Hva skjer med Facebook, Twitter, Google og andre nettkontoer og data når du dør? Hva loven sier og retningslinjene til de store aktørene. Hvordan få tilgang til Google-, Facebook- og Twitter-kontoer til en død venn eller slektning. Bilde av Ville Miettinen.
Vi lagrer stadig mer informasjon på nettet, så det lønner seg å vite hva som skjer med nettkontoene dine når du dør. Vi undersøker hva loven sier og retningslinjene til de store aktørene, før vi foreslår hvordan vi kan sørge for at dine ønsker blir oppfylt. Det kan være noe mange av oss foretrekker å ha i bakhodet, men det er tider når vi trenger å tenke litt over hva som skjer etter at vi dør. Selv når vi vurderer dødeligheten vår, er skjebnen til nettboligen noe som ofte blir oversett.
Mye av denne eiendommen har sentimental verdi – for eksempel e-postmapper, fotografier og dokumenter lagret i skyen, og vår tilstedeværelse på sosiale medier – men det kan også ha økonomisk verdi. Det er sannsynlig at Google-kontoen din inneholder nøklene til alt fra bankopplysningene dine til et arkiv over karrieren din.
For nylig ble det rapportert av TechnoBuffalo at Apple nektet å gi en enke passordet til hennes døde ektemann, og det var først etter at hun gikk til media at Apple ga en unnskyldning og tilbød hjelp. I dette tilfellet var det ikke det at hun ønsket å hente data, men bare ønsket å kunne fortsette å bruke iPaden de hadde delt. Apple fulgte bare selskapets retningslinjer, men uten å dele alle de sensitive passordene dine med familiemedlemmer, må det finnes en bedre måte å administrere en kjærs nettkontoer etter deres død.
Uansett vil du sannsynligvis ikke at den skal fordampe. Det kan også være lurt å deaktivere eller deaktivere en konto for å forhindre for eksempel at folk lager uønskede innlegg på en Facebook-vegg.
Likevel er arveloven noe vag når det gjelder enkelte typer nettbasert eiendom, med det resultat at med mindre du har delt passordene dine, kan det hende at dine slektninger eller begunstigede i testamentet ditt ikke kan arve det.
Her ser vi på hva britisk lov sier om emnet, på hvordan de store selskapene som administrerer våre nettressurser tolker den loven, og på hva du kan gjøre for å sikre at dine ønsker blir oppfylt.
Innholdsfortegnelse
Hva skjer med Facebook-kontoen din når du dør
Facebook ser ut til å ta dette problemet på alvor, og har en etablert policy i Storbritannia som tillater eksekutorer av et testamente å be om at en konto stenges eller minnes. Facebook beholder imidlertid informasjonen, og du får ikke se informasjon du ikke ville ha kunnet se da kontoinnehaveren var i live. Facebook prøver for tiden en funksjon i USA som lar brukere velge hva som skal skje med kontoen deres etter deres død.
Vi spurte Facebook om hva som skjer med tilstedeværelsen på nettet når kontoinnehaveren dør og ble fortalt at to alternativer er tilgjengelige i Storbritannia for øyeblikket. Enten kan kontoen slettes eller den kan «minnes».
Her er Facebooks beskrivelse av dette sistnevnte alternativet. «I den minneverdige tilstanden fjernes sensitiv informasjon som statusoppdateringer og kontaktinformasjon fra profilen, mens personverninnstillingene på kontoen endres slik at kun bekreftede, eksisterende venner kan se profilen eller finne den i Facebooks interne søkemotor.
«Veggen forblir slik at venner og familie – som allerede er venner med profilen – kan legge igjen innlegg til minne. Når minnet blir minnet, kan ingen logge inn på profilen.»
Det er unødvendig å si at sletting eller minnesmerke både krever bevis på død og kan bare bes om av noen som kan bevise at de har myndighet til å handle på vegne av den avdøde.
Selv om kontoen er slettet opprettholder Facebook et arkiv over hver konto som inneholder en kopi av alt som noen gang har blitt lastet opp til den. Kontoinnehaveren kan laste ned dette arkivet, så vi spurte hvordan prosedyren var for en slektning eller noen med skifterett for å få tilgang til arkivet. Vi ble fortalt at dette ikke er mulig fordi det ville representere et brudd på personvernet.
Mens Facebook lar verifiserte slektninger minnes kontoen, kan de bare se informasjon som den avdøde hadde valgt å dele med dem. Facebook sa at det ikke ville være hensiktsmessig å la dem laste ned den personens private meldinger når de er døde fordi det ikke er gitt tillatelse. Selskapet ville ikke fortelle oss om de ville respektert noens ønsker hvis de hadde testamentert sine nettressurser i testamentet.
