Sikkerhet fundamenteres på tre søyler: konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet, ofte samlet under akronymet CIA. Internett introduserer imidlertid farer som kan kompromittere disse essensielle elementene.
Ved å gjennomføre sikkerhetstesting av nettstedet, kan du avdekke potensielle sårbarheter og dermed unngå kostbare sikkerhetshendelser.
Hva innebærer testing av nettstedssikkerhet?
Nettstedssikkerhetstesting er en prosess som evaluerer et nettsteds sikkerhetsnivå gjennom grundig testing og analyse. Dette innebærer å identifisere og forebygge sikkerhetsbrister, feil og svakheter i systemene. Slik testing er avgjørende for å hindre skadelig programvare og uautorisert datainntrengning.
Regelmessig sikkerhetstesting gir et snapshot av nettstedets sikkerhetsstatus og danner et utgangspunkt for fremtidige sikkerhetstiltak, inkludert respons på hendelser, forretningskontinuitet og katastrofehåndtering. En slik proaktiv tilnærming minsker ikke bare risikoen, men sikrer også at gjeldende forskrifter og industristandarder overholdes. I tillegg bygges kundenes tillit og bedriftens omdømme styrkes.
Prosessen er omfattende og består av flere spesifikke tester som omhandler passordstyrke, SQL-injeksjoner, session cookies, brute force-angrep, og brukerautorisasjon.
Ulike typer sikkerhetstesting for nettsteder
Det eksisterer flere former for sikkerhetstesting, men vi vil konsentrere oss om tre sentrale typer: sårbarhetsskanning, penetrasjonstesting, samt kodeanalyse og gjennomgang.
1. Sårbarhetsskanning
Dersom virksomheten din lagrer, behandler eller overfører finansiell informasjon elektronisk, krever industristandarden Payment Card Industry Data Security Standard (PCI DSS) at interne og eksterne sårbarhetsskanninger gjennomføres.
Denne automatiske systematiske tilnærmingen identifiserer sårbarheter i nettverk, applikasjoner og generell sikkerhetsstruktur. Potensielle angripere kan også bruke disse skanningene til å identifisere inngangspunkter. Slike svakheter kan finnes i nettverk, maskinvare, programvare og diverse systemer.
En ekstern skanning, som utføres utenfor virksomhetens nettverk, avslører svakheter i nettverksarkitekturen, mens en intern skanning (utført innenfor nettverket) fokuserer på sårbarheter i selve vertssystemene. Påtrengende skanninger utnytter identifiserte sårbarheter direkte, mens ikke-påtrengende skanninger bare lokaliserer svakhetene for å muliggjøre reparasjoner.
Etter at sårbarhetene er identifisert, starter en utbedringsfase. Dette kan innebære patching, korrigering av feilkonfigurasjoner og implementering av sterkere passord.
Det er en risiko for falske positive resultater som krever manuell verifisering, men verdien av disse skanningene er likevel betydelig.
2. Penetrasjonstesting
Denne testmetoden simulerer et ekte cyberangrep for å identifisere svakheter i et datasystem. Det er en teknikk som brukes av etiske hackere, og er mer omfattende enn en standard sårbarhetsvurdering. Penetrasjonstesting benyttes også for å evaluere overholdelse av bransjeforskrifter. Det finnes ulike typer penetrasjonstesting: svart boks, hvit boks og grå boks.
Prosessen er inndelt i seks faser. Den starter med rekognosering og planlegging, hvor testere samler informasjon om målsystemet fra offentlige og private kilder. Dette kan innebære sosial manipulering, eller ikke-påtrengende nettverks- og sårbarhetsskanning. Deretter skannes systemet for sårbarheter med spesialverktøy, og de relevante svakhetene velges ut for utnyttelse.
I den tredje fasen forsøker etiske hackere å trenge inn i systemet ved å bruke velkjente sikkerhetsangrep rettet mot webapplikasjoner. Hvis de etablerer en forbindelse, vedlikeholder de den så lenge som mulig.
I de to siste stadiene analyserer hackerne resultatene av testen og kan fjerne spor etter inntrengningsforsøk, for å hindre at et faktisk angrep kan spores på samme måte. Hyppigheten av disse testene avhenger av virksomhetens størrelse, budsjett og gjeldende forskrifter.
3. Kodeanalyse og statisk analyse
Kodevurderinger er manuelle teknikker som brukes for å vurdere kvaliteten på kode, herunder pålitelighet, sikkerhet og stabilitet. Statisk kodeanalyse hjelper med å identifisere stilbrudd og sikkerhetsrisiko uten å måtte kjøre selve koden. Dette kan avdekke problemer som andre testmetoder ikke oppdager.
