Til tross for at nettapplikasjoner er praktiske, er det viktig å være klar over ulempene ved å stole for mye på dem i forretningssammenheng.
Et kritisk aspekt som enhver bedriftseier må erkjenne og beskytte seg mot, er de iboende sårbarhetene og truslene som rettes mot nettapplikasjoner.
Selv om det ikke finnes noen garanti for fullstendig sikkerhet, finnes det konkrete tiltak man kan iverksette for å redusere risikoen for skade.
For de som benytter seg av CMS, viser en fersk rapport fra SUCURI at over halvparten av alle nettsteder er kompromittert av en eller flere sikkerhetsbrister.
Dersom du er ny innenfor verden av nettapplikasjoner, er det noen vanlige trusler du bør være oppmerksom på og unngå:
Feil sikkerhetskonfigurasjon
En velfungerende nettapplikasjon er avhengig av et sammensatt system av elementer som utgjør sikkerhetsinfrastrukturen, inkludert databaser, operativsystemer, brannmurer, servere og diverse annen programvare og enheter.
Det mange overser, er at disse elementene krever kontinuerlig vedlikehold og korrekt konfigurering for å sikre at nettapplikasjonen fungerer optimalt.
Før du tar i bruk en nettapplikasjon, bør du ta en dialog med utviklerne for å få innsikt i de sikkerhetstiltakene som er implementert og hvilke prioriteringer som er satt i utviklingsfasen.
Det er også lurt å planlegge regelmessige penetrasjonstester for å evaluere applikasjonens evne til å håndtere sensitive data. Dette kan raskt avdekke eventuelle sårbarheter.
Dette vil bidra til raskt å identifisere sårbarheter i nettapplikasjonen.
Skadelig programvare
Tilstedeværelsen av skadelig programvare utgjør en alvorlig trussel som bedrifter ofte må forsvare seg mot. Nedlasting av slik programvare kan føre til alvorlige konsekvenser, som overvåking av aktivitet, tilgang til konfidensiell informasjon og bakdørstilgang som kan resultere i store datainnbrudd.
Skadelig programvare er inndelt i flere kategorier, hver med sitt unike formål – spionprogramvare, virus, løsepengevirus, ormer og trojanere.
For å motvirke dette problemet er det essensielt å installere og vedlikeholde oppdaterte brannmurer og sørge for at alle operativsystemer er oppdatert. Det er også lurt å engasjere utviklere og eksperter på antispam- og virusbekjempelse for å utvikle forebyggende tiltak mot skadelig programvare.
I tillegg er det viktig å ta jevnlig sikkerhetskopi av viktige filer i eksterne og sikre miljøer. Dette sikrer at du beholder tilgangen til all data selv om du skulle bli rammet av et løsepengevirus.
Gjennomfør regelmessige kontroller av sikkerhetsprogramvare, nettlesere og tredjeparts-plugins. Hvis det finnes tilgjengelige sikkerhetsoppdateringer, bør disse installeres så snart som mulig.
Injeksjonsangrep
Injeksjonsangrep representerer en annen betydelig trussel. Disse angrepene forekommer i forskjellige former og er utviklet for å utnytte dataene i nettapplikasjoner, som krever data for å fungere.
Jo mer data som er nødvendig, desto flere muligheter gir det for injeksjonsangrep. Eksempler på slike angrep inkluderer SQL-injeksjon, kodeinjeksjon og cross-site scripting.
SQL-injeksjonsangrep gir hackere tilgang til databasen ved å manipulere dataene som sendes til nettapplikasjonen. Disse manipuleringene kan føre til uautoriserte handlinger og endringer i databasen.
Dette kan føre til datalekkasje, sletting eller manipulering av data. Kodeinjeksjon innebærer å legge inn ondsinnet kode i nettapplikasjonen, mens cross-site scripting tilfører kode i nettlesere.
Felles for alle disse injeksjonsangrepene er at de gir nettapplikasjonen instruksjoner som ikke er autorisert av eieren.
For å forhindre injeksjonsangrep, bør bedriftseiere bruke teknikker for inputvalidering og sikre at koden er robust. Det anbefales også å benytte prinsippet om «minst privilegium», som begrenser brukerrettigheter og autorisasjon for handlinger.
Phishing-svindel
Phishing-svindel involverer ofte forfalskede e-poster som ser ut til å komme fra legitime kilder. Målet med disse e-postene er å lure brukere til å gi fra seg sensitiv informasjon som brukernavn, passord, bankkontonummer og kredittkortdetaljer.
