Agil tilnærming representerer en effektiv måte å utvikle programvare på, som bidrar til å skape høyverdige produkter. Den forbedrer samarbeid og kommunikasjon, fremskynder levering av programvare og øker tilfredsheten hos kundene.
Virksomheter over hele verden benytter seg av agil metodikk i prosjektledelse og utviklingsprosesser på grunn av de mange fordelene dette gir.
En rapport viser at smidig metodikk anvendes i 80 % av IT-prosjekter globalt, inkludert mange av de største selskapene i verden.
Agile prosjekter har i tillegg vist seg å ha høyere suksessrater sammenlignet med mer tradisjonelle metoder, som for eksempel fossefallmodellen. Disse tradisjonelle metodene er ofte tidkrevende, mindre tilpasningsdyktige til endringer og har en rekke andre utfordringer.
Agil metodikk utgjør et glimrende alternativ til de nevnte metodene. Det finnes i dag en rekke ulike smidige metoder, og det riktige valget avhenger helt av de spesifikke behovene i prosjektet ditt.
Denne guiden vil hjelpe deg å få en forståelse av agil metodikk og de ulike tilnærmingene, spesielt hvis du er prosjektleder.
Hva innebærer agil metodikk?
Agile metoder omfatter en rekke tilnærminger til produktutvikling som er basert på smidige prinsipper og verdier. Disse metodene bistår team og prosjektledere i å utvikle kvalitetsprodukter, ofte ved å levere funksjonalitet i mindre, håndterbare trinn.
Dette muliggjør for tverrfaglige team å innhente raskere tilbakemeldinger fra kundene, noe som skaper rom for kontinuerlig forbedring og økt tilfredshet hos sluttbrukerne.
Dersom du lurer på hva «smidig» faktisk innebærer, la oss forklare konseptet slik at forståelsen av smidig metodikk vil komme mer naturlig for deg.
Hva er «Agile»?
«Agile» er en effektiv og fleksibel tilnærming til prosjektledelse som er utviklet for å skape og levere produkter av høy kvalitet raskere. Begrepet «smidig» henviser til evnen til å bevege seg raskt og enkelt. Det hjelper team med å tilpasse seg kundenes og markedets behov, og bli mer mottakelige for endringer i situasjonen.
Det er en tankegang som omfatter et sett prinsipper og verdier for programvareutvikling, som er nedtegnet i det såkalte «Agile Manifesto» fra 2001. Manifestet definerer fire sentrale verdier:
- Individer og samhandling er viktigere enn verktøy og prosesser. Verktøy og prosesser er utvilsomt viktige, men prosjektledelse involverer menneskelig aktivitet, og sluttproduktet er beregnet for sluttbrukere. Denne verdien vektlegger derfor kommunikasjon og samarbeid i team.
- Fungerende programvare er viktigere enn omfattende dokumentasjon. Selv om grundig dokumentasjon er svært nyttig for både brukere og utviklere og må vedlikeholdes, bør hovedmålet alltid være å skape et fungerende programvaresystem som skaper verdi.
- Samarbeid med kunden er viktigere enn kontraktsforhandlinger. Målet må være å imøtekomme kundenes behov, og ikke bare å oppfylle punktene i kontrakten. Smidige team må regelmessig kommunisere med kundene og samarbeide tett for å forstå deres behov, samle inn tilbakemeldinger og forbedre programvaren.
- Tilpasning til endringer er viktigere enn å følge en rigid plan. Smidige team må være raske og fleksible slik at de kan tilpasse seg endringer basert på situasjonen til enhver tid i programvareutviklingssyklusen.
I tillegg finnes det tolv prinsipper i det smidige manifestet:
- Kundetilfredshet gjennom kontinuerlig levering av verdifull programvare
- Tilpasning til endrede krav i alle utviklingsfaser
- Hyppig og rask levering av programvare i løpet av uker istedenfor måneder
- Smidig daglig samarbeid mellom utviklere og forretningsfolk
- Bygge prosjekter rundt motiverte og pålitelige individer
- Tilrettelegge for ansikt-til-ansikt-samtaler som den beste måten å kommunisere på
- Vurdere fungerende programvare som det viktigste målet for fremdrift
- Opprettholde bærekraftig programvareutvikling gjennom konstant tempo
- Sikte mot god design og teknisk fortreffelighet
- Viktigheten av å opprettholde enkelhet
- De beste designene, arkitekturene og kravene kommer fra et selvorganiserende team
- Fokus på å finne måter teamene kan tilpasse seg kravene og bli mer effektive
Agile benyttes i ulike planleggings-, tekniske- og administrasjonsprosesser i programvareutvikling. I dag finnes det over 50 ulike smidige metoder og rammeverk i bruk. Dette betyr at smidig ikke bare er én enkelt tilnærming, men representerer et bredere spekter av muligheter.
