Viktige punkter
- RAW-filer lagrer all informasjon kameraet fanger, ideelt for redigering, men krever mye lagringsplass.
- JPEG er et utbredt bildeformat, men bruker komprimering som kan redusere bildekvaliteten.
- GIF er best for enkel grafikk og animasjoner med få farger, som logoer og ikoner med ensfargede områder.
- PNG bevarer bildedetaljer godt og fungerer fint med lag og gjennomsiktige bakgrunner.
- TIFF-filer er kjent for sin allsidighet, høye bildekvalitet og tapsfri komprimering, perfekt for utskrift.
- SVG-filer er vektorbaserte, noe som gjør dem uendelig skalerbare og egnet for grafisk design.
Er du usikker på forskjellene mellom JPEG, GIF, PNG og andre bildeformater? Lurer du på når du bør bruke det ene formatet fremfor det andre, eller hvilket som er best for å lagre bildene dine? Her er en grunnleggende innføring.
RAW – De ukomprimerte bildedataene
RAW-filer kommer direkte fra digitale speilreflekskameraer (DSLR). En RAW-fil er nøyaktig hva navnet tilsier: den ubehandlede bildefilen uten komprimering.
Hver eneste bit av informasjonen som kameraet registrerer, lagres i RAW-filen. Dette gjør filene store, ofte over 25 MB hver. Selv om dette er fantastisk for bilderedigering, er det ikke ideelt for lagring, og det er derfor bildekomprimering eksisterer.
En RAW-fil er teknisk sett ikke et bilde, og RAW er heller ikke et standardisert bildeformat. Kameramprodusenter har sine egne RAW-formater, som Canons CRW, Sonys ARW og Nikons NEF.
Det finnes også DNG RAW bildeformat (Digitalt negativ). Adobe utviklet DNG som et universelt RAW-filformat for å løse kompatibilitetsproblemer mellom forskjellige kameramprodusenters proprietære RAW-formater. Ikke alle kameramprodusenter støtter imidlertid dette formatet.
I denne artikkelen skal jeg bruke et testbilde for å illustrere forskjellene mellom ulike bildeformater og kvaliteter. Et RAW-bilde kan ikke vises i nettleseren, så nedenfor er et skjermbilde av et RAW, ukomprimert og uredigert bilde (legg merke til den enorme filstørrelsen).
DNG – 81,2 MB – 7900×5925 px
JPEG – Filformatet for hverdagsbruk
JPEG (eller JPG) er standarden til Joint Photographic Experts Group. Det er et av de mest brukte bildeformatene, ofte brukt til å dele bilder eller tekst på nettet. Dette formatet støtter 24 biter per piksel, åtte hver for rød, grønn og blå, noe som gjør det til et «ekte farge» (RGB) format som kan vise over 16 millioner farger.
Selv om JPEG kan produsere bilder av veldig høy kvalitet, har det den ulempen at det er et komprimeringsformat med tap. Dette betyr at det fjerner visse deler av bildet som anses som mindre viktige. Jo mer komprimering som brukes, desto lavere blir bildekvaliteten. Derfor ser du ofte alternativer som lav, middels og høy kvalitet når du eksporterer et bilde som JPEG.
Nedenfor er DNG-testbildet konvertert til JPG-formater av høy, middels og lav kvalitet, med deres respektive filstørrelser.
JPG – Høy kvalitet (100 %) – 38,3 MB – 7900×5925 px
Nolen Jonker
JPG – Middels kvalitet (50 %) – 1,95 MB – 3950×2963 px
Nolen Jonker
JPG – Lav kvalitet (25 %) – 259 KB – 1975×1481 px
Nolen Jonker
La oss se nærmere på alle tre versjonene side om side. Du kan tydelig se pikseleringen i lavkvalitetsversjonen til venstre. Mellomkvalitetsversjonen i midten ser fin ut på avstand, men du kan fortsatt se noe pikselering. Høy kvalitetsversjonen til høyre har minimalt synlig pikselering.
Nolen Jonker
Generelt er en høykvalitets- eller noen ganger middels høykvalitets JPEG et godt kompromiss mellom filstørrelse og kvalitet. Men når du går ned til lav kvalitet, vil bildekvaliteten lide betydelig. JPEG-er egner seg best for bilder eller tegninger som har færre skarpe overganger enn tekst.
GIF – Ikke bare for animasjoner
Graphics Interchange Format, introdusert i 1987, tillater åtte biter per piksel – tre hver for rød og grønn og to for blå. Dette gir GIF-er tilgang til 256 farger. Ved hjelp av tapsfri komprimering kan GIF-er reprodusere sine begrensede fargepaletter perfekt over flere dekompresjoner og rekompresjoner.
Konvertering av høykvalitets JPG-versjonen (38,3 MB) av testbildet mitt til en høykvalitets GIF-fil (33 MB, 100 %) resulterte i tap av kvalitet, ettersom GIF har fargebegrensninger som JPG ikke har. Konvertering av den store GIF-filen til en mye mindre GIF-fil (4,3 MB, 33 %) resulterte imidlertid ikke i kvalitetstap på grunn av tapsfri komprimering.
Her er de store og små GIF-filene side om side og på nært hold:
Nolen Jonker
Selv om bildet til høyre er betydelig mindre enn det til venstre, er ikke kvalitetsfallet like markant som med JPG-komprimering. Merk også hvordan den minste GIF-filen fortsatt er mye større enn den minste JPG-filen, da den beholder bildedataene.