Dersom brukere ikke er klar over tegnene som indikerer at en e-post er mistenkelig, kan det ha alvorlige konsekvenser. I tillegg kan disse e-postene inneholde skadelig programvare som gir hackere tilgang til brukernes systemer.
For å unngå phishing-angrep er det viktig å øke bevisstheten blant ansatte og lære dem hvordan de kan gjenkjenne mistenkelige e-poster.
Forebyggende tiltak, som å skanne lenker før nedlasting og kontakte avsenderen for å bekrefte e-postens legitimitet, bør også være en del av opplæringen.
Brute force-angrep
Brute force-angrep innebærer at hackere forsøker å gjette passord for å få uautorisert tilgang til nettapplikasjonen.
Det er ingen sikker metode for å forhindre at slike angrep skjer, men bedriftseiere kan vanskeliggjøre dem ved å begrense antall påloggingsforsøk og bruke kryptering.
Kryptering sikrer at dataene er vanskelig tilgjengelig for hackere uten de nødvendige krypteringsnøklene.
Dette er et viktig skritt for selskaper som er forpliktet til å lagre sensitiv informasjon for å unngå ytterligere problemer.
Hvordan håndtere trusler?
Å takle sikkerhetstrusler bør være en prioritet for alle som utvikler nett- og mobilapplikasjoner. Dette bør ikke være en ettertanke, men heller integreres fra starten av utviklingsprosessen.
For å holde risikoen for angrep lav, skal vi se nærmere på noen strategier for å etablere robuste sikkerhetsprotokoller.
Denne listen over sikkerhetstiltak for nettapplikasjoner er ikke fullstendig, men kan anvendes samtidig for å oppnå et positivt resultat.
#1. SAST
Static Application Security Testing (SAST) identifiserer sikkerhetssårbarheter i løpet av utviklingsprosessen (SDLC).
SAST-verktøy analyserer kildekoden og binære filer. Disse verktøyene jobber parallelt med applikasjonsutviklingen og varsler om eventuelle problemer umiddelbart.
Hovedmålet med SAST er å utføre en «innenfra-og-ut»-evaluering av applikasjonen før den publiseres.
Det finnes en rekke SAST-verktøy, som du kan undersøke nærmere på OWASP sin nettside.
#2. DAST
I motsetning til SAST-verktøy som distribueres under utviklingsfasen, brukes Dynamic Application Security Testing (DAST) ved slutten av denne fasen.
Les også: SAST vs DAST
DAST har en «utenfra-og-inn»-tilnærming, som en hacker ville hatt. For å gjennomføre en DAST-analyse, er ikke kildekode eller binærfiler nødvendig. DAST utføres på en kjørende applikasjon, i motsetning til SAST som analyserer statisk kode.
Derfor er utbedringer ofte kostbare og tidkrevende, og blir gjerne inkludert i neste utviklingssyklus, med mindre de er avgjørende.
Her er en liste over DAST-verktøy du kan ta en titt på.
#3. SCA
Software Composition Analysis (SCA) omhandler sikkerheten til åpen kildekode som brukes i applikasjonen.
Selv om SAST kan avdekke en del av dette, er et dedikert SCA-verktøy best egnet for en dybdegående analyse av alle komponenter med åpen kildekode for å undersøke samsvar, sårbarheter og annet.
Denne prosessen utføres samtidig med SAST under utviklingsprosessen for å gi bedre sikkerhetsdekning.
#4. Penetrasjonstesting
På et generelt nivå er penetrasjonstesting lik DAST ved at en applikasjon angripes utenfra for å avdekke sikkerhetshull.
Mens DAST i stor grad er automatisert og rimelig, utføres penetrasjonstesting manuelt av sikkerhetseksperter og er derfor en kostbar affære. Det finnes verktøy for å automatisere penetrasjonstesting, men resultatene vil ofte ikke være like grundige som ved manuelle tester.
#5. RASP
Runtime Application Self-Protection (RASP), som navnet antyder, bidrar til å forhindre sikkerhetsproblemer i sanntid. RASP-protokoller er integrert i applikasjonen for å unngå sårbarheter som kan omgå andre sikkerhetstiltak.
RASP-verktøy undersøker all inn- og utdata for mulig utnyttelse og sikrer kodeintegriteten.
Siste ord
Sikkerhetstrusler utvikler seg kontinuerlig, og det finnes ikke en enkelt løsning. En omfattende tilnærming er derfor nødvendig.
Det er viktig å holde seg oppdatert, lese relevant litteratur og ikke minst ha en dedikert sikkerhetsekspert på laget.
PS: Hvis du bruker WordPress, er det flere brannmurer for nettapplikasjoner du kan sjekke ut.