Testing av ytelse, funksjonalitet og andre aspekter gir innsikt i ulike feil i applikasjonen din og hjelper deg med å forbedre brukervennlighet, sikkerhet, stabilitet, ytelse og funksjonalitet.
Ved å oppdage problemer raskt, kan du implementere hurtige løsninger som sikrer at programmet holder høy kvalitet.
Dette gjør det mulig for deg å utvikle applikasjoner av høy kvalitet som brukere vil bruke uten vanskeligheter. Dette igjen kan føre til at din applikasjonsdistribusjon blir en suksess og at all innsatsen din i form av ideer, planlegging, utførelse og distribusjon gir avkastning.
Applikasjonstesting er et omfattende felt siden det er mange ulike aspekter ved en applikasjon som du må vurdere for å sikre at alt fungerer som det skal. Du må undersøke om funksjonene er feilfrie, hvordan grensesnittet fungerer, og hvordan ytelsen er, for å nevne noe.
Det er derfor viktig å være kjent med de ulike typene applikasjonstesting.
Og det er nettopp det vi skal gå igjennom!
La oss begynne med å etablere en grunnleggende forståelse før vi ser nærmere på de forskjellige typene applikasjonstesting.
Hva innebærer testing av applikasjoner?
Testing av applikasjoner er en prosess der man bruker skript for å utføre programvaretesting. Målet er å identifisere feil i en applikasjon og optimalisere dens ytelse, funksjon, stabilitet og andre viktige aspekter.
Denne praksisen bidrar til å heve kvaliteten på applikasjonen, samtidig som det maksimerer avkastningen på investeringen (ROI), reduserer utviklingsinnsatsen, tid og kostnader. Det sikrer at alle deler av applikasjonen jobber sammen og fungerer optimalt for å skape en førsteklasses brukeropplevelse.
Applikasjonstesting går grundig gjennom hele applikasjonen, inkludert hver modul, kode, funksjon og komponent for å avdekke feil. Det finnes mange typer applikasjonstesting, for eksempel ytelsestesting, funksjonstesting, belastningstesting og testing av brukergrensesnittet, for å nevne noen.
Ulike fagfolk er engasjert i testingen av applikasjoner, som testere, ledere, utviklere og sluttbrukere. En livssyklus for testing av applikasjoner innebærer flere faser:
- Analyse av testkrav
- Planlegging og utforming av tester
- Utførelse av tester
- Analyse av testresultater
- Feilrapportering
Forskjellige typer applikasjonstesting
Applikasjonstesting kan grovt sett deles inn i to kategorier:
- Funksjonstesting
- Ikke-funksjonell testing
La oss se nærmere på hver av disse og de ulike typene som finnes i hver kategori.
Funksjonstesting
Funksjonstesting innebærer å evaluere en applikasjon for å sikre at den fungerer slik den skal ut fra sine funksjonelle aspekter. Dette inkluderer å sjekke hver enkelt funksjon i applikasjonen for å sikre at alt fungerer som det skal. Funksjonstesting kan utføres manuelt eller ved hjelp av automatiserte verktøy.
De ulike typene funksjonstesting er:
#1. Enhetstesting
Enhetstesting innebærer å teste hver modul eller komponent i en applikasjon for å sikre at de oppfører seg som forventet. Dette krever inngående kjennskap til programmeringsspråk, og derfor er det som oftest utviklere og ikke testere som utfører denne testen. Enhetstesting er en detaljert prosess hvor hver modul og tilhørende kode blir grundig undersøkt. Det kan også være nødvendig å utvikle testdrivere for denne prosessen.
Enhetstesting kan utføres manuelt eller ved bruk av verktøy, men bruk av verktøy gir som regel bedre testdekning og ytelse. Noen verktøy som er egnet for enhetstesting er NUnit, JUnit, PHPUnit, TestNG, og flere andre.
#2. Integrasjonstesting
Når de ulike modulene er integrert, er det viktig å sjekke om de fungerer som tiltenkt i kombinasjon. Det er fordi integrasjon av flere moduler kan forårsake feil. Integrasjonstesting innebærer å teste alle de integrerte modulene for å evaluere deres kombinerte funksjonalitet.
