Temaet «mikrotransaksjoner» er et kontroversielt tema blant spillere. De er alt du må betale penger for i et videospill. Her er grunnen til at spillere har problemer med dem.
Innholdsfortegnelse
Hva er en mikrotransaksjon?
Da videospill først begynte å bli utgitt, var det en ganske enkel prosess å kjøpe dem. Du går inn i en teknologi- eller spillbutikk, kjøper et spill til konsollen eller datamaskinen din, og setter det inn når du kommer hjem.
Med fremveksten av internett, spesielt høyhastighets bredbånd og WiFi-tilkoblinger, kom salg av nettspill. Nå trenger du ikke forlate huset for å kjøpe spill. Du kan kjøpe titlene på digitale butikker som Steam, Playstation Network, Nintendo eShop og til og med mobile plattformer som App Store og Google Play Store. Spillfilene lastes deretter ned direkte til enheten din, og du kan spille spillet med en gang.
Imidlertid introduserte fremveksten av digital spillhandel også kjøp i spillet eller mikrotransaksjoner. De er alt du kan kjøpe inne i et spill, for eksempel gjenstander, kostymer, oppgraderinger, premiumfunksjoner og mer. Mikrotransaksjoner har blitt inkludert i mange nylig utgitte spill, fra gratis mobilapper til storfilmer fra betydelige utviklingsstudioer. Bruken av dem er omstridt og er ofte et viktig diskusjonspunkt i spillmiljøet.
Mikrotransaksjoner kan stables opp
Mikrotransaksjoner er ofte bakt inn i spill sammen med varedrops som bruker en tilfeldig tallgenerator. Dette betyr å få en boks eller pakke med en vare eller flere varer i. Mens de fleste spill har måter du kan få disse gratis på, tilbyr de også muligheten til å kjøpe en boks med kontanter.
Det er en hel undersjanger av videospill sentrert rundt disse tilfeldige loot-boksene kalt «gacha-spill», som vanligvis er gratis mobilspill. De er basert på et japansk salgsautomatformat der du legger inn kontanter eller tokens og får en tilfeldig leke i en kapsel i retur.
Siden gacha-spill aktivt oppfordrer deg til å kjøpe mer, kan folk bruke tusenvis av dollar på en bestemt tittel. Folk som bruker enorme mengder penger på mikrotransaksjoner kalles «hvaler». Mange av disse spillene har blitt sammenlignet med spilleautomater, bortsett fra at de ikke betaler ut penger.
Også vanlig blant noen spillere er troen på at hvis du betaler $60 for et premiumspill, er det grådig å måtte betale ekstra penger for å låse opp innhold i spillet som allerede er programmert inn i spillet. Mange sportsspill bruker denne modellen. Både NBA 2k og FIFA-serien har moduser som lar spillere samle samlekort for å låse opp innhold i spillet. Disse samlekortene er i tilfeldige pakker som koster spillerne et visst beløp hver.
Mikrotransaksjoner Endre spillmekanikk
Et annet problem er at mikrotransaksjoner har en tendens til å endre spillmekanikken fundamentalt. Mange spill er spesielt bygget for å oppmuntre folk til å kjøpe mikrotransaksjoner. For gratistitler gjør de dette ved å begrense antall ganger du kan spille i en bestemt periode eller alltid vise deg annonser.
Mange mobilapper bruker også mørke mønstre, som er grensesnitt designet for å manipulere brukere til å utføre utilsiktede handlinger. Dette kan være så enkelt som hvor en knapp er plassert eller måten elementer på skjermen er farget på.
Denne endringen i mekanikk gjelder også for store titler. Mange spill bremser progresjonen kraftig, øker sjeldenheten til visse gjenstander eller avskjærer visse områder, med mindre du betaler for spesielle gjenstander eller forsterkninger. Dette er veldig vanlig i massivt multiplayer online spill eller MMOer.
Et nylig eksempel er Bethesda Game Studios Fallout 76. Dette spillet led av mange tekniske problemer ved lanseringen, men et av de viktigste problemene folk hadde med spillet var fremtredende mikrotransaksjoner. Mange varer i spillet ble solgt for latterlig høye priser i deres Atom-butikk, med Eurogamer bemerker at et rent kosmetisk julenisseantrekk solgt for $20. De solgte også varer som ga fordeler i spillet for brukere som kjøpte dem.
Spill som bruker mikrotransaksjoner som tilbyr en spillfordel, kalles ofte «betal for å vinne» av spillere. I stedet for at alle spillere er på like vilkår, får spillere som bruker penger bedre utstyr og evner, noe som gjør noen spill mer om hvem som betalte mest penger enn hvem som spilte best.
Det er en gråsone. Et spill kan tilby spillfordeler for folk som bruker 10 timer på å forbedre karakteren sin, men lar noen spillere betale penger for å hoppe over den 10 timer lange utjevningsprosessen. Det høres fortsatt tilgjengelig ut – men hva om utjevningsprosessen i stedet tok 1000 timer med mindre du legger ned litt penger for å hoppe over den?
Ikke alle mikrotransaksjoner er «betal for å vinne»
For ikke å si at alle mikrotransaksjoner er dårlige og mislikt av spillere. Noen mikrotransaksjoner påvirker ikke spillingen og er ikke «betal for å vinne».
Et eksempel på et godt mikrotransaksjonsformat er den utrolig populære Battle Royale-tittelen Fortnite. Spillet er helt gratis på alle plattformer, og det er derfor det er tilgjengelig for folk i alle aldre. Alle pengene tjenes via rent kosmetiske mikrotransaksjoner. Det betyr at spillere ikke kan betale for å ha en fordel i spillet; de kan bare betale for kostymer, danser og andre ting som endrer utseendet til avataren deres. Alle er på like vilkår, og folk kan ikke få en spillfordel ved å bruke penger.
Noen få andre nettspill, som Dota 2, Counter-Strike: GO og Overwatch, har også mikrotransaksjonsmodeller som ikke er like foraktet av mange spillere. Alle disse spillene legger kun ut kosmetiske gjenstander for salg, noe som betyr at det ikke er noen fordeler for spillere som har råd til å betale mer.