fint med en dekoderboks, men kan ikke motta kabelsignaler uten. Du kan heller ikke koble en antenne direkte til dem for å se TV-sendinger.

Dataskjermer har aldri tunere. Men hvis du har en dekoderboks med HDMI-utgang, kan du koble den til en dataskjerm og se TV. Du må huske å ha eksterne høyttalere hvis skjermen ikke har det.

Teknisk sett kan du koble en TV til datamaskinen uten kompatibilitetsproblemer, forutsatt at den ikke er veldig gammel og har de rette inngangene. Hvor godt det fungerer vil variere fra modell til modell.

Hvis du tenker å bruke en dataskjerm som TV, må du ha en ekstern boks for å se TV-sendinger. Det er imidlertid uproblematisk å koble til en Apple TV eller Roku for å se Netflix, hvis du ikke bryr deg om den mindre størrelsen eller manglende innebygde høyttalere.