Integrasjonstesting sjekker moduler som ofte er applikasjoner eller kodemoduler på et spesifikt nettverk. Denne testen utføres i hovedsak for distribuerte systemer og klient- eller serverapplikasjoner. Integrasjonstesting krever færre tester enn enhetstesting, og det finnes ulike tilnærminger til integrasjonstesting, som topp-ned, sandwich og bunn-opp.
Verktøy for integrasjonstesting inkluderer Selenium, Protractor, IBM Rational Functional Tester, blant andre.
#3. Systemtesting
Systemtesting utføres for å kontrollere at hele systemet fungerer i samsvar med kundens krav. Denne testen dekker alle deler av systemet som en helhet, med formål å levere en applikasjon som oppfyller de nødvendige spesifikasjonene.
Systemtesting er en form for «black-box»-testing som også kalles ende-til-ende scenariotesting. Denne testen utføres på en fullt integrert applikasjon eller system. Den sjekker alle mulige innganger for å bekrefte at den ønskede utgangen oppnås.
Noen verktøy for systemtesting er Cucumber, Karma, Jasmine, og andre.
#4. Sanitetstesting
Sanitetstesting avgjør om en ny applikasjonsversjon fungerer som forventet, og om den er godkjent for videre testing. Denne testen utføres på stabile applikasjoner for å sikre at ingen endringer eller feilrettinger har forårsaket brudd på applikasjonens kjernefunksjonalitet etter regresjonstesting.
Dersom applikasjonen ikke fungerer som den skal ved første bruk, indikerer det at applikasjonen ikke er stabil nok for videre testing. I dette tilfellet må applikasjonen stabiliseres før man går videre med andre tester.
Sanitetstesting utføres manuelt ved å analysere applikasjonens oppførsel etter endringer er gjort i en spesifikk del av applikasjonen.
#5. Røyktesting
Når utviklerteamet leverer en ny applikasjonsbuild, undersøker testteamet buildet for å sikre at det ikke er store problemer og at applikasjonen er stabil nok for grundig testing.
Hvis testteamet oppdager at applikasjonens kjernefunksjonalitet er ødelagt, kan de avvise buildet og informere utviklerteamet. Røyktesting utføres før en mer detaljert regresjons- eller funksjonstesting av buildet, for å unngå å bruke tid på å teste og installere feilaktige applikasjoner.
Røyktesting kan utføres manuelt eller ved hjelp av automatiseringsverktøy, som for eksempel Selenium.
#6. Grensesnitttesting
Måten ulike komponenter i en applikasjon kommuniserer med hverandre, som for eksempel databaser og servere, kan ha innvirkning på den overordnede ytelsen. Derfor er det viktig å teste grensesnittet.
Grensesnitttesting evaluerer applikasjonen for å sjekke om komponentene kommuniserer godt og utveksler data på riktig måte. Den sjekker også hvordan feil håndteres, for å sikre at hver komponent fungerer som den skal og samarbeider godt med andre komponenter.
I tillegg validerer grensesnitttesting om all støttet programvare og maskinvare er testet, og om tilknyttede dokumenter støtter forskjellige plattformer. Den undersøker også om sikkerheten opprettholdes mens komponentene samhandler, og hvor effektivt applikasjonen håndterer nettverksfeil.
Noen verktøy for grensesnitttesting er Fiddler, REST Assured, Postman, og flere andre.
#7. Regresjonstesting
Regresjonstesting innebærer å teste en hel applikasjon for å se hvordan den fungerer etter endringer i funksjonalitet, komponenter eller moduler. Målet er å sikre at applikasjonens eksisterende funksjonalitet ikke blir påvirket av de nye endringene.
Det finnes mange verktøy for regresjonstesting på markedet, som for eksempel Subject 7, TestSigma, Testimony, TestComplete, og mange flere.