Denne metoden fokuserer typisk på å avdekke kodeproblemer og sikkerhetssvakheter, verifisere konsistensen i programvaredesign, sjekke overholdelse av gjeldende lover og forskrifter, samt undersøke dokumentasjonens kvalitet.
Dette sparer tid og penger ved å redusere risikoen for programvarefeil og risikoer forbundet med komplekse kodebaser ved å analysere koden før den blir en del av prosjektet.
Hvordan integrere sikkerhetstesting i webutviklingsprosessen
Webutviklingsprosessen bør følge en programvareutviklingslivssyklus (SDLC), der hvert trinn bidrar til å forbedre sikkerheten. Her er en fremgangsmåte for å integrere sikkerhet i prosessen.
1. Definere testprosessen
I en webutviklingsprosess implementeres sikkerhet vanligvis i design-, utviklings-, test-, iscenesettings- og produksjonsimplementeringsfasene.
Etter at disse stadiene er definert, bør sikkerhetstestingsmålene fastsettes. Disse må være i tråd med virksomhetens visjon og mål, samtidig som de overholder bransjestandarder, lover og forskrifter.
Til slutt kreves en testplan som fordeler ansvar til de relevante teammedlemmene. En dokumentert plan bør inneholde tidspunkter, involverte personer, verktøy som skal brukes, samt rapportering og bruk av resultatene. Teamet bør bestå av utviklere, sikkerhetseksperter og prosjektledere.
2. Velge de rette verktøyene og metodene
Valg av riktige verktøy og metoder krever research basert på nettstedets tekniske plattform og krav. Verktøyene spenner fra kommersielle til åpen kildekode.
Automatisering kan effektivisere arbeidet og frigjøre tid til manuell testing og gjennomgang av mer komplekse aspekter. Det kan også være gunstig å vurdere å engasjere tredjeparts sikkerhetseksperter for å gi en objektiv evaluering. Testverktøy bør oppdateres jevnlig for å dra nytte av de siste forbedringene innen sikkerhet.
3. Implementere testprosessen
Dette trinnet er relativt enkelt. Teamene må opplæres i beste praksis for sikkerhet og effektiv bruk av testverktøyene. Hvert teammedlem har sitt ansvar, og denne informasjonen må formidles klart.
Testoppgaver bør integreres i utviklingsarbeidsflyten og så mye av prosessen som mulig bør automatiseres. Tidlig tilbakemelding gjør at man kan håndtere problemer raskt.
4. Effektivisere og vurdere sårbarheter
Dette trinnet innebærer å gjennomgå alle sikkerhetstest-rapportene og kategorisere dem etter alvorlighetsgrad. Prioriter utbedring ved å håndtere hver sårbarhet i henhold til dens potensiell skadevirkning.
Etter utbedring må nettstedet testes på nytt for å sikre at alle feil er korrigert. Gjennom denne prosessen kan virksomheten lære og forbedre seg, samt samle data som er nyttige for fremtidige beslutninger.
Beste praksis for sikkerhetstesting av nettsteder
I tillegg til å vurdere hvilke typer tester som trengs og hvordan de bør implementeres, bør man tenke over generell praksis for å sikre beskyttelse av nettstedet. Her er noen av de viktigste tiltakene:
- Gjennomfør regelmessige tester, særlig etter større oppdateringer, for å oppdage og løse eventuelle nye svakheter.
- Bruk både automatiserte verktøy og manuelle testmetoder for å sikre at alle områder er dekket.
- Ha fokus på nettstedets autentiserings- og autorisasjonsmekanismer for å hindre uautorisert tilgang.
- Implementer Content Security Policies (CSP) for å begrense hvilke ressurser som kan lastes på nettsidene og redusere risikoen for XSS-angrep.
- Oppdater programvarekomponenter, biblioteker og rammeverk regelmessig for å unngå kjente sårbarheter i utdatert programvare.
Hvor godt kjenner du til vanlige trusler i bransjen?
Det er viktig å lære hvordan man tester nettsteder og innlemme sikkerhetsprotokoller i utviklingsprosessen, men å forstå vanlige trusler er like viktig for å redusere risiko.
Grunnleggende kunnskap om hvordan nettkriminelle kan utnytte programvaren din, hjelper deg med å velge de beste tiltakene for å forebygge angrep.