Ved kjøp av en ny skjerm blir man ofte møtt med et vell av tekniske spesifikasjoner. Mens aspekter som skjermstørrelse og oppløsning er nokså selvforklarende, finnes det en annen viktig faktor som gjerne krever litt mer forklaring: responstid. Her er en nærmere titt på hva det innebærer.
Responstid refererer til tiden det tar for skjermen å endre farge, ofte målt i millisekunder, typisk fra svart til hvitt og tilbake til svart. En standard LCD-skjerm har gjerne en responstid på under ti millisekunder (10 ms), og enkelte modeller kan skilte med så lavt som ett millisekund.
Det finnes ikke en universell standard for måling av denne spesifikasjonen. Noen produsenter måler overgangen fra svart til hvitt, andre fra svart til hvitt til svart, mens «grått til grått» er en mer vanlig tilnærming. Sistnevnte involverer det samme spekteret, men starter og slutter ved finere gråtoner. Uansett metode er en lavere responstid ønskelig da det bidrar til å redusere problemer som uskarphet eller «ghosting» i bildet.
Oversikt over spesifikasjoner for en Dell-skjerm. Her ser man tydelig forskjellen mellom oppdateringsfrekvens og responstid.
Det er viktig å ikke forveksle responstid med skjermens oppdateringsfrekvens. Oppdateringsfrekvensen angir hvor mange ganger skjermen oppdaterer bildet i løpet av et sekund, målt i Hertz. De fleste skjermer opererer med en oppdateringsfrekvens på 60 Hertz, men mange nyere skjermer tilbyr høyere frekvenser – jo høyere desto bedre. Med responstid er det derimot slik at en lavere verdi er å foretrekke.
Hvorfor er lav responstid gunstig?
For de fleste databrukere vil skjermens responstid være irrelevant i hverdagen. Ved surfing på nettet, skriving av e-poster eller dokumenter, eller ved redigering av bilder, vil overgangen mellom farger være så rask at det ikke vil være merkbart. Selv ved avspilling av videoer på moderne skjermer og TV-er vil forsinkelsen være så minimal at det er vanskelig å legge merke til.
Raske flerspillerspill som Street Fighter drar nytte av skjermer med lav responstid.
Et unntak er gaming. For gamere kan hvert eneste millisekund være avgjørende. Det kan utgjøre forskjellen mellom seier og tap, det kan være det som skal til for å lande et vanskelig skudd, eller for å oppnå den optimale linjen i et bilspill. Spillere som ønsker en konkurransefordel, vil derfor tjene på en lav responstid på mellom 1 og 5 millisekunder, selv om det krever en mer kostbar, spillfokusert skjerm.
Hvilke skjermtyper er raskest?
Når det gjelder bærbare datamaskiner og telefoner, er man som regel begrenset til den skjermteknologien som er integrert. For stasjonære spilloppsett derimot, bør man velge den raskeste skjermtypen man har råd til.
I dag domineres markedet av tre ulike typer LCD-paneler:
TN (Twisted Nematic): Disse panelene er budsjettvennlige, men har generelt svakere fargegjengivelse. Til gjengjeld er de blant de raskeste på markedet når det kommer til responstid, og foretrekkes derfor ofte til spillskjermer, selv om fargene ikke er de mest livaktige.
IPS (In-Plane Switching): IPS-paneler er dyrere, men tilbyr en mer nøyaktig fargegjengivelse. De er populære blant grafiske designere, fotografer, videoredigerere og alle andre som har behov for korrekt fargegjengivelse. Responstiden er imidlertid høyere enn for TN-paneler, og de markedsføres derfor sjeldnere som dedikerte spillskjermer.
VA (Vertical Alignment): VA-paneler er en nyere teknologi som forsøker å kombinere den raske responstiden til TN med den mer nøyaktige fargegjengivelsen til IPS. De representerer et kompromiss, og mange spillskjermer med VA-paneler kan nå levere responstider helt ned til ett millisekund.
For å være sikret en skjerm som takler selv de raskeste spillene, bør man velge en skjerm med TN- eller VA-panel. IPS-spillskjermer finnes, men de er sjeldne, kostbare og fortsatt ikke like raske som alternativene. Paneltypen er som regel oppgitt i skjermens spesifikasjoner eller på emballasjen.
Hva er ulempene ved lav responstid?
For å oppnå en lavere responstid, ofrer spillskjermer ofte kompleks bildebehandling som foregår mellom signalet fra datamaskinen og bildet som vises på skjermen. Dette inkluderer fargekorrigering, økt lysstyrke, blålysfiltre for å redusere belastningen på øynene og andre lignende funksjoner. Hvis man velger en spillmonitor og setter den til lavest mulig responstid, kan man oppleve redusert lysstyrke og mer matte farger.
Bør man velge en skjerm med lav responstid?
Er det verdt det? For mange spillere, egentlig ikke. Hvis man spiller singleplayer-spill der datamaskinen er den eneste motstanderen, er det kanskje ikke verdt å ofre bildekvalitet for å unngå den sporadiske uskarpheten. Mer uformelle spill som Minecraft drar heller ikke særlig nytte av en superlav bildeforsinkelse, selv når de spilles online.
Og når vi først snakker om online-spill: Hvis internettforbindelsen er ustabil, vil tiden det tar for datamaskinen å sende informasjon til spillserveren og motta informasjon tilbake som regel være langt høyere enn skjermens responstid. Selv om man har en «treg» skjerm med en responstid på 10 ms, vil ikke bildeforsinkelsen ha noen betydning for sluttresultatet dersom spillet har en ping på 100 ms mot serveren (en tidel av et sekund).
Spillskjermer har gjerne spesifikke moduser for lav responstid.
Men hvis man har en rask internettforbindelse og regelmessig spiller fartsfylte flerspillerspill som Fortnight, Overwatch, Rocket League eller Street Fighter, kan hvert eneste millisekund være avgjørende. Det samme gjelder for spillkonsoller og TV-er (mange av disse har en «spillmodus» som reduserer responstiden), og det er også relevant hvis man kobler en konsoll til en dataskjerm.