Håndtering av sårbarheter er en effektiv metode for å styrke den overordnede sikkerhetsposisjonen til din virksomhet.
Med den stadig økende bekymringen for nettsikkerhet globalt, har det blitt avgjørende å innføre robuste strategier og systemer for å beskytte dine systemer, nettverk og data mot angripere.
Det er også viktig å øke sikkerhetsbevisstheten og sørge for adekvat opplæring av dine ansatte, slik at de kan motvirke angrep eller forebygge dem proaktivt.
I denne artikkelen skal vi utforske hva sårbarhetsstyring innebærer, dens betydning, de involverte trinnene og andre relevante detaljer.
Følg med videre!
Hva er sårbarhetsstyring?
Sårbarhetsstyring er et omfattende program for nettsikkerhet som omfatter oppdagelse, prioritering, vurdering og håndtering av «sårbarheter» eller sikkerhetsmangler i en organisasjons systemer, enheter, applikasjoner og nettverk. Målet er å beskytte dem mot datainnbrudd og cyberangrep.
En sårbarhet kan referere til svakheter som:
- Uoppdatert og foreldet programvare
- Feilkonfigurasjoner i operativsystemet
- Mangelfulle sikkerhetskonfigurasjoner
- Skadet eller manglende autentisering
- Svak eller manglende datakryptering
- Menneskelige feil
- Risikable tredjepartsverktøy
Sårbarhetsstyring er en kontinuerlig og proaktiv prosess som sikrer sikkerhet døgnet rundt. Dette innebærer kontinuerlig overvåking av dine eiendeler og enheter for å identifisere og raskt løse problemer.
Prosessen har som mål å forbedre organisasjonens sikkerhetsnivå og redusere angrepsoverflaten samt den generelle risikoen ved å identifisere og eliminere sikkerhetssvakheter. Det gir deg også mulighet til å holde deg oppdatert med nye sikkerhetstrusler og beskytte dine eiendeler mot dem.
I dag er sårbarhetsstyringsprosessen blitt enklere med introduksjonen av diverse programvareløsninger og verktøy for å utføre deteksjon, vurdering og utbedring på ett enkelt sted. Disse systemene kan automatisere flere trinn i prosessen, og dermed spare deg tid og krefter som kan brukes til å utforme strategier for å forbedre sikkerheten din.
Betydningen av sårbarhetsstyring
En organisasjon bruker en rekke enheter, systemer, applikasjoner, nettverk og apparater. Disse kan inneholde mange sikkerhetssårbarheter som kan vokse over tid og utvikle seg til en sikkerhetstrussel.
Det er mange tilfeller av forsømmelse i forhold til sikkerhetsoppdateringer, feilkonfigurasjoner, tilgangsadministrasjon, patching og utbedring. Slike sårbarheter kan øke sikkerhetsrisikoen fordi angripere kan finne og utnytte dem til å utføre et fullskala angrep.
Som følge av dette kan en organisasjon miste viktig data, og deres systemer, apper og enheter kan bli kompromittert. Dette kan medføre store utfordringer knyttet til økonomi, juridiske forhold og kundeforhold.
Det er her sårbarhetsstyring kommer inn i bildet, for å hjelpe deg med å ta en kontinuerlig proaktiv sikkerhetstilnærming og raskt finne og løse sårbarheter for å unngå hendelser.
Her er noen av fordelene med sårbarhetsstyring for din organisasjon.
Forbedret synlighet
Med sårbarhetsadministrasjon kan du få bedre innsikt i alle dine systemer, enheter, nettverk, applikasjoner og data, samt sårbarhetene som er knyttet til dem.
Ved å bruke denne innsikten kan du utvikle et omfattende system for rapportering og sporing av disse sårbarhetene. På denne måten kan du utarbeide bedre planer med teamet ditt for å utbedre disse sårbarhetene og holde eiendelene dine trygge.
Raskere respons på trusler
Som nevnt ovenfor gir sårbarhetsadministrasjon deg bedre innsikt i sårbarhetene i dine systemer og nettverk. Ved å identifisere sårbarheter kan du vurdere og adressere dem proaktivt.
Siden dette er en kontinuerlig prosess, kan du fortsette å overvåke sårbarheter og rette dem så snart de dukker opp. Selv om et angrep skulle skje, vil det bli enklere for deg å reagere raskere, sammenlignet med situasjonen hvor du ikke har et program for sårbarhetsstyring.
