Viktige punkter å huske
- En god forståelse av hvitbalanse er essensielt for å ta fantastiske bilder. Dette påvirker fargetemperaturen og tonen i dine fotografier.
- Automatisk hvitbalanse kan være en god start for nybegynnere, men manuell justering ved hjelp av Kelvin-fargeskalaen gir deg mer kontroll over resultatet.
- Ulike lysforhold krever forskjellige hvitbalanseinnstillinger. For eksempel bør du bruke varmere fargetoner under den gylne timen og kaldere toner i snødekte landskap. Justeringer kan også gjøres i etterbehandlingen med Adobe Lightroom.
Å mestre hvitbalanse er avgjørende for å skape imponerende bilder. Riktig fargetone vil forenkle fargekorrigering i etterkant, og samtidig sikre at bildene fremstår mer realistiske. Men hva betyr egentlig hvitbalanse i fotografering? Les videre for å lære alt du trenger å vite.
Hva er hvitbalanse?
Hvitbalanse er et begrep som brukes for å bestemme «temperaturen» i bildene dine, eller enklere forklart, hvor blå eller gule de hvite områdene i bildet ser ut. Hvis du har opplevd at innendørsbilder kan se veldig gule ut, skyldes det ofte feil hvitbalanse.
For å illustrere dette, se et bilde med feilaktig hvitbalanse:
Og her er det samme bildet med korrekt hvitbalanse:
Legg merke til hvordan det første bildet ser oransje ut, med en unaturlig sølvfarge på bunnen av objektivet. Selv om bildet kan forbedres med andre korreksjoner, har hvitbalansejusteringen alene gjort en betydelig forskjell.
Hvitbalanse kan også brukes kreativt i fotografering. For eksempel, når du redigerer bilder tatt under den gylne timen i Lightroom, kan det være spennende å eksperimentere med en varmere fargetone. Men som nybegynner bør du først fokusere på å få de hvite, sølvfargede og lignende farger til å se naturlige ut, før du utforsker kreative effekter.
Er automatisk hvitbalanse verdt å bruke?
Når du får ditt første kamera, vil du se at hvitbalansen kan settes til auto. I automatisk modus velger kameraet selv hvilken hvitbalanseinnstilling som skal brukes, uavhengig av hvilken kameramodus du bruker. Utendørs vil de fleste kameraer gjøre dette bra. Men innendørs eller i komplekse lysforhold, kan kameraet bli forvirret og velge feil hvitbalanse.
Hvis du er ny til hvitbalanse eller fotografering generelt, er automatisk hvitbalanse en fin måte å lære hvordan funksjonen fungerer i ulike lysforhold. Du kan forbedre dine ferdigheter ved å lære deg noen tips som hjelper deg med å oppnå perfekt hvitbalanse i bildene dine.
Hvitbalanse: Farge etter Kelvin
Etter å ha brukt automatisk hvitbalanse en stund, er du kanskje klar for å justere funksjonen manuelt. Kelvin-fargeskalaen er et godt utgangspunkt. Jeg bruker den fortsatt selv etter syv års erfaring som fotograf.
Når du bruker Kelvin-skalaen, husk at noen kameraer gir deg mer kontroll enn andre. Mine første kameraer lot meg kun justere tallet i hundrevis (f.eks. 5700, 5600), mens mitt nåværende lar meg justere i tiere (5590, 5580). Hvilken Kelvin-verdi som er riktig, kan variere mellom produsenter, så du må eksperimentere litt.
For å hjelpe deg med å oppnå mer nøyaktig hvitbalanse, går vi gjennom ulike Kelvin-områder for ulike scenarier du kan møte som fotograf. Husk at du noen ganger må justere utenfor disse områdene, men de gir et godt utgangspunkt.
1. Snølandskap
Vinterfotografering krever at du tar hensyn til flere faktorer, og hvitbalansen er en av de viktigste. Har du noen gang tatt bilder på en snørik dag og lagt merke til at fargene ikke ser helt riktig ut? Kanskje tonen er for blå? Dette skyldes nesten helt sikkert feil hvitbalanse.