På grunn av GIF-ens begrensede fargepalett er dette formatet best egnet for bilder som ikke krever mye dybde, for eksempel logoer og ikoner med ensfargede områder.
En annen viktig ting å vite er at GIF-er kan animeres. Dette gjøres ved å vise en serie individuelle bilder i en bestemt rekkefølge, som spilles i en loop, noe som skaper en illusjon av bevegelse.
PNG – For skarpe bilder
Ed g2s via POV-Ray/Wikimedia Commons
Designet som en erstatning for GIF i 1995, er filtypen Portable Network Graphics et annet tapsfritt format. Den inneholder imidlertid betydelig mer informasjon enn sin forgjenger, og inneholder enten 24 eller 32 biter per piksel.
24-bitsversjonen inneholder RGB-informasjon, mens 32-bitsversjonen bruker RGBA-fargerommet. A i RGBA betyr tillegg av en alfakanal, som muliggjør varierende nivåer av gjennomsiktighet i bildet. Når du ser et PNG-bilde med rutete bakgrunn, som vist ovenfor, indikerer det vanligvis gjennomsiktighet.
Fordi den inneholder så mye mer informasjon, vil en PNG-fil være større enn en JPEG eller GIF. Denne økningen i størrelse gir imidlertid også et løft i kvalitet, noe som gjør PNG-er egnet for situasjoner der det er viktig å bevare bildedetaljer.
Nedenfor er en 78,5 MB PNG med 100 % høy kvalitet, konvertert fra RAW-filen. Konvertering av filen med høy kvalitet til en lavkvalitets (10,9 MB, 33 %) PNG har ingen innvirkning på kvaliteten, takket være tapsfri komprimering.
Her er de på nært hold og side om side:
Nolen Jonker
Hvis du ønsker å holde designene dine skarpe og teksten skarp, er PNG det beste alternativet. Det er også det ideelle formatet hvis du ønsker å jobbe med lag eller gjøre bakgrunnen til et bilde gjennomsiktig.
TIFF – Underbrukt, men eksepsjonell
Opprinnelig brukt for skannere, har Tagged Image File Format (TIFF eller TIF) utviklet seg fra binær til gråtoner og til slutt til full farge. Det er nå en vanlig brukt filtype i full farge, som rommer både RGB- og CMYK-fargemodeller.
Selv om du ikke ser TIFF-er på nettet like ofte som andre formater, har de eksepsjonell allsidighet, utbredt bruk og kompatibilitet med nesten alle bilderedigeringsprogrammer.
TIFF-er kan lagres enten komprimert eller ukomprimert, og komprimeringen som brukes kan være tapsfri eller med tap. Tapsfri komprimering er vanligst ved komprimering av TIFF-filer, men hvis størrelsen er viktig, kan komprimering med tap brukes.
TIFF fungerer som en filinnpakning eller beholder snarere enn en filtype. Dette lar den lagre bilder med varierende biter per piksel, noe som gir fleksibilitet i fargedybden som ligner på JPEG- eller PNG-filer. Derfor har brukerne mulighet til å oppnå et bredt spekter av farger når de arbeider med TIFF-filer.
Fordi TIFF-støtte ikke er universell i nettlesere, er her PNG-skjermbilder av en TIFF-fil i høy kvalitet.
Ukomprimert TIFF – 71,4 MB
Komprimert TIFF ved bruk av Lossless – 36 MB
Komprimert TIFF ved bruk av tap – 2,5 MB
TIFF-er er spesielt ideelle for fotografering, grafisk design og utskrift. Bruken av dem strekker seg utover kunstneriske formål; fagfolk innen felter som medisinsk bildebehandling og museumsarkivering bruker også ofte TIFF-er.
SVG – Uendelig skalerbar til alle størrelser
SVG er et unikt bildeformat som tilbyr flere fordeler i visse situasjoner. Som et vektorbasert format som bruker XML, er SVG-bilder oppløsningsuavhengige. Det betyr at de kan skaleres til alle størrelser uten å miste kvalitet. Alle de andre formatene ovenfor er rasterbaserte. Hvis du er usikker på forskjellene, kan du se vår guide til raster- vs. vektorbilder.
Nedenfor er et skjermbilde av en vektorgrafikk som er zoomet inn til over 2000 %. Kantene på grafikken forblir glatte, uansett hvor mye du skalerer bildet opp eller ned.
Her er en PNG-versjon av den samme grafikken. Når den zoomes inn til samme punkt, blir den veldig pikselert.
SVG-filer er vanligvis svært små sammenlignet med rasterformater som JPEG og PNG. Skjermbildene av grafikken ovenfor (i PNG-format) er faktisk større enn SVG-filen til selve grafikken, som bare er 28,7 KB.
SVG-formatet egner seg spesielt godt for grafiske designere og illustratører som lager bilder fra bunnen av, for eksempel logoer og ikoner. Det er ikke optimalisert for å håndtere kompleksiteten og rikdommen i fotografisk innhold i virkelige scener.
Etter all denne informasjonen spør du kanskje fortsatt hvilken filtype som er den beste.
For de fleste formål er PNG et trygt valg, spesielt hvis du skal jobbe med lag og gjennomsiktighet. Velg JPEG av høy eller middels kvalitet for mer komprimering. TIFF er ideell hvis du ønsker tapsfri komprimering, høy fargedybde og allsidighet. GIF er egnet for enkel grafikk og animasjoner, mens SVG tilbyr uendelig skalerbarhet. Og behold alltid RAW-filene dine, slik at du kan redigere bildene dine direkte fra kilden.