Organisasjoner og team velger den smidige metoden som best passer prosjektets spesifikke behov. Hvis du er prosjektleder, bør du ha kjennskap til ulike smidige metoder for å kunne velge den mest hensiktsmessige for ditt prosjekt.
Her er noen av de mest brukte smidige metodene du bør kjenne til.
Ulike smidige metoder
Scrum
Scrum er et av de mest utbredte smidige rammeverkene, skapt av Ken Schwaber og Jeff Sutherland. Det benyttes til å administrere komplekse, tilpasningsdyktige prosjekter, og har som mål å produsere produkter av høy kvalitet samtidig som teamets kreativitet og produktivitet maksimeres.
Dette lettvinte rammeverket hjelper organisasjoner, team og enkeltpersoner med å generere verdi ved å tilrettelegge for adaptive løsninger på komplekse problemstillinger.
Scrum involverer iterasjoner der utviklingsstadiene deles inn i sykluser (vanligvis 2-3 ukers sykluser) eller stadier som kalles «sprinter». Hver sprint har en bestemt tidsramme for å utvikle et definert sett med funksjoner.
Tiden som brukes på hver sprint er dedikert og maksimert for å arbeide med en sprint om gangen. Det innebærer forskjellige roller i prosjektet, inkludert en produkteier, en scrummaster og selve teamet.
Scrum-møter holdes daglig for å overvåke fremdriften i prosjektet og diskutere tiltak for å forbedre prosessen. Flere sprinter kombineres for å skape en utgivelse der en formell produktlevering utføres til kunden eller sluttbrukerne.
Kanban
Kanban ble utviklet for å løse noen av utfordringene som oppstod med andre smidige metoder, spesielt Scrum. For eksempel opplevde noen organisasjoner 2-3 ukers sykluser som for lange, og teamene hadde vanskeligere for å oppfylle forpliktelser knyttet til kvalitet og omfang.
Kanban introduserte en annen tilnærming som hjelper team med å levere kontinuerlig i stedet for å vente i 2-3 uker. Dette gjør det også mulig å samle inn tilbakemeldinger fra kunder raskere og forbedre programvaren for å øke tilfredsheten.
Ordet Kanban har japansk opprinnelse, og betyr en produksjonsprosess som fokuserer på «just in time» (JIT). Kanban er et visuelt system for å styre arbeid der data er organisert i en tabell eller et brett, kalt et Kanban-brett, som viser arbeidsflyten i forhold til planen og det faktiske arbeidet som utføres.
Brettet er delt inn i ulike kolonner som representerer arbeidsflyten. Etterhvert som utviklingsarbeidet skrider frem, endres dataene på brettet, og et nytt «kort» opprettes for hver ny oppgave.
Denne metoden hjelper med å identifisere problemer i produksjonsprosessen og løse dem raskt for å forbedre effektiviteten. Den er mye brukt i ulike forretningsavdelinger som markedsføring og HR.
Utforsk den detaljerte forskjellen mellom Kanban og Scrum.
DevOps
DevOps er en tilnærming som samler programvareutvikling (Dev) og drift (Ops). Det er et sett med kulturelle prinsipper, verktøy og praksiser som hjelper et team med å levere tjenester og applikasjoner av høy kvalitet på en rask måte.
DevOps har som mål å forkorte programvareutviklingssyklusen samtidig som man sikrer kontinuerlig produktlevering. Mange DevOps-konsepter har opprinnelse i smidige metoder. Derfor vurderer mange DevOps som et alternativ ved valg av smidig metode for sine prosjekter.
CI/CD
Kontinuerlig integrasjon (CI) er en metodikk for programvareutvikling der utviklere stadig samler alle kodeendringer i et felles register før de kjører automatiserte bygg og tester.
CI har som mål å identifisere og løse feil raskere for å forbedre programvarekvaliteten, samtidig som valideringstiden reduseres. Det muliggjør også hyppige oppdateringer i programvare for å løse problemer og oppfylle kundenes behov.
Kontinuerlig levering (CD) er også en metodikk der teamet jobber for å automatisere byggingen, testingen og forberedelsen av kodeendringer for utgivelse. Det er en fortsettelse av kontinuerlig integrasjon, der kodeendringer distribueres til et test- eller produksjonsmiljø når byggefasen er fullført.