I snølandskap er det lurt å vurdere et alternativ til automatisk hvitbalanse. Kameraet kan bli forvirret og få snøen til å se mer blå ut. Prøv i stedet å bruke en Kelvin-verdi på rundt 6500–8500.
2. Den gylne timen
Det myke lyset og de vakre fargene i den gylne timen, like før soloppgang og solnedgang, gjør dette til et populært tidspunkt for fotografering. Mange fotografer øker hvitbalansen for å forsterke den varme tonen, men dette kan føre til at fargene ser unaturlige ut. Du bør faktisk redusere Kelvin-verdien litt sammenlignet med andre situasjoner.
Sikt etter rundt 2000–4000 på Kelvin-skalaen for bilder tatt i den gylne timen. Når du redigerer bildene dine, bør du vurdere å legge til disse gylne tonene på sosiale medier.
3. Solfylte dager
Fotografering i solfylt vær byr på lysutfordringer, men du kan fortsatt ta fantastiske bilder når solen står høyt på himmelen. I tillegg til å forstå og anvende «Sunny 16»-regelen, vil riktig Kelvin-verdi for hvitbalansen bidra til å forbedre fargene i bildene dine.
En verdi midt i Kelvin-skalaen fungerer som regel godt for solfylte dager. Prøv noe mellom 5000 og 6000. I noen tilfeller (som når bildet inneholder mye blått), kan det hende du må øke tallet ytterligere.
4. Nattfotografering
Mens de fleste sover om natten, finnes det mange muligheter for fotografering etter mørkets frembrudd. For eksempel kan de som bor eller besøker nordlige breddegrader, fotografere nordlyset. I storbyer kan man fange bysilhuetter og mye mer.
Riktig Kelvin-verdi for nattfotografering varierer betydelig avhengig av situasjonen. Men ofte er 2000–4000 et godt utgangspunkt.
5. Overskyede og regnværsdager
Hvis du har tatt bilder på overskyede, regnfulle eller tåkete dager, har du kanskje lagt merke til at bildene dine ser ganske blå ut hvis du ikke bruker riktig hvitbalanse. Dette kan være vanskelig å korrigere i etterproduksjonen. Som en tommelfingerregel kan du sikte etter en Kelvin-verdi mellom 6000 og 8000 for slike lysforhold.
6. Innendørs- og matfotografering
Innendørsfotografering er en av de mest utfordrende situasjonene å fotografere i, og interiører kan variere betydelig. Men for de fleste innendørs situasjoner, bør du redusere tallet på Kelvin-skalaen. Start med 1500–3000 og juster derfra.
For matfotografering må du vurdere om du er innendørs eller utendørs. I tillegg må du også tenke på fargene på maten. Den beste måten å tilnærme seg dette på, er ganske enkelt å sørge for at alt ser ut som det gjorde i virkeligheten, under de spesifikke lysforholdene. Du kan lære mer om hvordan du kan forbedre dine ferdigheter innen matfotografering for ytterligere veiledning.
Kan jeg endre hvitbalansen i etterproduksjon?
Den mest nøyaktige hvitbalansen oppnås ved å justere den i kameraet. Men du kan også redigere hvitbalansen i Adobe Lightroom.
I Lightroom finner du hvitbalansen under WB (i kamera profil-seksjonen). Her kan du justere temperaturen og fargetonen etter behov.
Du kan også utvide rullegardinmenyen for å velge automatisk hvitbalanse eller forhåndsinnstillinger.
Viktig informasjon om hvitbalanse i fotografering
Når du forstår hva hvitbalanse er, vil det være mye enklere å få riktige farger i bildene dine. Det er en av de første ferdighetene du bør lære deg, og du kan bruke Kelvin-skalaen på kameraet, i tillegg til automatisk hvitbalanse, for å oppnå de resultatene du ønsker.
I andre tilfeller kan du bruke forhåndsinnstillinger for hvitbalanse eller etterbehandlingsprogramvare for å få bildene dine til å skille seg ut. Du må kanskje gå litt utenfor Kelvin-reglene av og til, men kunnskapen du har tilegnet deg i dag gir deg et godt utgangspunkt for videre læring.