Overholdelse av krav
Regulatoriske organer som HIPAA, GDPR, PCI DSS osv., har strenge personvernlover for organisasjoner. Hvis en organisasjon ikke oppfyller disse standardene og kravene, kan den bli straffet.
Sårbarhetsstyring kan hjelpe deg med å overholde regelverket dersom den utføres effektivt. Dette vil gjøre deg i stand til å vurdere og identifisere dine sårbarheter og tette dem. Du må også oppdatere programvaren i tide, administrere inventaret på riktig måte og aktivere korrekte konfigurasjoner.
Forbedret sikkerhetsstilling
En god sårbarhetsstyringsprosess kan heve den overordnede sikkerhetsposisjonen til organisasjonen din, inkludert alle eiendeler og nettverk. Kontinuerlig overvåking vil sikre at ingen sårbarhet blir uoppdaget og at problemer raskt klassifiseres og løses før en angriper kan utnytte dem.
Kostnadseffektivt
Sårbarhetsstyring kan vise seg å være kostnadseffektivt. Skaden et nettangrep kan påføre er langt større enn det det koster å implementere en sårbarhetsstyringsprosess i en organisasjon, selv om du bruker spesialverktøy.
Selskaper har tapt millioner på angrep, og reparasjonsprosessen er også svært kostbar.
I stedet for å gå gjennom alt dette, kan du implementere en proaktiv sårbarhetsadministrasjon. Det vil hjelpe deg med å prioritere høyrisikosårbarheter først for å unngå utnyttelse.
Opprettholdt tillit
Å forbedre sikkerheten er ikke bare bra for organisasjonen din, men også for dine partnere og kunder. Ved å implementere sårbarhetsstyring og sikre data og systemer, fremstår du som mer pålitelig og troverdig overfor dine kunder og partnere.
I tillegg til det ovennevnte tilbyr sårbarhetsstyring flere fordeler:
- Det kan redusere manuelle arbeidsflyter og automatisere overvåkings-, utbedrings- og varslingsprosesser.
- Organisasjoner kan oppleve økt operasjonell effektivitet.
- Det kan sørge for at dine team holder seg på linje med organisasjonens sikkerhetsmål.
Livssyklusen for sårbarhetsstyring
Sårbarhetsstyring innebærer visse trinn eller faser som utgjør livssyklusen for sårbarhetsstyring, fra det øyeblikket de oppdages til løsningen og den kontinuerlige overvåkingen.
#1. Oppdagelse
I den første fasen må du lage en fullstendig oversikt over alle eiendelene i organisasjonen din. Dette kan inkludere systemer, enheter, utstyr, nettverk, applikasjoner, filer, operativsystemer, maskinvare og mer.
Disse komponentene kan ha visse sårbarheter, som programvareoppdateringer, konfigurasjonsfeil og feil som cyberangripere ønsker å utnytte. De inneholder også forretnings- og kundedata som angripere kan få tilgang til og skade.
I tillegg til å oppdage eiendelene dine, må du også identifisere sårbarheter i dem. Du kan bruke sårbarhetsskannere for dette. Du kan også gjennomføre en revisjon for å få en fullstendig rapport over eiendeler og sårbarheter.
#2. Klassifisering og prioritering
Når du har oppdaget eiendelene og sårbarhetene, grupperer du dem basert på hvor kritiske og verdifulle de er for virksomheten. På denne måten kan du prioritere gruppene som krever umiddelbar handling, slik at du kan løse dem først før de fører til et sikkerhetsbrudd. Prioritering av eiendelene er også nyttig når du skal allokere ressurser til hver enkelt av dem.
#3. Vurdering
I denne fasen må du vurdere risikoprofilene som er knyttet til hver eiendel. For dette bruker mange organisasjoner Common Vulnerability Scoring System (CVSS). Denne åpne og gratis standarden kan hjelpe deg med å evaluere og forstå egenskapene og alvorlighetsgraden til hver programvaresårbarhet.
I henhold til CVSS varierer basisscoren fra 0 til 10. National Vulnerability Database (NVD) tildeler alvorlighetsgraden til CVSS-scoren. I tillegg inneholder NVD data innhentet av IT-personell og automatiserte løsninger for sårbarhetsstyring.
Slik tildeles CVSS-poeng:
- 0 – Ingen
- 0,1-3,9 – Lav
- 4,0-6,9 – Middels
- 7,0-8,9 – Høy
- 9,0-10,0 – Kritisk
Når du vurderer sårbarhetene, bør du vurdere klassifiseringen av eiendeler, eksponering for sikkerhetsrisikoer og kritikalitet. Dette vil også hjelpe deg med å finne ut hvilke eiendeler du skal fikse først.
