Er du opptatt av å tjene penger på programvaren din og bygge en lønnsom virksomhet? Da er det avgjørende å velge den riktige lisensmodellen for din applikasjon i dag!
Lisensiering av programvare er en kritisk faktor i programvareutviklingsbransjen. Det finnes et bredt spekter av lisensalternativer, fra tillatende åpen kildekode-lisenser til strenge kommersielle lisenser og alt imellom. Derfor kan det virke overveldende å velge den rette lisensmodellen.
Men ikke bekymre deg, jeg er her for å veilede deg gjennom denne utfordringen og hjelpe deg med å ta det beste valget. I denne artikkelen vil jeg forklare de ulike typene lisenser som finnes for dine applikasjoner, hvordan de fungerer, og hvordan du velger den beste! Les videre for å få full oversikt.
Hva er en programvarelisens?
En lisens for en datamaskin-, mobil- eller nettapplikasjon er en juridisk avtale mellom utvikleren (lisensgiveren) og brukeren (lisensinnehaveren). Den spesifiserer de vilkårene og betingelsene som en bruker må overholde for å bruke programvaren uten å risikere juridiske konsekvenser eller søksmål.
Dette dokumentet beskytter utviklerens eller SaaS-virksomhetens immaterielle rettigheter over applikasjonen. Rettighetene omfatter, men er ikke begrenset til, følgende:
- Bruk
- Kopibeskyttelse
- Endring
- Distribusjon
- Salg eller videresalg
I motsetning til eiendomsskjøter eller andre økonomiske kontrakter, trenger ikke brukere å signere en programvarelisensavtale. I de fleste tilfeller aksepterer du vilkårene og betingelsene som er fastsatt av utviklerne ved å installere og bruke programvaren.
Som bruker er det derfor viktig å lese hele dokumentet med vilkår og betingelser. Og som programvareutvikler må du sørge for å inkludere denne klausulen for å beskytte dine egne interesser.
I store virksomheter og bedrifter der programvareutvikleren deler mye informasjon med kunden, kan de inngå en skriftlig, bekreftet og signert kontrakt som beskytter begge parter.
En lisens for en dataapplikasjon bestemmer hvor enkelt utvikleren kan distribuere programvaren til offentligheten. Hvis du for eksempel velger en åpen kildekode-lisens, kan du bare laste opp programvaren på nettstedet ditt, og alle kan laste den ned og bruke den gratis.
Hvis du velger en streng kommersiell lisens, må derimot brukerne kjøpe en lisens først. På denne måten begrenser du spredningen av appen, men øker samtidig inntektene dine.
Typer programvarelisenser
Nedenfor finner du de mest vanlige alternativene for programvarelisenser for alle typer programmer:
#1. Tillatende lisens
En tillatende programvarelisens er en variant av åpen kildekode-lisensmodellen. Den gir sluttbrukere frihet til å bruke, videreutvikle på kildekoden og distribuere appen med få begrensninger. Slike lisenser stiller minimale krav til brukere når det gjelder bruk og distribusjon av programvaren. Ofte kan brukere integrere kildekoden i et annet proprietært program.
Noen eksempler på tillatende lisenser inkluderer BSD-lisensen, MIT-lisensen og Apache-lisensen. Disse lisensene krever vanligvis at brukerne inkluderer en kopi av lisensen og dens opphavsrettserklæring når de distribuerer programvaren. Lisensene setter imidlertid ingen begrensninger på hvordan man bruker, endrer eller distribuerer programvaren eller dens derivater.
#2. Copyleft-lisens
Bildekilde: Wikipedia
Copyleft er også en åpen kildekode-lisens, men den krever at du frigir programvaren og kildekoden under samme lisens som den du opprinnelig fikk. Dermed kan hvem som helst endre og videredistribuere en app med endringer, noe som lar andre bygge videre på den originale appen. Dette betyr at alle derivater av den originale programvaren også blir åpen kildekode.
En populær copyleft-lisens er GNU General Public License (GPL). Mange åpen kildekode-prosjekter, inkludert Linux-operativsystemet, bruker GPL-lisensmodellen. Andre eksempler på copyleft-lisenser er Mozilla Public License (MPL) og Lesser General Public License (LGPL).
#3. Kommersiell lisens
Hvis programvaren leveres med en kommersiell lisens, kan brukeren kun bruke programvaregrensesnittet ved å betale en avgift for lisenseksemplaret. Det er ingen tilgang til applikasjonens kildekode. Dette reduserer muligheten for fellesskapsbasert utvikling av programvaren.
Kommersielle lisenser beskytter utviklernes interesser i appens ressurser. Utviklerne genererer lisensnøkler eller koder for å hindre brukere i å installere og aktivere verktøyet på mer enn én datamaskin, hvis nøkkelen er ment for én bruker.
