Dataspillverdenen har en spesiell kjærlighet for et innfløkt språk. Uttrykk som «Min skjerm har G-Sync, 1ms GTG, et 16:9-format og HDR, selvfølgelig. Du vil ikke se antydning til ghosting på denne,» kan være forvirrende for mange.
Denne artikkelen er ment å avmystifisere disse begrepene og hjelpe deg å avgjøre hva som er mest relevant for din spillopplevelse. Det finnes et eget ordforråd for datamaskinkomponenter, som prosessorer, grafikkort og hovedkort. Mange av disse uttrykkene kan du trygt ignorere, og likevel ende opp med den beste komponenten i din prisklasse.
Skjermer er litt annerledes. De er visuelle, og alle har sin egen oppfatning av hva som ser bra ut – om fargene er for utvasket eller om det mangler visuell «punch». Selv grafikkortet ditt kan påvirke skjermvalget.
La oss derfor utforske den fascinerende verdenen av skjermteknologi.
Oppdateringsfrekvens
Oppdateringsfrekvensen angir hvor raskt skjermen endrer bildet. Selv i vår teknologiske tidsalder består video fortsatt av en rekke stillbilder som endres raskt. Denne hastigheten måles i hertz (Hz). En 120 Hz-skjerm kan oppdatere seg 120 ganger i sekundet, mens en 60 Hz-skjerm gjør det 60 ganger i sekundet, og en 144 Hz-skjerm 144 ganger i sekundet.
De fleste standardskjermer har en oppdateringsfrekvens på 60 Hz. Men spillskjermer har ofte 120 eller 144 Hz. Jo høyere oppdateringsfrekvens, desto jevnere ser spillet ut, forutsatt at grafikkortet ditt er kraftig nok.
G-Sync og FreeSync
Nvidia G-Sync og AMD FreeSync er teknologier som henger sammen med oppdateringsfrekvensen. Begge grafikkortprodusentene bruker sine egne varianter av teknologi for variabel oppdateringsfrekvens, også kalt adaptiv synkronisering. Dette innebærer at grafikkortet og skjermen synkroniserer sine oppdateringsfrekvenser for å gi et jevnere og mer stabilt bilde.
Hvis grafikkortet sender flere bilder enn skjermen kan vise, kan det oppstå «screen tearing». Det er når deler av det nåværende og det neste bildet vises samtidig på skjermen.
Et eksempel på «screen tearing».
Dette gir ikke bare en dårlig spillopplevelse, men kan også gi hodepine eller kvalme for de som er følsomme for det.
Adaptiv synkronisering er bra, men det krever et grafikkort som støtter teknologien. Vanligvis betyr det at de med Nvidia GeForce-kort bruker en G-Sync-skjerm, og de med AMD Radeon-kort bruker FreeSync.
Det finnes et unntak: Noen FreeSync-skjermer støtter også G-Sync. Dette er gode nyheter, siden FreeSync-skjermer ofte er billigere enn G-Sync-skjermer. Imidlertid er det bare et fåtall FreeSync-skjermer som er «G-Sync-kompatible», så det er viktig å sjekke anmeldelser for å se hvor godt «G-Sync på FreeSync» fungerer før du kjøper.
Inndataforsinkelse
Oppdateringsfrekvensen er bare en del av bildet. Et annet problem er inndataforsinkelse, som har to ulike definisjoner, noe som kan være forvirrende. Begge definisjonene er imidlertid enkle å forstå.
Når folk snakker om inndataforsinkelse, mener de tidsforsinkelsen mellom når du trykker en tast, klikker med musen eller beveger en kontroller, og når handlingen gjenspeiles på skjermen. Hvis det ikke er forsinkelse, vil handlingen virke umiddelbar. Hvis det er en merkbar forsinkelse, kan du trykke på avtrekkeren, men det tar et halvt sekund eller mer før handlingen skjer på skjermen. Dette er dårlig når du spiller – særlig hvis du prøver å få et forsprang på en annen spiller i et spill som Fortnite.
Den andre definisjonen har med bildet å gjøre. Det er alltid en liten forsinkelse mellom når et videosignal når skjermen og når det vises. Disse få millisekundene kalles noen ganger inndataforsinkelse, men er mer korrekt referert til som visningsforsinkelse.
Uansett hva du kaller det, kan det føre til at de dårlige gutta angriper før du vet de er der, eller at karakteren din beveger seg dit han ikke skal før du innser det, og du ender opp død.
Kontrollerinndataforsinkelse eller visningsforsinkelse er negativt for en skjerm, så disse tallene er ikke oppgitt på produktsider på nettet. I tillegg handler inndataforsinkelse ikke bare om skjermens egenskaper. Det kan også påvirkes av systemet eller grafikkinnstillinger i spillet, som V-Sync.
For å undersøke om en skjerm har et alvorlig problem med inndata- eller visningsforsinkelse, se etter anmeldelser via et nettsøk, som «inndataforsinkelse [Skjerm X]». De fleste skjermer fungerer fint til de fleste bruksområder, men hvis du spiller konkurransespill som CS:GO, er det viktig å redusere inndataforsinkelsen.
Responstid
Responstid er hvor lang tid det tar for piksler på skjermen å endre farge, målt i millisekunder. Det måles ofte ved å bestemme hvor lang tid det tar å gå fra svart til hvit og tilbake. Noen ganger vil du se responstid som 4 ms (GTG), som står for grå-til-grå. Skjermen starter da med grå farge og endres gjennom forskjellige gråtoner.