#4. Rapportering
Nå som du har vurdert hver sårbarhet og eiendel i organisasjonen din, dokumenter dem og rapporter dem til beslutningstakerne. Du kan fremheve risikonivået for hver eiendel, avhengig av vurderingen du har fullført.
Du kan også sende inn aktivitetsrapporter hver uke, hver fjortende dag eller hver måned. Dette vil hjelpe deg med å holde deg oppdatert på alle sårbarheter og sikre at ingenting blir udokumentert.
I tillegg må du legge frem strategien din for å utbedre kjente sårbarheter. Det vil gi teamet ditt en idé om hvordan de skal gå videre med løsningen og fremskynde prosessen.
#5. Utbedring
I dette stadiet må du og teamet ditt ha fullstendige detaljer om eiendeler og sårbarheter, samt prioritetsnivåene for hver eiendel.
Nå må teamet ditt finne ut hvordan de skal håndtere hver sårbarhet og hvilke verktøy og teknikker som skal brukes. Hvert teammedlem må ha en tydelig forståelse av sine roller og ansvar. Dette inkluderer ikke bare cybersikkerhetsteamene, men også IT, drift, PR, økonomi og jus. Du må også få innspill fra interessenter og kunder.
Når alt er klart, begynner du å utbedre sårbarhetene som er mest kritiske for organisasjonen din. Selv om du kan gjøre det manuelt, kan bruk av verktøy automatisere og akselerere hele prosessen og spare deg for mye tid, krefter og ressurser.
#6. Ny vurdering
Når du har løst alle kjente sårbarheter i systemene, enhetene, nettverkene og applikasjonene dine, er det på tide å revurdere dem. Du må utføre revisjoner for å revurdere og sikre at alle sårbarhetene er eliminert.
Dette gjør det mulig å oppdage gjenværende problemer, om noen, og fjerne dem. Du må også fortsette å følge opp med teamet ditt for å få status på sårbarheter og eiendeler.
#7. Overvåking og forbedring
Syklusen for håndtering av sårbarheter slutter ikke når du har fikset de kjente sårbarhetene i systemet ditt. Det er i stedet en kontinuerlig prosess som krever at du stadig overvåker nettverket og systemene dine for å oppdage sårbarheter og fikse dem før en angriper kan utnytte dem.
På denne måten fortsetter syklusen for sårbarhetsstyring. Du må fortsette å oppdage, prioritere, vurdere, løse, revurdere og overvåke sårbarheter for å sikre nettverket, dataene og systemene dine, samt forbedre din overordnede sikkerhetsposisjon.
I tillegg må du også holde deg selv og teamet ditt oppdatert på de nyeste truslene og risikoene for å bekjempe dem proaktivt hvis de skulle oppstå.
Sårbarhetsstyring vs. penetrasjonstesting
Mange forveksler sårbarhetsstyring eller vurdering med penetrasjonstesting. Årsaken kan være at begge er sikkerhetsrelaterte teknikker der målet er å sikre en organisasjons data, systemer og brukere mot cyberangrep.
Penetrasjonstesting er imidlertid forskjellig fra sårbarhetsstyring på flere måter. La oss se hvordan.
Penetrasjonstesting er en type programvaretesting som replikerer aktivitetene eller handlingene til interne eller eksterne cyberangripere, som har til hensikt å bryte en organisasjons nettverk og sikkerhetstiltak og få tilgang til kritisk data eller hindre operasjoner.
Denne testingen utføres av en penetrasjonstester eller etisk hacker ved bruk av avanserte teknikker og verktøy.
Sårbarhetsstyring er derimot ikke en enkelt prosess, men en kontinuerlig prosess som innebærer å identifisere sårbarheter og prioritere, vurdere og løse dem, samt rapportere og overvåke dem kontinuerlig.
Den har som mål å fjerne hver sårbarhet fra en organisasjons systemer, enheter, applikasjoner osv., slik at ingen angripere kan utnytte dem og omforme dem til et nettangrep.