#4. Dobbel lisens
En dobbel programvarelisens lar deg distribuere forskjellige versjoner av samme applikasjon under ulike lisenser, for eksempel åpen kildekode og kommersiell. Et eksempel på en slik lisens er databasestyringssystemet MySQL.
MySQL er tilgjengelig under åpen kildekode-lisensen GPL, som gir mulighet for gratis bruk og distribusjon. Du kan også få en kommersiell lisens hvis du ønsker å bruke programvaren i et proprietært produkt. I tillegg kan du få en kommersiell lisens hvis du ikke er enig med vilkårene i GPL.
#5. Public Domain-lisens
En public domain-lisens betyr at det ikke finnes noen opphavsrettsregler for programvarens kildekode. Dette er også kjent som CC0-innhold. Du utvikler og frigir programvaren i det offentlige domene sammen med kildekoden. Du setter heller ingen begrensninger på kopiering, endring og videredistribusjon av programvaren.
Dette fremmer gratis internettprosjekter. Det er imidlertid en risiko for skadelig programvareinfeksjon på sluttbrukernes datamaskiner fordi ingen reviderer kildekoden eller dens derivater. Hackere kan legge til ondsinnet kode i slik programvare.
#6. Ulisensiert lisens
Dette er en public domain-lisens der forfatteren eller utvikleren fraskriver seg sin opprinnelige opphavsrett til applikasjonen. Nå kan hvem som helst kopiere, bygge videre på, publisere, kompilere, bruke, distribuere og videreselge programvaren på sine egne vilkår.
Dermed kan en annen utvikler bygge videre på arbeidet ditt, lisensiere deres avledede program som en kommersiell applikasjon og tjene penger på det. Mens du selv kanskje ikke får noen fordel av det.
Hvordan fungerer programvarelisensiering?
Den funksjonelle bruken av programvarelisensiering varierer avhengig av målgruppen. Nedenfor beskriver vi arbeidsprosessen for to ulike parter: sluttbrukeren og utvikleren:
Sluttbrukerperspektiv
En ny privat- eller forretningsbruker av programvaren aksepterer hovedsakelig sluttbrukerlisensavtalen (EULA). Denne avtalen forklarer hvordan sluttbrukeren kan bruke, kopiere, distribuere eller endre programvarekoden, dersom de har tilgang til den.
Dersom programvaren er basert på en SaaS-modell, kan det i tillegg være andre avtaler mellom utvikleren og brukeren i tillegg til EULA. Disse kan være:
- En månedlig avgift
- Avtalens varighet
- Retningslinjer for kansellering eller refusjon
- Avtalekostnader
For de fleste freeware- og åpen kildekode-lisenser er det ikke alltid at sluttbrukere følger EULA-reglene nøye. For strenge kommersielle lisenser derimot, er det viktig å oppfordre kundene dine til å lese EULAen nøye.
Hvis ikke, risikerer de å bryte Digital Millennium Copyright Act (DMCA), immaterielle rettigheter (IPR) og andre lover som beskytter utviklernes interesser i deres applikasjoner.
Programvareutviklerperspektiv
#1. Distribusjon
Som utvikler bestemmer du programvarelisensen. Deretter kan du, i henhold til lisensreglene, ansette forhandlere til å distribuere applikasjonen for kommersielle applikasjoner, eller du kan gjøre dette selv. For apper med åpen kildekode kan du enkelt gi en nedlastingslenke på nettstedet ditt.
#2. Lisensavtale
Du må inkludere ulike klausuler, som forbud mot omvendt utvikling, regler for kodeendringer, kopieringsregler og mer, for å beskytte din interesse i appen. Du bør også vurdere å begrense antall brukere eller installasjoner, slik at du kan selge flere kopier til ett selskap.
#3. Dekning av lisenskostnadene
Når programvaren er en datamaskin- eller mobilapplikasjon som kan installeres én gang og brukes over en lang periode, tar du vanligvis et engangsgebyr. Men hvis det er en nettapp eller en SaaS-app, kan du belaste brukerne månedlig. Her kan du også legge til flere inntektskilder, for eksempel ekstra brukere, tillegg, raskere tilgang, 24-timers tjenesteavtale (SLA) og mer.
For åpen kildekode- eller freeware-apper er det vanligvis ingen betaling. Det kan være donasjoner for å støtte utviklerens arbeid.
#4. Håndheving
Programvareutvikleren eller forhandleren kan håndheve vilkårene i programvarelisensavtalen på ulike måter. Dette kan inkludere overvåking av appbruken, gjennomføring av uanmeldte revisjoner eller rettslige skritt mot de som bryter vilkårene.