Alt tyder på at dette ikke bare er retorikk, og at Facebook tar spørsmålet om personvernet til avdøde kontoinnehavere svært alvorlig. I en høyprofilert sak for noen måneder siden hadde foreldrene til en 15-åring som hadde begått selvmord håpet at de ved å få tilgang til sønnens Facebook-konto bedre kunne forstå hvorfor han tok livet sitt. Likevel kjempet Facebook mot alle forsøk fra foreldrene på å få tilgang, selv etter at de hadde fått en rettskjennelse.
Dette kan imidlertid handle om endringen. Facebook lar nå amerikanske brukere velge på forhånd hvem som kontrollerer kontoen deres når de dør, og tjenesten vil til slutt rulle ut andre steder. Etter at Facebook har mottatt melding om dødsfallet ditt, kan en spesifisert «legacy kontakt» oppdatere profilbildet ditt, godta venneforespørsler og feste meldinger på tidslinjen din.
Hva skjer med Twitter-kontoen din når du dør
I likhet med Facebook har Twitter en policy som gjør at eksekutøren eller et familiemedlem kan få kontoen din deaktivert. Men den gir ikke denne personen tilgang til kontoen din, og den beholder all informasjonen.
Som svar på lignende spørsmål til Twitter ble vi fortalt at i tilfelle en Twitter-bruker dør, kan selskapet samarbeide med en person som er autorisert til å handle på vegne av boet, eller med et verifisert umiddelbar familiemedlem til den avdøde , for å få en konto deaktivert.
Imidlertid er Twitters retningslinjer knyttet til å gi tilgang til en konto etter kontoinnehaverens død svært lik Facebooks. «Vi er klare på at Twitter-brukere eier kontoene sine», fortalte selskapet oss. «Av personvernhensyn kan vi ikke gi tilgang til en avdød brukers konto uavhengig av deres forhold til den avdøde.»
Igjen, selskapet var ikke tilstede da vi spurte om det ville tillate slik tilgang i tilfelle det ble gitt bestemmelse i et testamente for at noen skulle arve nettbaserte eiendeler. Men poenget ble gjort at, i motsetning til andre tjenester, er mye av informasjonen på Twitter offentlig, så den er synlig for alle. (Se også: 15 gode Twitter-tips og triks.)
Hva skjer med Google-kontoen din når du dør
Google kan være den viktigste kontoen å få tilgang til etter at en kjær dør: Dessverre er det også den minst enkle. Google behandler hver sak individuelt, og beholder alltid all data. Det er ingen enkel måte å deaktivere en konto på, og Google beholder alle dataene. Selvfølgelig.
Google tilbyr en mengde nettbaserte tjenester, inkludert Gmail (e-post), Picasa (hosting og deling av bilder), Google Plus (sosiale nettverk) og Google Drive (dokumenthosting). Gitt at de alle er tilgjengelig via en enkelt konto, ser retningslinjene deres som beskrevet på støttesidene deres ut til å være like for alle.
Det er mulig å gjenopprette en slettet Google-konto – hvis du handler raskt nok.
Poenget er at det ikke er noen harde og raske regler, og at hver sak blir tatt på grunnlag, så det kan faktisk være rom for en autorisert person å få tilgang til nettbaserte eiendeler til en død kontoinnehaver.
Google vil imidlertid ikke svare på våre forespørsler om avklaring eller detaljer. Som sådan er det for eksempel ikke mulig å bedømme om alt nettmateriale anses som like konfidensielt eller om for eksempel Google kan gi tilgang til Picasa-fotoalbum, men ikke til mer sensitiv informasjon som den som finnes i Gmail-mapper.
Det er også relevant å påpeke at Google tilbyr en Inactive Account Manager-tjeneste der en kontoinnehaver kan velge å få en pålitelig venn eller et familiemedlem tilsendt en e-post i tilfelle kontoen deres er inaktiv i en viss tid. E-posten inneholder en lenke som bestemte typer innhold, som definert av kontoinnehaveren, kan lastes ned.
Hva skjer med nettkontoene dine når du dør: Nettbaserte eiendeler med økonomisk verdi
Når vi retter oppmerksomheten mot nettbasert eiendom med økonomisk verdi, er den juridiske situasjonen mye klarere, slik Advokatforeningens Ian Bond forklarte. «Noen eiendeler, for eksempel en nettbankkonto, kan håndteres på samme måte som tradisjonelle eiendeler. Detaljhandelsnettsteder eller gamblingsider med en utestående kreditt til fordel for den avdøde er også enkle å verdsette og administrere i samsvar med loven, sa han.
Du tror kanskje at det samme gjelder eiendom du har betalt for som er lagret på nett. De kanskje mest åpenbare eksemplene er musikkspor og bøker du har kjøpt på iTunes.
Vi spurte Apple hvordan en autorisert person kan få tilgang til disse eiendelene og ble faktisk fortalt at slik eiendom dør sammen med personen som kjøpte den. Grunnen til dette er at når du betaler for et musikkspor, kjøper du faktisk ikke musikken. I stedet får du en lisens til å lytte til den musikken, men lisensen kan ikke overføres. Dette kan høres ut som en endring i policy sammenlignet med CD-er eller LP-er, men Apple sier ikke.
