Viktige poenger
- Monolyd eliminerer følelsen av retning og er optimal for vokal og bassgitarer som er spilt inn med en enkelt mikrofon.
- Stereolyd skaper en mer naturlig lyd ved å sende forskjellige lydnivåer til venstre og høyre kanal. Dette er ideelt for tromme-overhead og rommikrofoner.
- Ved å mikse i mono, oppnår man en bedre balanse og identifiserer lydproblemer lettere. Dette sikrer også monokompatibilitet og en overordnet miks av høyere kvalitet.
Du er kanskje kjent med det grunnleggende skillet mellom mono- og stereolyd. Men å velge det mest passende kanalformatet for ulike lydsituasjoner kan forbedre mikse- og produksjonsprosessen betydelig. Her vil vi gjennomgå de grunnleggende definisjonene og typiske bruksområder for å hjelpe deg å forstå når og hvorfor du bør bruke hvert enkelt format.
Hva er forskjellen på mono- og stereolyd?
Monolyd er en enkanals lyd som vanligvis oppfattes som om den kommer fra midten av lydkilden. Dette er fordi monosignalet sender samme lydstyrke til både venstre og høyre kanal, noe som skaper en opplevelse av at lyden kommer fra punktet mellom disse to. Med andre ord, det er ingen forskjell mellom det venstre og høyre øret oppfatter, og dermed forsvinner følelsen av retning.
Stereo, derimot, er en tokanals lyd som sender forskjellig lydinformasjon til venstre og høyre. Dette gjør at ørene dine oppfatter lydkilder som kommer fra ulike steder i stereobildet (fra venstre til høyre) når du hører på stereolyd. Dette gir en mer naturlig måte å bearbeide lydinformasjon på, da våre to ører naturlig oppfatter lyder fra ulike retninger.
Hva er Dual Mono?
Bildekreditt: Soundtrap/Unsplash
Det finnes også et ekstra kanalformat for spor og plugin-innstillinger som kalles dual mono. To monospor eller oppsett består av to uavhengige monokanaler som vanligvis deler samme lydkilde. Dette kan for eksempel være at du tar opp den samme vokalen på to monospor som er panorert til venstre og høyre.
Dette er annerledes enn et stereoto-kanalsformat, der stereokanalene er avhengige av hverandre og alltid deler samme lydkilde. For å presisere forskjellen, vil stereoplugins virke likt på begge kanaler i et stereospor. Plugins i dual mono-modus vil derimot virke separat på de to stereokanalene og behandle dem uavhengig.
Mono vs. stereoinnspilling
Bildekreditt: Anna Pou/Pexels
Når du tar opp live instrumenter, som vokal, vil du naturligvis sette opp en monokanal ved å bruke én mikrofon. Instrumenter som fiolin, bassgitar, trompet, kontrabass og mange andre drar nytte av mono-opptak med en enkelt mikrofon. Generelt sett vil du ta opp i mono med mindre lydkilden sender ut en naturlig og ønsket spredning av stereoinformasjon. Instrumenter som kan ha fordel av stereoopptak (med én mikrofon til venstre og én til høyre) er blant annet tromme-overhead, visse synthesizere og rommikrofoner.
Noen instrumenter, som akustiske gitarer, kan spilles inn på begge måter, avhengig av lydeffekten du ønsker å oppnå. Mono-gitarer kan gi en presis posisjonering i stereobildet (ved hjelp av panorering), mens stereogitarer kan fylle det akustiske rommet i miksen din bedre. Det er vanlig å ta opp gitarer på to monospor og panorere dem hardt til venstre og høyre for å skape en følelse av bredde.
Når bør man mikse med stereospor?
Bildekreditt: Dylan McLeod/Unsplash
Selv om vi har sett på noen instrumenter som kan dra nytte av stereooppsett, er det noen andre bruksområder som er verdt å vurdere for å gi miksen din liv og bredde. Det er ofte lurt å sette opp aux-kanaler med reverb og delay som stereospor. Dette kan stimulere romfølelsen for enkelte instrumenter eller hele miksen. Husk at et panorert mono reverb/delay aux-spor kan gi bedre resultater i visse tilfeller, så det er viktig å eksperimentere.
Som med de fleste aspekter av musikkproduksjon, bør du være forsiktig så du ikke overdriver bruken av reverb og forsinkelser. Hvis du gjør det, kan det være vanskelig å oppnå en definert lyd og et mono-kompatibelt spor.
Når bør du mikse med monospor?
Bildekreditt: Yomex Owo/Unsplash
Når du lærer å mikse musikk, kan det være lett å falle for fristelsen til å sette opp de fleste digitale instrumenter som stereospor. For mange stereospor kan imidlertid føre til mangel på definisjon i miksen, da for mange lydkilder sender lydsignaler over stereobildet. Dette øker risikoen for dårlig nivåbalanse, frekvensmaskering (der instrumenter konkurrerer om samme frekvensområde) og andre lydproblemer. For å løse problemer med frekvensmaskering, kan du se på hvordan du bruker EQ.
Ved å sette opp monospor der det er mulig, begrenser du den plassen de opptar, noe som kan være viktig i prosjekter med mange spor. Det er også lurt å holde lavfrekvente instrumenter (rundt 50 Hz og lavere) sentrert for å unngå uklarhet og faseproblemer. Du tror kanskje at mange monospor fører til en kjedelig og smal miks, men det motsatte er tilfellet. Kombiner oppsett av monospor med bevisste og informerte panoreringsvalg, og du vil få en renere og bredere miks.
Bildekreditt: Alexey Ruban/Unsplash
En annen vane det er lett å falle inn i, er å mikse (og kun lytte til miksen) i stereo. Dette betyr vanligvis at du oppnår en tilsynelatende god balanse og lydkvalitet i stereoversjonen av sporet ditt, men det har to ulemper:
- Du blir kanskje ikke klar over visse lydproblemer, for eksempel hvordan noen instrumenter og elementer kolliderer på grunn av stereoseparasjon.
- Sporet ditt kan høres betydelig dårligere ut når det spilles av på monolydsystemer.
Å mikse i mono (der alle sporene dine spilles av i senter) er en av de beste praksisene innen musikkproduksjon. Det viser hvordan hvert av dine musikalske elementer samhandler med hverandre. Utfordringen med å balansere hvert instrument slik det høres ut fra samme posisjon vil forbedre dine mikseferdigheter. Hvis du klarer å få sporet til å høres bra ut i mono, vil alle triksene for balansering, EQ og sidekjedekomprimering du har brukt, uunngåelig føre til et stereospor av høyere kvalitet når du tar i bruk panorering og andre stereoeffekter.
Den andre hovedgrunnen til å sjekke at sporet ditt høres bra ut i mono, er at mange enheter, som telefoner, bærbare datamaskiner og mindre høyttalersystemer, spiller av lyd i monoformat. På denne måten kan du sikre at sporet ditt er monokompatibelt og klart for alle slags lydsystemer. Dette vil spare deg for tid og krefter når du går videre til neste steg med å mastre sporet.
Bruk både mono og stereo for en god miks
Monospor bør være ditt standardformat, mens dual mono er for spesifikk, uavhengig tokanals prosessering. Velg kun stereo for instrumenter og effekter som gir en ønsket miks av stereoinformasjon. Miks hele sporet i mono for bedre definisjon før du bruker panorering og stereoeffekter. Ved å gjøre dette, sikrer du monokompatibilitet og en miks av høyere kvalitet.