| Sårbarhetsstyring | Penetrasjonstesting |
| Det innebærer å identifisere alle eiendeler og sårbarheter i systemer. | Det innebærer å bestemme omfanget av et nettangrep. |
| Det vurderer risikonivået knyttet til hver sårbarhet for organisasjonen. | Den tester innsamlingen av sensitive data. |
| Det tar sikte på å fjerne alle sårbarhetene fra systemer og enheter. | Det tar sikte på å rydde opp i et gitt system og dokumentere det i en rapport. |
| Du kan revidere og analysere alle systemene og sårbarhetene for å forstå din angrepsoverflate. | Du utfører penetrering på en gitt programvareløsning eller et system for å forstå risikoene. |
| Det er en kontinuerlig prosess. | Det er ikke en kontinuerlig prosess, men utføres når du vil vite hvordan et system vil reagere på en cybertrussel. |
Utfordringer i sårbarhetsstyring
Mange organisasjoner møter visse utfordringer når de implementerer sårbarhetsstyring. Disse er:
- Begrensede ressurser og tid: Organisasjoner har begrenset med ressurser og tid til sårbarhetsstyring. De ansatte er ikke alltid tilgjengelige for å spore endringer, rapportere og redusere problemer. Angripere tar derimot ikke ferie eller helg. Angrep kan derfor skje når som helst hvis sårbarhetene ikke håndteres i tide.
- Feil prioritering: Noen ganger prioriterer beslutningstakere sårbarheter som skal fikses basert på enkelte skjevheter som kan påvirke beslutningene deres. Hvis en kritisk sårbarhet ikke blir adressert, kan den raskt utvikle seg til et cyberbrudd.
- Bruk av risikable tredjepartsverktøy: Mange organisasjoner har lidd enorme tap ved å bruke risikable tredjepartsverktøy for oppdatering. Dette øker ikke bare angrepsoverflaten, men gjør også arbeidsflyten ineffektiv.
- Manuell prosess: Mange organisasjoner foretrekker fortsatt å spore og løse sårbarheter manuelt. Dette kan skape grunnlag for feil og ineffektivitet og øke risikoen. I tillegg, hvis det er for mange sikkerhetssvakheter som skal spores og løses, kan prosessen bli ineffektiv og angriperne kan utnytte disse sårbarhetene før du rekker å fikse dem.
Det er derfor fordelaktig å bruke sikrere verktøy for sårbarhetsadministrasjon for å automatisere disse prosessene.
Løsninger for sårbarhetsstyring er verktøy som kan automatisere ulike deler av livssyklusen for sårbarhetsstyring. Det finnes verktøy for overvåking, oppdagelse og eliminering av sårbarheter, samt rapportering, varsling og mer.
Noen verktøy du kan vurdere, er:
Ved å bruke dem kan du spare mye ressurser, tid og krefter, samtidig som du får nøyaktig innsikt og utbedring på ett sted.
Beste praksis for implementering av sårbarhetsstyring
Her er noen av de beste fremgangsmåtene du kan vurdere når du implementerer sårbarhetsstyring i organisasjonen din.
- Utfør grundig skanning: For å eliminere alle kritiske sårbarheter i hele nettverket ditt, må du skanne hvert endepunkt, enhet, system, tjeneste og applikasjon grundig. For dette kan du først identifisere alle eiendelene og deretter finne sårbarheter i hver av dem.
- Kontinuerlig overvåking: Aktiver et system for å utføre kontinuerlig overvåking og skanning av dine eiendeler, slik at problemer kan registreres så snart de dukker opp. Du kan også bruke verktøy for å planlegge og skanne systemene dine hver uke eller måned for å holde deg oppdatert med sårbarheter.
- Prioriter på riktig måte og sørg for ansvarlighet: Prioriter dine sårbarheter og eiendeler riktig uten noen skjevhet. Du må også utnevne eiere til dine kritiske eiendeler, slik at de kan ta ansvar for å holde eiendelene i best stand og lappe dem jevnlig.
- Dokumenter riktig: Dokumentasjon og rapportering blir ofte oversett av mange. Dokumenter derfor alle sårbarhetene med tilhørende eiendeler, tidslinje og resultater. Dette vil hjelpe deg med å utbedre lignende tilfeller raskt.
- Opplæring og bevissthet: Gi dine ansatte opplæring og øk deres bevissthet om de siste trendene og truslene innen nettsikkerhet. Du må også gi dem de riktige verktøyene, slik at de kan bli mer produktive og proaktive i arbeidet med å identifisere og løse sikkerhetssvakheter.
Konklusjon
Jeg håper at informasjonen ovenfor hjelper deg med å forstå sårbarhetsstyring og forenkle implementeringsprosessen for å forbedre sikkerheten.
For å gjøre prosessen mer effektiv kan du bruke løsninger for sårbarhetsstyring for å utføre proaktiv identifisering og utbedring av sårbarheter i systemet og nettverket ditt.
Du kan også utforske noen av de beste programvarene for sårbarhetsstyring.