Scrumban
Som navnet antyder kombinerer Scrumban Scrum og Kanban. Denne hybridmetodikken ble utviklet for å møte behovene til team som ønsker å minimere arbeidsdeling og benytte et system basert på «pull».
Scrumban tilbyr strukturen fra Scrum med fleksibiliteten og visualiseringsmulighetene fra Kanban. På denne måten oppnår man en mer allsidig og enkel arbeidsflytstyring, og kan imøtekomme produksjonsbehov uten å bli overbelastet.
Lean Software Development (LSD)
Lean er et av de smidige rammeverkene som brukes innen programvareutvikling. Det bidrar til å effektivisere og optimalisere utviklingsprosessen samtidig som man minimerer sløsing.
LSD eliminerer unødvendige trinn i design og utvikling av et programvaresystem, noe som sparer tid og penger. Det fremmer også samarbeid mellom teammedlemmene for å optimalisere arbeidsflyten uten forvirring eller konflikter. LSD omfatter syv prinsipper som inkluderer en rekke taktikker, prosesser og praksiser. Disse er:
- Rask levering
- Kvalitet i alle ledd
- Eliminere sløsing
- Optimalisere arbeidsflyten
- Teamarbeid
- Utsette forpliktelser
- Forsterke læring
Denne metoden er egnet for prosjekter av alle størrelser siden den er svært tilpasningsdyktig og skalerbar.
Ekstrem programmering (XP)
Extreme Programming (XP) ble utviklet tidlig på 1990-tallet og fokuserer på å forbedre teamarbeid, fremme et sunt arbeidsmiljø og ivareta læring.
I denne metoden jobber utviklere i par, der en utvikler skriver programmet mens den andre observerer. De bytter også roller regelmessig gjennom en gitt sprint. Dette muliggjør kontinuerlig tilbakemelding og vurdering av kodekvaliteten og utviklerens kapasitet.
XP legger også vekt på kontinuerlig tilbakemelding fra kunden til utviklingsteamene, samt enkel kommunikasjon internt i teamet.
Dette gjør at team raskt kan tilpasse seg endringer ved behov. Denne smidige metoden er egnet for prosjekter som omfatter endrede krav og teknisk risiko.
Designtenkning
Designtenkning er en effektiv tilnærming der et produkt designes og implementeres basert på behovene og kravene til sluttbrukeren eller kundene. Det gjør det også lettere å tilpasse seg endringer innen teknologi og bransje.
Denne prosessen er iterativ og anerkjenner at det finnes mange måter å løse et problem på. Det fremmer innovasjon, eksperimentering og observasjon.
Teamene er åpne for å motta forslag og ideer, og velge den beste tilnærmingen som gir de beste resultatene for prosjektet. Dette for å skape et kvalitetsprodukt som tilfredsstiller kundenes forventninger.
Crystal
Crystal er en svært fleksibel smidig metodikk, som gir teamet frihet til å utvikle prosesser uavhengig. Den fokuserer først og fremst på individer og deres samhandling, i stedet for utelukkende på verktøy og prosesser. Kommunikasjon er derfor en av de viktigste egenskapene.
Crystal finnes i ulike varianter:
- Crystal Clear for opptil 8 personer i et team
- Crystal Yellow for 10-20 personer
- Crystal Orange for 20-50 personer
- Crystal Red for 50-1000 personer
Denne smidige metodikken har som mål å levere produkter av høy kvalitet ved å fokusere på samhandling, teamarbeid og synergi, noe som gir større effektivitet. Teamene finner den beste måten å nærme seg et prosjekt, basert på utfordringer og unike krav.
Disciplined Agile (DA)
Disciplined Agile (DA) er en smidig metodikk som hjelper team med å strømlinjeforme organisatoriske kontroller, forbedre smidighet i virksomheten og oppnå bedre økonomiske resultater.
DA hjelper teamene med å tilpasse seg prosjektkravene og arbeidsstilen slik at prosessene kan fullføres raskere uten forvirring.
Teamet benytter enkle, lettvinte prosesser for å nå sine mål raskere. Det ligner Crystal og kan velge en hybrid tilnærming som kombinerer konseptene fra Scrum, Kanban og XP.
Dynamic Systems Development Method (DSDM)
Dynamic Software Development Method (DSDM) er egnet for prosjekter med strammere tidsplaner og budsjetter. Metoden fokuserer ofte på å levere et produkt i sykluser, med en inkrementell og iterativ utviklingstilnærming.