#8. Alfa-testing
Alfa-testing identifiserer alle defekter, feil og problemer i en applikasjon før den lanseres for brukere eller kunder. Denne testen sikrer at brukerne får en feilfri applikasjon ved å evaluere kvaliteten og forberedelsen for beta-testing.
Alfa-testing foregår på utviklerens nettsted eller internt i et virtuelt miljø, som etterligner et reelt brukermiljø. Testen utføres mot slutten av applikasjonsutviklingen, før beta-testing.
Verktøy som QA Mentor og SoapUI kan brukes for alfa-testing.
#9. Beta-testing
Beta-testing utføres av kunden eller et begrenset antall brukere i et reelt miljø for å sjekke applikasjonens overordnede funksjonalitet, brukervennlighet og ytelse før den lanseres for generell bruk. Testen utføres etter alfa-testing.
Beta-testing undersøker om applikasjonen har feil eller mangler, fungerer uten problemer, yter optimalt og er brukervennlig. Utviklerteamet samler inn tilbakemeldinger fra brukerne for å forbedre områder som trenger det. Dermed kan de enkelt gjøre endringer for å forbedre funksjonaliteten, ytelsen, sikkerheten og brukervennligheten.
Du har kanskje hørt om betaversjoner av enkelte applikasjoner, dette betyr at appen er under beta-testing. Når testen er fullført og applikasjonen er forbedret, lanseres den for bruk. Verktøy for beta-testing er TestRail, Ubertesters, TestFairy, Zephyr og andre.
Ikke-funksjonell testing
Ikke-funksjonell testing innebærer å undersøke de ikke-funksjonelle aspektene av en applikasjon, som brukervennlighet, ytelse, sikkerhet og så videre. Disse testene utføres etter funksjonstester.
Målet med ikke-funksjonell testing er å øke kvaliteten på en applikasjon, slik at den kjører godt og gir en optimal brukeropplevelse. Vanligvis utføres disse testene ikke manuelt, men ved hjelp av automatiserte verktøy.
La oss se på noen av typene ikke-funksjonell testing for applikasjonene dine.
#1. Ytelsestesting
Ytelsestesting undersøker om en applikasjon fungerer som forventet. Den avdekker ytelsesproblemer som kan bremse den eller hindre den fra å fungere optimalt.
Ved å identifisere ytelsesproblemer ved hjelp av denne type testing, kan du forbedre applikasjonens hastighet, responstid, ressursutnyttelse og gjennomstrømning.
Du kan bruke verktøy for ytelsestesting som Rational Performance Tester, Apache JMeter, Load Ninja, for å teste ytelsen til applikasjonen din.
#2. Belastningstesting
Belastningstesting er en underkategori av ytelsestesting som undersøker hvor mye belastning en applikasjon kan tåle før ytelsen begynner å svikte.
Denne testen utføres ved å kjøre ulike belastningstester for å finne ut applikasjonens maksimale kapasitet under en gitt belastning. Den avdekker også problemer som kan forringe applikasjonens ytelse.
Bruk av verktøy for belastningstesting som WebLOAD, LoadRunner, kan hjelpe med å avgjøre applikasjonens lastekapasitet.
#3. Stresstesting
Når et system eller en applikasjon stresses utover kapasiteten, er det viktig å vite når og hvordan det vil krasje. Dette er hensikten med stresstesting. Testen utføres under massiv belastning, som for eksempel å presse applikasjonen utover lagringskapasiteten, stor databasebelastning, eller vedvarende input.
Stresstesting har som mål å verifisere applikasjonens stabilitet og pålitelighet, slik at den er robust selv under høy bruk. Den måler applikasjonens evne til å håndtere feil og yte under tung belastning, og sikrer at den ikke krasjer under slike forhold.
Verktøy som NeoLoad, JMeter, LoadView, Stressstimulus, kan brukes til stresstesting.
#4. Volumtesting
Volumtesting er en form for ytelsestesting hvor en applikasjon utsettes for store datavolumer for å sjekke responstid og oppførsel. Store mengder data i en applikasjonsdatabase kan påvirke behandlingshastighet og responstider. Volumtesting kalles også flomtesting.
