5G, den neste generasjonen mobilteknologi designet for fremtidens smarttelefoner, står for døren. Dette har ført til bekymringer rundt potensielle helserisikoer knyttet til det nye, kraftigere nettverket. Hvor stor bekymring bør man egentlig ha for den kommende 5G-relaterte helsekrisen?
Du har kanskje kommet over artikler på sosiale medier eller alternative helsenettsteder som hevder at 5G representerer en farlig opptrapping fra tradisjonell mobilteknologi. Disse kildene beskriver en teknologi fullpakket med høyere energistråling som potensielt kan ha skadelige effekter på mennesker. Noen konspirasjonsteoretikere påstår at det nye nettverket genererer radiofrekvent stråling som kan skade DNA, forårsake kreft, føre til oksidativt stress som igjen kan akselerere aldringsprosessen, forstyrre cellemetabolismen og potensielt utløse andre sykdommer gjennom produksjon av stressproteiner. Enkelte artikler henviser til forskningsstudier og uttalelser fra anerkjente organisasjoner som Verdens helseorganisasjon.
Dette høres urovekkende ut, men la oss se nærmere på de faktiske vitenskapelige funnene.
Hva innebærer 5G?
5G har vært et mye omtalt tema i flere år, men nå begynner teleoperatørene å rulle ut den nye trådløse standarden. Store selskaper har startet distribusjonen av sine nettverk i løpet av første halvdel av året, selv om bred tilgjengelighet fortsatt ligger et år eller mer frem i tid. 5G vil i første omgang etablere seg i et begrenset antall byer.
Oppdatering: I kjølvannet av koronaviruspandemien har det dukket opp virale konspirasjonsteorier på sosiale medier som hevder at 5G er årsaken til de globale utfordringene. Det er viktig å understreke at disse påstandene er grunnløse. 5G forårsaker ikke koronavirus.
Dette hindrer likevel ikke enhetsprodusenter og tjenesteleverandører i å satse på 5G-teknologien. De nyeste modellene fra blant annet Samsung og LG, er begge 5G-kompatible, i likhet med flere modeller fra andre produsenter.
LG V50 ThinQ 5G er en av de første 5G-telefonene på markedet.
5G tilbyr minst en tidobling av nettverksytelsen. Den forrige store oppgraderingen var 4G, som ble introdusert i 2009, med en topphastighet på rundt 10 Mbps. Til sammenligning er 5G i stand til å levere topphastigheter mellom 10 og 20 Gbps. I tillegg vil nettverksforsinkelsen reduseres fra 30 ms til rundt 1 ms, noe som er ideelt for streaming av videospill, nettvideo og IoT-løsninger. 5G forventes å kunne koble sammen sensorer, datamaskiner og andre enheter med ultralav ventetid.
En historie med bekymringer
Før vi går dypere inn i 5G, er det viktig å understreke at den nåværende helsefrykten knyttet til stråling ikke er et nytt fenomen. Bekymringene rundt 5G er den siste i en rekke av lignende bekymringer knyttet til farene ved elektromagnetisk stråling. Vi har sett kontroverser rundt alt fra helserisikoen ved Wi-Fi til smarte strømmålere.
Elektromagnetisk overfølsomhet er en hypotetisk tilstand der noen mennesker opplever svekkende symptomer i nærvær av stråling fra for eksempel mobiltelefoner og Wi-Fi. Men til tross for at folk har rapportert om slike følsomheter i minst 30 år, viser systematiske vitenskapelige undersøkelser at «blindede» pasienter ikke er i stand til å avgjøre når de er i nærheten av et elektromagnetisk felt. Verdens helseorganisasjon anbefaler nå psykologisk evaluering for mennesker som opplever slike plager.
Tilsvarende har flere tiår med forskning ikke funnet noen sammenheng mellom bruk av mobiltelefoner og utvikling av kreft, som for eksempel hjernesvulster, selv om dette ikke har hindret kommuner i å innføre lover som krever at butikker informerer om strålingen fra mobiltelefoner, noe som skaper en følelse av risiko hos forbrukerne.
Hvor skadelig er radiofrekvent stråling?
Grunnlaget for bekymringene rundt mobilnettverk er radiofrekvent stråling (RFR). RFR omfatter alt som sendes ut i det elektromagnetiske spekteret, fra mikrobølger og røntgenstråler til radiobølger og lys fra skjermer og sollys. RFR er ikke farlig i seg selv, og det er viktig å identifisere under hvilke forhold det kan utgjøre en risiko.
Forskere hevder at det viktigste kriteriet for å vurdere om en spesifikk RFR er farlig, er om den kategoriseres som ioniserende eller ikke-ioniserende stråling. Kort sagt er all stråling som er ikke-ioniserende, for svak til å bryte kjemiske bindinger. Dette omfatter ultrafiolett, synlig lys, infrarødt og alle frekvenser som er lavere, inkludert radiobølger. Hverdagsutstyr som kraftledninger, FM-radio og Wi-Fi, faller også inn i denne kategorien. Mikrobølger er et unntak; de er ikke-ioniserende, men i stand til å skade vev fordi de er justert for å resonere med vannmolekyler. Frekvenser over UV-stråling, som røntgenstråler og gammastråler, er ioniserende.
