RAW-bildefiler lagrer betydelig mer informasjon sammenlignet med JPEG-filer. Hvis du eier et speilreflekskamera eller et speilløst kamera, bør du som hovedregel velge å fotografere i RAW-format. Dette gir deg muligheten til å utnytte kameraets fulle potensial. Det er til og med mulig å ta RAW-bilder med en iPhone. Likevel finnes det visse situasjoner der RAW-format ikke er nødvendig eller til og med frarådes.
Når bildekvaliteten er uviktig eller rask deling er prioritet
Fra tid til annen havner jeg i situasjoner der jeg fotograferer på sosiale sammenkomster som julebord eller familiesammenkomster. Disse bildene er som regel ikke ment som profesjonelle portretter, men heller som uformelle snapshots av, gjerne livlige, gjester. Grunnen til at jeg blir spurt om å ta bilder er som regel at folk vet jeg har et godt kamera. Når du først har fått et rykte som fotograf, vil du garantert oppleve lignende situasjoner.
Når jeg befinner meg i slike settinger, setter jeg kameraet i blenderprioritetsmodus, eventuelt med blits, og lar meg flyte rundt og ta bilder når det passer. I disse tilfellene velger jeg bevisst JPEG-format, da dette gjør det mulig å laste opp alle bildene til en Dropbox-mappe (eller lignende) uten å måtte redigere dem først. Dette gir arrangøren alle bildene raskt, og jeg slipper å bruke tid på etterbehandling i Lightroom.
Ved seriefotografering
Ved seriefotografering lagres alle bildene midlertidig i en buffer før de skrives til minnekortet. Buffermengden er en av de viktigste faktorene som bestemmer hvor lenge du kan ta bilder i serie. Siden JPEG-filer er betydelig mindre enn RAW-filer, kan de fleste kameraer lagre flere JPEG-bilder i bufferen og dermed ta lengre serier.
For eksempel kan mitt Canon 5DIII ta seks RAW- eller JPEG-bilder per sekund. Bufferen har kun plass til 18 RAW-bilder, noe som tilsvarer en tresekunders serie før hastigheten reduseres. Derimot kan den lagre 64 JPEG-bilder, som gir hele ti sekunder med kontinuerlig fotografering.
Når jeg fotograferer idrett eller andre hendelser der jeg ønsker å ta raske serier, bytter jeg derfor til JPEG. I slike situasjoner er det noen ganger viktigere å fange øyeblikket enn å få et perfekt bilde av ingenting.
Ved Time Lapse-fotografering
Time-lapse-videoer, som komprimerer lange tidsperioder til korte sekvenser, krever et enormt antall bilder. Standard bildefrekvens er 24 bilder per sekund, noe som betyr at en time-lapse-video på to og et halvt minutt vil bestå av 3360 bilder.
Noen time-lapse-fotografer velger å ta bilder i RAW-format, men dette medfører mye arbeid og krever en kraftig datamaskin. De fleste bærbare PC-er sliter med å behandle så store datamengder. (Med en filstørrelse på 25 MB per RAW-fil, vil en kort sekvens generere over 80 GB med data).
Det enkleste alternativet for nybegynnere er å sørge for riktig eksponering under fotograferingen og velge JPEG-format. Datamaskinen din vil takke deg for det.
Tidligere var lagringsplass en annen grunn til å unngå RAW-format, men dette er ikke lenger en stor bekymring. SD-kort av god kvalitet koster nå mellom $10 og $30. Bortsett fra de nevnte situasjonene, bør du som standard fotografere i RAW-format.