Jo lavere responstid, jo bedre, fordi det betyr at pikslene på skjermen kan flytte seg raskt nok til det neste bildet. Det ligner litt på oppdateringsfrekvens, og det er fordi de to er relatert. Oppdateringsfrekvensen angir hvor mange bilder som vises per sekund, mens responstiden er den individuelle jobben pikslene gjør når de beveger seg mellom bildene.
Raske flerspillerspill som Street Fighter drar nytte av lav responstid.
Hvis pikslene ikke beveger seg raskt nok til det neste bildet, kan det oppstå visuelle artefakter på skjermen, kalt ghosting. Når dette skjer, kan objekter virke uskarpe eller doble, eller bakgrunnsobjekter kan ha glorie rundt seg. Sjekk ut en kort YouTube-video som viser et åpenbart eksempel på ghosting.
Responstid kan være viktig, men målingene er ikke standardiserte. Gjør derfor litt research – les anmeldelser og se om kritikere, kunder eller spillforum brukere klager over ghosting på den spesifikke skjermen.
TN og IPS
Det finnes to hovedtyper panelteknologier: Twisted Nematic (TN) og In-Plane Switching (IPS). TN-paneler har generelt de beste responstidene for spillskjermer. Ulempen er at mange mener fargene på TN-paneler virker mer utvasket.
TN-skjermer har også ofte dårligere visningsvinkler. Hvis du ikke sitter rett foran skjermen, vil du ikke se like mange detaljer, og noen objekter kan være vanskelig å se i mørke scener.
Det er forskjellige meninger om hvilken paneltype som er best. Det kan være lurt å besøke en butikk for å se forskjellene mellom TN og IPS med egne øyne.
HDR
Et reklamebilde som viser effekten HDR har på 4K-TV-er.
Høyt Dynamisk Område (HDR) er en viktig funksjon i moderne skjermer. Det finnes stort sett på 4K UHD-skjermer, men HDR kan også brukes i andre oppløsninger. HDR gir et bredere spekter av farger på skjermen. Resultatet er mer levende farger som ser fantastisk ut.
På mange måter er HDR en enda bedre funksjon enn 4K. Hvis du leter etter en 1080p-skjerm, er det verdt å vurdere en som har HDR. Du bør imidlertid alltid sjekke anmeldelser for å se om funksjonen er verdt det. HDR er en premium funksjon, som betyr at du betaler en høyere pris, og ingen vil betale for dårlig HDR.
Quantum Dot-teknologi
Quantum Dot-skjermer bruker små krystallhalvledere som kan sende ut en enkelt, ren farge. Skjermprodusenter fester røde og grønne kvanteprikker på et skjermlag og lyser på dem med en blå LED-bakgrunnsbelysning. Dette gir en mer levende hvitfarge som filtreres for å vise et bredere fargespekter.
Dette er en forenklet forklaring på en kompleks teknologi. Hovedpoenget er at kvanteprikker er en teknologi for å gjøre farger mer levende og dermed forbedre det generelle skjermbildet.
Fargerom
Et fargerom eller en fargeprofil angir det potensielle spekteret av farger en skjerm kan vise. Skjermer kan ikke vise alle farger som vi kan se, så de bruker en forhåndsdefinert undergruppe, et fargerom.
Det finnes flere fargerom du vil støte på når du ser på skjermspesifikasjoner, som sRGB, AdobeRGB og NTSC. Disse standardene definerer alle fargenyansene en skjerm kan gjengi. For en mer detaljert forklaring, sjekk vår guide om fargeprofiler.
Skjermprodusenter hevder gjerne at skjermen dekker X prosent av sRGB, NTSC eller AdobeRGB-fargerommet. Dette betyr at hvis sRGB definerer et bestemt fargesett, kan skjermen gjengi X prosent av fargene i det fargerommet.
Fargerom er noe skjermentusiaster har sterke meninger om. Dette er trolig mer informasjon enn de fleste trenger. Men husk at jo høyere prosentandel for hver fargeromsstandard, desto mer sannsynlig er det at skjermen har god fargegjengivelse.
Topplysstyrke
Ikke alle skjermer oppgir lysstyrke i spesifikasjonene, men mange gjør det. Disse verdiene refererer til topplysstyrke målt i candela per kvadratmeter (cd/m²). Når et bilde vises på skjermen, kan de lyseste delene nå den høyeste lysstyrken, mens de mørkeste delene vil være under det.
250 til 350 cd/m² anses som akseptabelt for de fleste skjermer. Hvis du har en HDR-skjerm, bør du se etter minst 400 nits (1 nit tilsvarer 1 cd/m²).
Den beste vurderingen av skjermens lysstyrke er nok en gang i øyet som ser. Noen vil kanskje elske en 1000 nit PC-skjerm, mens andre vil si at det er for mye.
Sideforholdet
En ultrabred skjerm med et sideforhold på 32:109.
Til slutt har vi sideforhold, som 16:9, 21:9 eller 32:10. Det første tallet representerer skjermens bredde, og det andre høyden. På en 16:9-skjerm betyr det at for hver 16 enhet i bredden, er det ni i høyden.
Hvis du har sett en gammel TV-serie, har du kanskje lagt merke til at den vises i en firkantet boks midt på den moderne TV-skjermen. Det er fordi eldre TV-programmer brukte sideforholdet 4:3. Den gjennomsnittlige skjermen har 16:9-forhold, mens ultrabrede skjermer typisk er 21:9, men det finnes også andre forhold som 32:10 og 32:9.
Med mindre du ser etter en vanlig 16:9- eller 21:9-skjerm, er det best å besøke en butikk for å se hvordan de andre sideforholdene ser ut og om de appellerer til deg.
Da har vi gjennomgått de viktigste skjermtermene, og du har en bedre ide om hva du skal se etter. Lykke til i din jakt på den perfekte dataskjermen!