DSDM lar deg designe et veikart som involverer kontinuerlig og tidlig levering av produkter. Den prioriterer også innhenting av tilbakemeldinger fra kunder gjennom hele utviklingsprosessen og validere om kravene er oppfylt som forventet.
Funksjonsdrevet utvikling (FDD)
Feature Driven Development (FDD) er en inkrementell, kundesentrert og iterativ smidig metode. Den har som mål å produsere fungerende programvare konsekvent og ofte. Den omfatter følgende trinn:
- Utvikle prosjektmodellen
- Opprette en liste over funksjoner som skal legges til produktet
- Planlegging etter funksjon
- Designe produktet etter funksjon
- Bygge produktet etter funksjon
Som navnet antyder er denne metoden drevet av verdifulle funksjoner som gjør et produkt unikt i markedet og nyttig for sluttbrukerne. Trinnene ovenfor hjelper teamene med å bevege seg jevnt og trutt og oppnå målene sine uten problemer. Denne metoden er egnet for større team.
Atferdsdrevet utvikling (BDD)
Behavior Driven Development (BDD) er en smidig metodikk som er atferdsorientert. Konseptene fremmer samarbeid mellom teammedlemmer, med eller uten teknisk kunnskap om programvareutvikling.
Det innebærer å skrive testcaser og funksjoner som inneholder prosjektkravene og akseptkriterier for hvordan systemet skal oppføre seg.
På denne måten kan man forstå behovene knyttet til funksjonalitet bedre, og enkelt komme i gang med prosjektet, og forutse de neste trinnene og resultatene. BDD hjelper teamene med å kommunisere sine behov nøyaktig, identifisere problemer tidlig og utvikle et robust programvaresystem.
Scaled Agile Framework (SAFe)
Scaled Agile Framework (SAFe) omfatter et sett med arbeidsflyter og mønstre for å implementere smidig metodikk på organisasjonsnivå. Det er et lett rammeverk som muliggjør sentralisert beslutningsmyndighet for å øke utviklingseffektiviteten.
Denne smidige metoden kombinerer DevOps og Lean for å gjøre det mulig for organisasjoner å skape innovative produkter raskere med høyere kvalitet.
Large-Scale Scrum (LeSS)
LeSS er et smidig rammeverk som gjør det mulig å skalere Scrum til ulike team som jobber med et produkt. Det har som mål å eliminere sløsing og redusere kompleksiteten i utviklingsprosessen.
Denne metoden anvender ideene og prinsippene i Scrum i en storskala forretningskontekst gjennom definerte retningslinjer og regler. Det er kjent for sin enkelhet, men er likevel effektivt for å hjelpe team med å oppnå et produkt av bedre kvalitet og tilfredsstille kundenes behov.
Adaptiv programvareutvikling (ASD)
ASD baserer seg på kontinuerlig tilpasning til endringer i stedet for å motarbeide dem. I ASD benytter teamene seg av «Speculate, Learn, and Collaborate», en dynamisk programvareutviklingssyklus som legger vekt på samarbeid mellom kunder og team, og konstant læring.
ASD følger en ikke-lineær iterativ programvareutviklingssyklus der hver syklus itererer og kan endres mens den andre syklusen kjøres. Metoden fokuserer også på å produsere produkter av høy kvalitet raskt, med lavere vedlikeholdskostnader.
Smidig prosjektledelse
Smidig prosjektledelse er en effektiv og iterativ smidig tilnærming. Den har som mål å administrere utviklingsprosjekter med kontinuerlige utgivelser. Teamene som benytter denne metoden samler og bruker også kundetilbakemeldinger i hver iterasjon.
Smidig prosjektledelse gir mange fordeler for teamene, som å øke utviklingshastigheten, tilpasse seg markedstrender og bedre samarbeid.
Andre smidige metoder inkluderer:
- PRINCE2 smidig
- Evidensbasert porteføljestyring (EB PfM)
- Forvaltning av porteføljer (MoP)
- PMI-Agile Certified Professional (PMI-ACP)
- Nexus
- Project Half Double
- Scrum at Scale
- AgileSHIFT
Og mange flere.
Konklusjon
Agile tilbyr mange fordeler for teamene når det gjelder produktivitet, produktkvalitet og kundetilfredshet, for å nevne noen. Det finnes også en rekke smidige metoder å velge mellom, basert på behovene til ditt prosjekt. Det er derfor viktig å vurdere de ulike metodene for å bestemme hvilken som passer best for ditt prosjekt.
Deretter kan du utforske nettkurs i prosjektledelse.