Dermed kan du undersøke hvor effektiv applikasjonen er når det gjelder store datavolumer, og samtidig avdekke problemer som forringer applikasjonens ytelse. Det gjør det mulig å rette opp problemer og optimalisere ytelsen.
Volumtesting utføres av team for ytelsestesting. Verktøy som DbFit, NoSQLMap, HammerDb er egnet for denne type testing.
#5. Sikkerhetstesting
Sikkerhetstesting innebærer å evaluere hvor sikker en applikasjon er mot eksterne og interne trusler. Dette kan være skadelige programmer, DDoS-angrep, virus og andre cybertrusler fra interne eller eksterne kilder.
Sikkerhetstesting undersøker også en applikasjons autentiserings- og autorisasjonsmekanismer for å evaluere hvor sikre de er. Det hjelper deg med å finne sårbarheter og sikkerhetshull som trusler kan utnytte. Dermed kan disse problemene rettes opp for å sikre applikasjonens sikkerhet.
I tillegg gir sikkerhetstesting informasjon om hvordan applikasjonen oppfører seg under angrep eller i tilstedeværelse av skadelige programmer, og applikasjonens evne til å gjenopprette etter et angrep.
Sikkerhetstesting utføres som regel av et spesialisert testteam. De vil forsøke å hacke applikasjonen for å undersøke sikkerheten. Verktøy som ImmuniWeb, Wapiti, Acunetix, Google Nogotofail, kan brukes til sikkerhetstesting.
#6. Kompatibilitetstesting
Brukere benytter seg av forskjellige plattformer, som iOS, Android, Mac, PC, Linux, nettlesere og konfigurasjoner. Det er derfor viktig å teste applikasjonens kompatibilitet med andre plattformer.
Kompatibilitetstesting evaluerer hvordan en applikasjon kjører og oppfører seg på forskjellige plattformer, webservere, nettverksmiljøer og maskinvarekonfigurasjoner. Den sikrer at en applikasjon fungerer uten problemer og med optimal ytelse på forskjellige nettlesere, konfigurasjoner, databaser og programvareversjoner.
Du kan bruke verktøy som HeadSpin, som lar deg utføre tester på tvers av nettlesere på tusenvis av ekte enheter i skyen. Brukere kan enkelt teste responsen til mobilapplikasjoner eller nettsider, og til og med teste ytelse i ekte miljøer for å få svært nøyaktige resultater.
Fordeler:
- Testing på tusenvis av ekte enheter for 100% nøyaktighet
- Del og merk feil med integrasjoner som JIRA, Slack og Trello
- Sjekk og mål lydkvalitet på tvers av forskjellige steder i verden, for taleaktiverte applikasjoner og lydstrømming. Forhåndsvis applikasjoner og overvåk lydopplevelsen i sanntid.
Andre verktøy er CrossBrowserTesting, LambdaTest og Experitest.
#7. Pålitelighetstesting
Pålitelighetstesting er en prosess som undersøker om en applikasjon kan fungere uten feil i en viss tidsperiode i et spesifikt miljø. Målet er å sikre at applikasjonen er tilstrekkelig pålitelig og feilfri til å utføre formålet på en god måte.
Denne testen vil fortelle deg om du kan stole på at applikasjonen utfører den ønskede utdataen hver gang du bruker den. Det kan for eksempel være å teste sannsynligheten for at en datamaskin kan kjøre i syv timer uten å krasje.
Pålitelighetstesting avdekker gjentakende feil, feilfrekvensen på et spesifikt tidspunkt, og årsakene til feil. Dette gjør det enklere å rette opp feilene. Pålitelighetstesting kan inkludere applikasjonsbelastningstesting, regresjonstesting og funksjonstesting.
Verktøy som RCM, Weibull++, SOFTREL kan brukes for regresjonstesting.
#8. Brukervennlighetstesting
Brukervennlighetstesting undersøker hvor enkelt det er å bruke en applikasjon. Det undersøkes hvor lett en bruker kan forstå og jobbe med applikasjonen uten vanskeligheter. Hvis brukere støter på problemer, skal dette dokumenteres.
