Mester Python-delstrenger: En komplett guide med eksempler

by
Tweet
Share
Share
Pin
0 Shares

Denne artikkelen har som mål å gi elevene en dypere innsikt i hvordan delstrenger fungerer i Python.

Vi skal utforske hvordan man genererer delstrenger, henter ut ulike deler fra en gitt streng, og hvordan Pythons håndtering av delstrenger fungerer ved hjelp av konkrete eksempler. Vi vil også undersøke hvordan man kan bekrefte om en bestemt delstreng eksisterer innenfor en større streng.

Før vi dykker inn i detaljene, er det viktig å definere hva en streng og en delstreng er. En streng er i praksis en sekvens av Unicode-tegn, som kan bestå av alfanumeriske symboler og/eller spesialtegn. En delstreng kan defineres som en sammenhengende del av denne tegnsekvensen.

Vi vil fokusere på følgende punkter:

  • Hvordan opprette en delstreng.
  • Ulike metoder for å trekke ut delstrenger.
  • Hvordan telle antall forekomster av en delstreng.
  • Hvordan sjekke om en delstreng finnes i en streng.

La oss begynne!

Opprettelse av en delstreng

En delstreng dannes hovedsakelig ved hjelp av det som kalles «skjæring». Denne teknikken lar oss trekke ut en delstreng ved å definere grenser for startindeks, sluttindeks og steg. Disse grensene tillater nøyaktig spesifisering av hvilke tegn man ønsker å hente ut.

Syntaksen ser slik ut:

streng[start-indeks: slutt-indeks: steg]

Det er viktig å huske at indeksverdien i en streng begynner på null.

Parameteren «start-indeks» indikerer startposisjonen for delstrengen. Hvis denne parameteren utelates, vil Python automatisk anta at verdien er null.

Parameteren «slutt-indeks» spesifiserer den siste indeksen i delstrengen. Hvis denne utelates, vil skjæring anta at verdien tilsvarer lengden på hele strengen.

Parameteren «steg» angir hvilket tegn som skal vurderes etter det gjeldende tegnet. Standardverdien for denne parameteren er én. Hvis «steg» utelates, vil Python fortsatt anta verdien som én.

Ulike metoder for strengskjæring

Det finnes flere metoder for å hente ut en delstreng fra en gitt streng. Disse inkluderer:

#1. Skjæring med start- og sluttindeks.

Streng = streng[start-indeks : slutt-indeks]

Hvis du for eksempel ønsker å hente ut fornavnet til en person fra fullt navn, kan du gjøre det slik:

streng = 'Ola Nordmann'

print(streng[0:3])

Utdata vil være:

Ola

#2. Skjæring med kun startindeks.

Streng = streng[start-indeks:]

Her spesifiserer vi kun hvilken indeks uthentingen av delstrengen skal begynne fra. Skjæringen vil fortsette helt til den siste indeksen i den totale strengen, som vanligvis har en indeks på -1.

Eksempel:

streng = 'Dette er for å demonstrere skjæring av en streng med kun startindeks'

print(streng[7:])

Produksjon:

er for å demonstrere skjæring av en streng med kun startindeks

#3. Skjæring med kun sluttindeks.

Streng = streng[:slutt-indeks]

Her angir vi det siste tegnet som skal inkluderes i delstrengen, mens vi utelater hvor den skal begynne. Derfor vil skjæringen returnere delstrengen som starter fra den første indeksen (indeks null) av den totale strengen.

Eksempel:

streng = 'Dette er for å demonstrere skjæring av en streng med kun sluttindeks'

print(streng[:9])

Produksjon:

Dette er

#4. Skjære hele strengen.

Streng = streng[ : ]

I dette tilfellet angir vi ingen grenser, og dermed returneres hele strengen.

Eksempel:

streng = 'Dette er for å demonstrere skjæring av hele strengen'

print(streng[:])

Produksjon:

Dette er for å demonstrere skjæring av hele strengen

#5. Skjære ut et enkelt tegn.

Streng = streng[indeks]

Her skjærer vi ut et nøyaktig spesifisert tegn fra strengen.

