Innholdsfortegnelse
Viktige takeaways
- Monolyd eliminerer retningssansen, og er best for vokal og bassgitarer innspilt med én mikrofon.
- Stereolyd skaper en mer organisk lyd ved å sende ut ulike nivåer av lydinformasjon til venstre og høyre. Gjør den ideell for trommeoverhead og rommikrofoner.
- Blanding i mono muliggjør først bedre balansering og identifisering av lydproblemer, og sikrer monokompatibilitet og en helhetlig blanding av høyere kvalitet.
Du forstår kanskje det grunnleggende konseptet mono vs stereolyd. Men å velge det beste kanalformatet for spesifikke lydkontekster kan forbedre miksings- og produksjonsprosessen betraktelig. Her går vi gjennom deres grunnleggende definisjoner og vanlige brukstilfeller for å hjelpe deg å lære når og hvorfor du skal bruke hver enkelt.
Hva er forskjellen mellom mono og stereolyd?
Mono representerer enkanalslyd som vanligvis høres ut som den kommer fra midten av en lydkilde. Dette skyldes at monolyd sender lik signalintensitet til venstre og høyre, noe som genererer oppfatningen av lyd som kommer fra mellom disse to punktene.
Med andre ord, ingen forskjeller mellom venstre og høyre høres av ørene dine, og fjerner dermed enhver retningssans.
På den annen side representerer stereo to-kanals lyd som sender ut forskjellige nivåer av lydinformasjon til venstre og høyre. Dette fører til at ørene dine oppfatter lydkilder fra distinkte punkter i stereofeltet (venstre mot høyre) når du lytter til stereolyd.
Dette gjenspeiler en mer organisk måte å behandle lydinformasjon på; dine to ører oppfatter naturlig lyder som kommer fra forskjellige retninger.
Hva er Dual Mono?
Bildekreditt: Soundtrap/Unsplash
Det er et ekstra kanalformat du kan bruke for spor og plugin-oppsett kalt dual mono.
To monospor eller oppsett inkluderer to monokanaler som er uavhengige av hverandre mens de vanligvis deler samme lydkilde. I praksis kan dette bety at du spiller inn den samme vokaldelen på to monospor panorert til venstre og høyre.
Dette varierer fra et stereo to-kanals format da stereokanaler er avhengige av hverandre og alltid deler samme lydkilde.
For ytterligere å tydeliggjøre forskjellen, virker stereomodusplugins på et stereospor på de to kanalene likt. Plugins i dual mono-modus virker imidlertid på de to stereokanalene separat når de behandler dem uavhengig.
Mono vs. stereoopptak
Bildekreditt: Anna Pou/Pexels
Hvis du spiller inn live-instrumenter, for eksempel vokal, setter du naturligvis opp en monokanal ved å bruke én mikrofon. Instrumenter som fioliner, bassgitarer, trompeter, kontrabasser og mange flere drar nytte av mono-opptak med én mikrofon.
Vanligvis vil du ta opp i mono med mindre lydkilden sender ut en organisk og ønskelig spredning av stereoinformasjon. Instrumenter som drar nytte av stereoopptak (en mikrofon til venstre og en annen til høyre) inkluderer trommeoverheads, visse synthesizere og rommikrofoner.
Noen instrumenter som akustiske gitarer kan spilles inn begge veier, avhengig av lydeffekten du er ute etter. Monogitarer kan føre til presis posisjonering i stereofeltet (via panorering) mens stereogitarer bedre kan fylle opp det akustiske rommet i miksen din. Ofte er gitarer spilt inn på to monospor hardpanorert til venstre og høyre for å skape en følelse av bredde.
Når skal du blande med stereospor
Bildekreditt: Dylan McLeod/Unsplash
Selv om vi har dekket noen instrumenter som drar nytte av et stereooppsett, er det et par andre brukstilfeller som er verdt å vurdere for å gi liv og bredde til miksen din.
Ofte er det en god idé å sette opp aux-kanaler med reverb og delay som stereospor. Dette kan stimulere romfølelsen for enkelte instrumenter eller den generelle miksen din. Husk at et (panorert) mono reverb/delay aux-spor kan gi bedre resultater i visse sammenhenger; så fortsett å eksperimentere.
Som med de fleste aspekter av musikkproduksjon, vær forsiktig så du ikke overdriver reverb og forsinkelser. Hvis du gjør det, kan du slite med å oppnå en definert lyd og et mono-kompatibelt spor.
Når du skal blande med monospor
Bildekreditt: Yomex Owo/Unsplash
Når du lærer å mikse musikk, kan det være lett å falle inn i en vane med å sette opp de fleste digitale instrumenter som stereospor.
For mange stereospor kan faktisk føre til mangel på definisjon i miksen din, da for mange lydkilder sender ut lydsignaler over stereofeltet. Dette øker sannsynligheten for lavkvalitetsnivåbalansering, frekvensmaskering (der instrumenter konkurrerer om samme plass) og andre lydproblemer. For måter å løse problemer med frekvensmaskering på, se på hvordan du bruker EQ-er.
Ved å sette opp monospor der det er mulig, begrenser du plassen de opptar; dette kan være viktig i flerdelte prosjekter. Det er også best å holde lavfrekvente instrumenter (tenk rundt 50 Hz og lavere) sentrert for å unngå klarhet og faseproblemer.
Du tror kanskje mange monospor fører til en blid og smal blanding, men det motsatte er sant. Kombiner oppsettet av monospor med presise, informerte panoreringsbeslutninger, og du vil få en renere og bredere blanding.
Bildekreditt: Alexey Ruban/Unsplash
En annen vane det er altfor lett å falle inn i, er å mikse (og bare lytte til miksen din) i stereo. Hva dette vanligvis betyr er at du oppnår en tilsynelatende god balanse og lydkvalitet i stereoversjonen av sporet ditt, men det har to ulemper:
- Du blir kanskje aldri oppmerksom på visse lydproblemer, for eksempel hvordan visse instrumenter og elementer kolliderer på grunn av stereoseparasjon.
- Sporet ditt kan høres betydelig dårligere ut når det spilles av på monolydsystemer.
Miksing i mono (alle sporene dine spilles ned i midten) er en av de beste praksisene innen musikkproduksjon. Den viser deg hvordan hvert av dine musikalske elementer samhandler med hverandre. Utfordringen med å balansere hvert instrument slik det høres ut fra samme posisjon vil presse mikseevnene dine.
Hvis du kan få sporet til å høres bra ut i mono, vil alle triksene for balansering, EQ og sidekjedekomprimering du kanskje har brukt, uunngåelig føre til et stereospor av høyere kvalitet når du integrerer panorering og andre stereoeffekter.
Den andre hovedgrunnen til å sjekke at sporet ditt høres bra ut i mono, er at mange enheter, som telefoner, bærbare datamaskiner og mindre høyttalersystemer avgir lyd i monoformat.
På denne måten kan du sikre at sporet ditt er monokompatibelt og klart for alle slags lydsystemer. Dette vil spare deg for tid og krefter når du starter den påfølgende prosessen med å mestre sporet ditt.
Bruk både mono og stereo for en god blanding
Mono-spor bør være ditt gå-til-format, mens dual mono-oppsett er for spesifikk uavhengig to-kanals prosessering. Velg kun stereo for instrumenter og effekter som avgir en ønskelig blanding av stereoinformasjon. Og bland hele sporet i mono for bedre definisjon før du bruker panorering og stereoeffekter. Gjør dette, og du vil sikre monokompatibilitet og en blanding av høyere kvalitet.