#5. Oppdateringer og ettersalgssupport
Som leverandør eller utvikler bør du tydelig oppgi om det vil være noen form for ettersalgssupport. De fleste programvareutviklere tilbyr følgende:
- Regelmessige programvareoppdateringer for en bestemt periode eller over hele levetiden
- Sikkerhetsoppdateringer
- Hurtige reparasjoner for eventuelle sikkerhetshull
- Teknisk støtte for bruk av applikasjoner
Hvordan velge en lisensmodell
Her er noen viktige faktorer du bør vurdere når du skal velge en lisensmetode for programvare:
#1. Forretningsmål
Den valgte lisensieringstypen må være i tråd med dine forretningsmål og inntektsmodeller. Hvis du ønsker å maksimere inntektene eller øke markedsandelen, bør du velge en kommersiell lisensieringspolicy.
En åpen kildekode-lisens er derimot et godt valg når du ønsker å fremme åpent samarbeid. Du kan også øke samarbeidet samtidig som du beholder kontroll over programvaren din, ved å velge for eksempel GNU All-permissive License.
#2. Målgruppe
Målgruppen din vil i stor grad styre hvilken programvarelisensmodell du bør velge. Hvis dine brukere for eksempel er enkeltpersoner som kjøper en app for begrenset bruk i løpet av levetiden, bør du velge en freeware-lisens.
For å generere inntekter fra denne målgruppen kan du legge til kjøp i appen, tillegg osv., som brukerne enkelt vil kjøpe når de føler at appen er avgjørende for deres profesjonelle eller private liv.
Hvis du hovedsakelig retter deg mot bedrifter, kan du starte med en gratis prøvelisens, før du går over til en betalt lisens.
#3. Funksjoner og funksjonalitet
Funksjonene og funksjonaliteten i applikasjonen din vil også påvirke hvilken programvarelisensmetode som er best. For eksempel er en kommersiell lisensieringsmodell mer passende hvis appen inneholder proprietære funksjoner eller avanserte tjenester, siden lisenssalg er din inntektskilde.
Hvis programvaren din derimot bruker offentlig tilgjengelig kode for visse funksjoner, kan det hende at du ikke kan få en kommersiell lisens. Du må kanskje frigjøre programvaren under en åpen kildekode GNU-lisens, men begrense endringen og videredistribusjonen ved å angi reglene i EULA.
#4. Juridisk side av programvarelisensiering
Det er alltid juridiske hensyn som har stor innvirkning på lisensmodellen for en applikasjon. Dette inkluderer immaterielle rettigheter for forretningsverdien av appen og programvarekoden, eller opphavsretten til innholdet.
Du bør rådføre deg med juridiske eksperter som spesialiserer seg på slike saker, for å sørge for at lisensmodellen din er juridisk forsvarlig og inkluderer alle nødvendige klausuler for å beskytte dine forretningsinteresser.
#5. Markedskonkurranse
Det er også viktig å følge den gjeldende markedstrenden for programvarelisensiering for nisjeapplikasjoner. For eksempel tilbys de fleste videoredigerings- eller grafikkredigeringsapplikasjoner for nett, mobil og desktop med en freeware-lisens. Brukere kan installere og bruke programvaren gratis, men har ikke tilgang til avanserte eller populære funksjoner før de skaffer seg et premium-abonnement.
Hvis du derimot velger en streng kommersiell lisens, er det mulig at du ikke oppnår den ønskede suksessen. Derfor er det viktig å vurdere hva konkurrentene dine gjør når det gjelder programvarelisens.
#6. Brukstilfeller
For ulike brukstilfeller må du velge ulike lisensmetoder. Her er noen ideer du kan sjekke ut:
- For å øke spredningen av programvaren din, kan du lage en versjon som gir de grunnleggende tjenestene. Deretter kan du publisere denne programvaren under GNU General Public License eller GPL. Dette vil føre til at flere laster ned appen. Hvis den er nyttig, vil merkevaren din få gratis markedsføring.
- Hvis du ønsker å samarbeide med frilansprogramvareutviklere, kan du gi ut en grunnleggende versjon av programvaren din under en åpen kildekode-lisens. Dette vil gjøre det mulig for talentfulle frilansutviklere over hele verden å importere kildekoden din fra GitHub og bygge nye funksjoner eller tjenester på den eksisterende koden.
- Hvis du utvikler forretningssentrerte apper som organisasjoner alltid trenger for å drive virksomheten sin, kan du derimot velge en streng kommersiell lisens. Du kan også begrense antall ganger en lisens kan brukes for å aktivere appen.
Oppsummering
Som programvareutvikler eller SaaS-bedriftseier har du nå fått kunnskap om ulike typer programvarelisenser og hvordan lisensieringssystemet fungerer. Du har også lært hvordan du velger den beste lisensmodellen basert på applikasjonen, den tiltenkte målgruppen, brukstilfellet og forretningsinntektsmodellen. Så velg den som passer best for dine behov, og utvid aktivt programvarepublikummet ditt, noe som til slutt vil øke fortjenestemarginene dine.
Du kan også være interessert i å lese om den beste åpen kildekode-programvaren for Windows.