Eksempel:

streng = 'Dette er for å demonstrere skjæring av et enkelt tegn'

print(streng[8])

Resultatet er «e» fra «er», da indeksen er 8.

#6. Skjæring ved bruk av startindeks, sluttindeks og steg.

Eksempel:

streng = 'Dette er for å demonstrere skjæring med start-, steg- og sluttindeks'

print(streng[11:24:1])

Når stegverdien er satt til 1, skjer normal skjæring, og følgende vises:

demonstrere s

Med samme eksempel, la oss sette stegverdien til 2.

streng = 'Dette er for å demonstrere skjæring med start-, steg- og sluttindeks'

print(streng[11:24:2])

Skjæring av tegnene vil gjøres i steg på 2, som dette:

dmontre s

Skjæringen plukker ut det andre tegnet etter det gjeldende. Derfor blir «demonstrere s» til «dmontre s».

#7. Reversere en streng med et negativt steg.

I dette eksemplet vil hele strengen vises fra det siste tegnet til det første.

streng = 'Dette er for å demonstrere reversering av en streng ved negativt steg'

print(streng[::-1])

Produksjon:

gets vitagen de ved ggnerts ne av gnivreser etartsnomed å rof re etteD

Det negative steget fungerer på følgende måte:

R
E
V
E
R
S
E
0
1
2
3
4
5
6
-6
-5
-4
-3
-2
-1

Startindeksverdien for den reverserte strengen ovenfor begynner på 0 som standard, og slutter på 6. Det negative steget reverserer indeksverdien til det siste tegnet og bruker det på det første tegnet, og negerer denne verdien.

Flere eksempler på skjæring:

Hente ut de fire første tegnene i en streng:

streng = 'karakterer'

print(streng[0:4])

Vil gi ut:

kara

Finne tilstedeværelse av en delstreng i en streng

Python bruker enten funksjonen `find()` eller `in`-operatoren for å sjekke om en delstreng finnes i en streng.

Eksempel med `in`-operatoren:

streng = 'dette er for å demonstrere at en bestemt delstreng finnes i en streng'
if 'finnes' in streng:
    print('Delstrengen er funnet')
else:
    print('Delstrengen ble ikke funnet')

Produksjon:

Delstrengen er funnet

Eksemplet ovenfor sjekker om delstrengen «finnes» er til stede i den deklarerte strengen. Siden delstrengen finnes i strengen, returnerer den «Delstrengen er funnet».

Hvis du endrer delstrengen til for eksempel «ikke», og sjekker om den eksisterer eller ikke, vil utdataene endres til «Delstrengen ble ikke funnet».

Eksempel med `find()`-funksjonen:

streng = 'bruker string for å finne om en delstreng er til stede i en streng'

if streng.find('funnet') != -1:

    print("Delstrengen 'funnet' finnes")

else:

    print("Delstrengen 'funnet' finnes ikke")

Produksjon:

Delstrengen 'funnet' finnes ikke

I eksemplet over prøvde vi å finne en delstreng som ikke er en del av den totale strengen. Som vi ser, sjekker `find()`-funksjonen gjennom hele strengen, og siden den ikke finner delstrengen «funnet», returnerer den utdataene «Delstrengen «funnet» finnes ikke».

Finne antall forekomster av en delstreng

Python bruker funksjonen `count()` som implementerer denne betingelsen, slik det vises i eksemplet nedenfor.

streng = "Teller antall forekomster av 'e' i denne strengen"

print("Antall forekomster av 'e' er: ", streng.count('e'));

Produksjon:

Antall forekomster av 'e' er:  5

Konklusjon

Denne artikkelen skal ha gitt deg en dypere forståelse av hva en delstreng er i Python, hvordan du genererer dem, og har tydelig forklart konseptet med skjæring og hvordan du implementerer det. Bruk eksemplene over som en veiledning, og øv på flere eksempler for å forstå konseptet enda bedre.

Du kan også lære hvordan du lager et tallgjettespill ved hjelp av Python, eller hvordan du får JSON-data i Python.

Lykke til med kodingen!