Det samme gjaldt musikk levert på skrivbare medier, den eneste forskjellen er at nettbasert distribusjon gir et middel for å håndheve vilkårene i lisensen. Selv om vi ikke kan være uenige i den juridiske situasjonen, må vi si at begynnelsen av nettkjøp ser ut til å ha innledet en nyfunnet vilje til å håndheve den loven. Vi hører tross alt ikke så mye om høyprofilerte raid på bruktplatebutikker og platemesser.
Det samme gjelder filmer, apper, blader og bøker.
Hva skjer med nettkontoene dine når du dør: Administrer eiendommen din på nett
Enhver forventning om at din nettbaserte eiendom vil bli tilgjengelig for familien din, eller andre begunstigede, etter din død vil bli feilplassert med mindre du tar forholdsregler på forhånd. En åpenbar løsning er å informere dine slektninger om de forskjellige passordene dine, men dette er ikke ideelt. Mest åpenbart vil du kanskje unngå enhver mulighet for at nettkontoene dine kan nås mens du fortsatt er i live. Selv om dette ikke er en bekymring, men hvis du har forskjellige passord for hver konto og du endrer dem regelmessig – slik sikkerhetseksperter foreslår at vi burde – ville det være altfor lett å glemme å fortelle dine slektninger hver gang du har endret et passord.
En løsning på problemet med flere passord er enten å bruke et passordadministrasjonsverktøy som KeePass eller 1Password, som lagrer alle passordene dine i en kryptert fil på PC-en din, eller bare å liste dem alle i et kryptert Word-dokument, og sørge for at du oppdater dokumentet hver gang du endrer et passord. Deretter, avhengig av om du er glad for at noen skal ha tilgang til passordene dine mens du fortsatt er i live, har du to alternativer.
Enten gir du noen passordet til passordverktøyet ditt eller Word-dokumentet på PC-en din, eller så gir du informasjonen til advokaten din med instruksjonen om å gjøre den tilgjengelig for en navngitt person bare i tilfelle du dør.
Håndtering av dødsbo kan være en langvarig prosess. Når dette er tilfelle, og med tanke på at dette vil være en periode med betydelig nød, er håndtering av en slektnings eiendom på nett en jobb som kanskje ikke blir tatt opp i en lang tid etter deres død. Et siste aspekt å vurdere er derfor hvor lenge noen kan vente før deres pårørendes kontoer, og alle tilhørende data, slettes på grunn av manglende aktivitet.
Vi forventet med rimelighet at denne informasjonen ville bli skrevet inn i vilkårene og betingelsene for hver tjeneste, men det er tilsynelatende ikke alltid tilfelle. Mens Twitter sa at kontoer kan bli slettet etter seks måneder med inaktivitet, ville verken Facebook eller Google fortelle oss hvor lenge en sovende konto vil forbli aktiv. Så hvis du ordner opp i sakene til en du er glad i som har gått bort, ikke vent for lenge før du tar hånd om deres nettbaserte eiendom.
Hva skjer med nettkontoene dine når du dør: loven
For å forstå den juridiske situasjonen snakket vi med advokat Ian Bond, partner i Higgs & Sons, og medlem av Law Society’s Wills & Equity Committee som fortalte oss at, i henhold til loven i England og Wales, «er det en personlig representants plikt å samle inn og få inn eiendom og personlig eiendom til den avdøde og forvalter det i henhold til loven». «Hvis avdøde hadde digitale eiendeler,» sa han, «har de personlige representantene en plikt til å beskytte disse eiendelene og samle dem inn for mottakerne».
Vi vil se senere hvordan dette gjelder nettbaserte eiendeler som har en viss økonomisk verdi, men til å begynne med vil vi tenke på nettbasert eiendom som hovedsakelig har sentimental verdi. Her er ting sjelden så enkelt som Ians første utsagn kan antyde mens han fortsatte med å forklare.
«Digitale eiendeler lagres stort sett på delte servere; tjenesteleverandørene kan være basert i et annet land enn deres brukere, og de kan lagre data på servere i mange land, noe som gjør det uklart hvem deres lover vil gjelde».
For å presisere ga han et eksempel. «Bare fordi en bruker dør i London med en Facebook- eller Twitter-konto, betyr det ikke at engelsk lov vil gjelde i håndteringen av disse digitale eiendelene,» forklarte han. «I mangel på klarhet om hvilke lands lover som gjelder, blir hvordan en digital tjenesteleverandør håndterer en eiendel etter brukerens død et spørsmål for leverandørens bruksvilkår. Ingen enhetlighet eksisterer, så i virkeligheten sitter hver enkelt digital tjenesteleverandør i den endelige dommen når det gjelder å avgjøre skjebnen til de digitale eiendelene.»
I lys av denne tvetydige situasjonen, henvendte vi oss til noen av de mest sannsynlige selskapene du vil ha betrodd dine nettressurser.