I fotografisk kunst eksisterer det to hovedtyper av balanse: formell og uformell. For å skape virkningsfulle bilder, er det essensielt å forstå begge disse konseptene og vite hvordan de kan anvendes. La oss utforske dette nærmere.
Balansens prinsipper er dypt forankret i komposisjonen, og strekker seg tilbake til tiden før fotografiets oppfinnelse. Den var en sentral del av mange renessansemalerier, og representerer et konsept som kan være vanskelig å gripe. Kjernen i balanse er ideen om «visuell vekt», en metaforisk betegnelse. Ulike elementer i et bilde har ulik visuell vekt. For eksempel, mennesker, fargesterke objekter, gjenstander med sterk kontrast og uvanlige motiver oppfattes som tyngre, mens store flater som himmel, vann eller bakken har lavere visuell vekt. Den beste måten å forstå dette på, er gjennom praktisk erfaring og eksperimentering.
Formell eller Symmetrisk Balanse
Formell balanse karakteriseres av symmetri. Dette innebærer at bildet deles i to, enten vertikalt eller horisontalt, med lik visuell vekt på begge sider. La oss se på dette portrettet som et eksempel:
Bildet er nesten perfekt symmetrisk langs den vertikale linjen.
Begge sidene av fotografiet har tilnærmet lik visuell vekt, og ingenting tiltrekker øyet mer til den ene eller den andre siden.
Her er et annet portrett der modellen er sentralt plassert, noe som resulterer i en symmetrisk komposisjon.
Og et til, som viser det samme prinsippet.
Som eksemplene viser, er formell balanse ofte effektiv i portretter. Den skaper en følelse av ro, høytidelighet og stabilitet. Jeg valgte bevisst formell balanse i dette bildet av en sovjetisk statue i Transnistria for å understreke dens historiske tyngde og varige nærvær.
Formell balanse er relativt lett å forstå og oppnå: plasser motivet i midten. La oss nå se på det mer komplekse konseptet uformell balanse.
Uformell eller Asymmetrisk Balanse
Uformell eller asymmetrisk balanse oppnås ved å balansere bildet ved å plassere objekter med lignende visuell vekt, uten å nødvendigvis skape en symmetrisk struktur. La oss se på noen eksempler for å illustrere dette konseptet.
I dette fotografiet oppnås balanse mellom fjellene og skyene. Selv om de er ulike, har de tilstrekkelig visuell vekt til å balansere hverandre. Dette gir en følelse av skala uten at bildet føles tomt. Mennesker har generelt en sterk visuell tyngde og kan derfor balansere større objekter.
Her er et annet eksempel. Skiløperen Will er en liten del av bildet, men han balanserer effektivt det store fjellet i bakgrunnen.
La oss se på et eksempel på det motsatte. Her er et bilde som virker ubalansert. Slottet er et interessant element, men ellers er det lite som skjer i bildet.
Kort tid etterpå passerte en båt. Nå har bildet et mer balansert uttrykk. Den lille båten er tilstrekkelig for å balansere det store, gamle slottet.
Det er også mulig å balansere et enkelt objekt med høy visuell vekt med flere objekter med lav visuell vekt. I dette bildet balanserer stjernene på himmelen de store Joshua-trærne. De mindre trærne bidrar også til å balansere det store treet.
Kanskje det beste eksemplet på asymmetrisk balanse ikke kommer fra fotografiet, men fra kunsten. Michelangelos «Skapelsen av Adam» er et strålende eksempel der Adam og jorden har samme visuelle vekt som Gud og englekoret.
Ubalanserte eller Dynamiske Bilder
Det er viktig å huske at balanse bare er ett av mange verktøy i komposisjon. Andre elementer inkluderer linjer som leder øyet, begrensede fargepaletter og mer. Dette betyr at ikke alle bildene dine trenger å være balanserte. Ubalanserte bilder skaper ofte spenning, dynamikk og en følelse av bevegelse.
Se for eksempel på dette bildet. Will hopper ut i det som ser ut som en svart avgrunn. Dette gir en følelse av fart og drama.
Eller ta dette bildet av Santa Monica Pier. Balanserer himmelen og havet bryggen? Kanskje, men jeg vil si sannsynligvis ikke. Isteden får vi et dynamisk bilde av en solnedgang som viser bryggen som strekker seg ut i havet.
Valget av balanse kommer an på hva du ønsker å formidle. Hvis du ønsker en følelse av stabilitet og ro, kan et formelt balansert bilde være passende. Hvis du ønsker et mer dynamisk uttrykk, men likevel med en følelse av likevekt, kan du prøve asymmetrisk balanse. For å formidle spenning og aktivitet, kan et ubalansert bilde være et godt valg.
Det er viktig å eksperimentere med ulike teknikker. Noen ganger fungerer ikke komposisjonen som forventet, men ved å prøve deg frem, kan du ende opp med noe helt fantastisk! Husk, det finnes ikke et fasitsvar. Det viktigste er å lære og utvikle din egen stil.