Brukervennlighetstesting sjekker applikasjonens navigasjon for å sikre at brukeren enkelt kan nå ønsket destinasjon i applikasjonen og utføre sine oppgaver uten problemer.
For brukervennlighetstesting inviteres et begrenset antall brukere eller kunder til å bruke applikasjonen. Under testen observeres hvordan de jobber med applikasjonen og om de trenger hjelp. Tilbakemeldinger dokumenteres for å forbedre brukeropplevelsen.
Noen testverktøy for brukervennlighet er CrazyEgg, Optimizely, Try MyUI, og flere andre.
#9. Aksepttesting
Aksepttesting er den siste fasen i applikasjonstesting. Denne testen utføres av sluttbrukeren eller kunden for å bekrefte at applikasjonen oppfyller alle de spesifiserte kriteriene, som preferanser og krav.
Kunden vil godkjenne applikasjonen du har utviklet dersom funksjoner, brukervennlighet og ytelse er i henhold til deres behov. Hvis dette er tilfellet, godkjennes applikasjonen for produksjon. Hvis kunden ikke er fornøyd med enkelte aspekter, kan de be deg om å endre disse.
Hvorfor trenger man ulike typer applikasjonstesting?
Programvareapplikasjoner er en viktig del av den moderne livsstilen, både i privat og profesjonell sammenheng. Vi bruker applikasjoner til netthandel, banktjenester, underholdning, studier, hjemmekontor, videokonferanser og mye mer.
Brukere forventer fullt funksjonelle applikasjoner som kan gjøre livet enklere og levere førsteklasses ytelse, brukervennlighet og funksjonalitet, slik at de kan utføre sine ønskede oppgaver raskt, nøyaktig og enkelt.
Dette krever at du utvikler applikasjoner som tilfredsstiller disse behovene, slik at sluttbrukerne blir fornøyde og virksomheten din kan vokse. Testing av en applikasjon krever at man ser på ulike aspekter ved systemet, som funksjoner, funksjonalitet, ytelse, brukervennlighet, grensesnitt, pålitelighet og så videre.
Derfor finnes det mange typer applikasjonstesting å velge mellom, som er relevante for dine behov. Kunnskap om ulike typer testing vil hjelpe deg med å undersøke applikasjonen nøyaktig for de nødvendige parameterne.
Hvis du for eksempel vil vite hvordan applikasjonen din fungerer på Android, må du utføre kompatibilitetstesting. Men hvis du ikke vet at dette finnes, hvordan skal du da gå frem?
Poenget er at det er viktig å være kjent med ulike testmetoder.
Ved å utføre den rette typen applikasjonstesting kan du optimalisere applikasjonen for den spesifikke parameteren du tester. På samme måte kan du utføre tester for alle typer problemer som kan oppstå. Dette vil hjelpe deg med å:
- Forbedre appens funksjoner og funksjonalitet
- Eliminere feil på en enkel måte
- Forbedre appens ytelse
- Sikre applikasjonens sikkerhet
- Gjøre den kompatibel med ulike plattformer, maskinvarekonfigurasjoner og miljøer
- Redusere unødvendige kostnader
- Forbedre brukervennligheten
- Øke applikasjonens pålitelighet og stabilitet
- Optimalisere applikasjonens overordnede kvalitet
Konklusjon
For å levere en applikasjon av høy kvalitet, er det nødvendig å undersøke ulike aspekter som ytelse, funksjonalitet, brukervennlighet, stabilitet og pålitelighet. Derfor er det viktig å lære om ulike typer applikasjonstesting.
Oversikten over ulike typer applikasjonstesting som er presentert ovenfor, vil hjelpe deg med å forstå hvor de ulike testene kan brukes til å finne feil i applikasjonene dine. Du kan så rette opp disse feilene for å levere en brukervennlig applikasjon av høy kvalitet som brukerne vil sette pris på.
Deretter kan du se nærmere på noen automatiserte verktøy for applikasjonstesting.