Dr. Steve Novella, professor i nevrologi ved Yale og redaktør for Vitenskapsbasert medisin, forstår at folk generelt bekymrer seg for stråling. Han påpeker at bruken av ordet stråling kan være misvisende, siden folk ofte forbinder det med atomvåpen, som forårsaker ioniserende stråling som kan være skadelig. Slik stråling kan drepe celler og forårsake DNA-mutasjoner. Men siden ikke-ioniserende stråling ikke fører til DNA-skade eller vevsskader, mener Novella at de fleste bekymringene rundt RFR fra mobiltelefoner er misforstått. Han hevder at det ikke finnes noen kjent mekanisme for at de fleste former for ikke-ioniserende stråling har en biologisk effekt.
Som forfatter C. Stuart Hardwick uttrykker det: «Stråling er ikke magiske dødsstråler.»
Forskning er ikke entydig
Selv om det ikke finnes en etablert mekanisme for at ikke-ioniserende stråling har en biologisk effekt, betyr det ikke at den er helt trygg. Forskere fortsetter å gjennomføre studier for å utforske dette. En nylig studie publisert av National Toxicology Program (NTP), fant at høy eksponering for 3G RFR førte til noen tilfeller av kreftsvulster i hjertet, hjernen og binyrene hos hannrotter.
Studien illustrerer kompleksiteten i denne typen forskning. Det lave antallet svulster som ble oppdaget, kan statistisk sett ha oppstått tilfeldig. I tillegg var nivået og varigheten av RFR-eksponeringen langt høyere enn hva mennesker ville oppleve, og de eksponerte testrottene levde faktisk lenger enn kontrollrottene. Dr. Novella mener at erfarne forskere vil se på en slik studie og konkludere med at den ikke gir oss noen vesentlig informasjon.
5G-risikoer i perspektiv
Uavhengig av pågående forskning, blir 5G-teknologien rullet ut, og det er bekymringer knyttet til denne nye teknologien.
En vanlig bekymring er at det vil bli behov for flere 5G-sendere på grunn av deres lavere effekt. Environmental Health Trust hevder at «5G vil kreve utplassering av hundretusenvis av nye trådløse antenner i nabolag, byer og tettsteder.»
Dr. Novella påpeker at dette reiser et legitimt spørsmål om økt eksponering. Men han understreker at det er viktig å skille mellom å stille spørsmål og å hevde at det finnes en reell risiko. Han bemerker at 5G fortsatt har lavere effekt og frekvens enn synlig lys, og at eksponeringen fra solen er langt større enn fra 5G-sendere.
Det florerer av påstander på nettet om at den høyere frekvensen til 5G i seg selv er en risiko. RadiationHealthRisks.com hevder at 5G bruker frekvenser mellom 24 og 90 gigahertz, mens tidligere generasjoner har brukt frekvenser mellom 1 og 5 gigahertz. Deretter påstås det at jo høyere frekvens, desto farligere er det for levende organismer. Denne påstanden mangler imidlertid vitenskapelig støtte, da 5G-stråling fortsatt er ikke-ioniserende.
FCC, som er ansvarlig for å lisensiere frekvenser for offentlig bruk, forsikrer at signalene fra kommersielle trådløse sendere for 5G-utstyr er langt under de tillatte RF-eksponeringsgrensene på alle steder som er tilgjengelig for offentligheten. FCC henviser til FDA for vurderinger av helserisiko, og FDA mener at vitenskapelig dokumentasjon ikke har påvist noen sammenheng mellom mobiltelefoner og helseproblemer.
I 2011 klassifiserte Verdens helseorganisasjon RF-stråling som et gruppe 2B-middel, som defineres som «Mulig kreftfremkallende for mennesker». Dr. Novella påpeker at det er viktig å se på alle de andre stoffene som er klassifisert som potensielt kreftfremkallende, og at RF-stråling er i samme kategori som koffein. Han mener at denne klassifiseringen er så svak at den i bunn og grunn ikke betyr noe.
En del av problemet med WHO-erklæringen er at den fokuserer på fare, ikke risiko, en distinksjon som ofte går tapt for de som ikke er vitenskapelig orientert. WHO klassifiserer kaffe, nikkel og sylteagurk som mulige kreftfremkallende stoffer, og dette gjøres på bakgrunn av fare uten hensyn til risiko i den virkelige verden. Novella forklarer: «En ladd pistol er en fare fordi den teoretisk sett kan forårsake skade, men hvis den er låst inne i et pengeskap, er risikoen ubetydelig.»
Forskere vil fortsette å teste nye nettverk etter hvert som teknologien utvikler seg. I februar kritiserte den amerikanske senatoren Richard Blumenthal FCC og FDA for utilstrekkelig forskning på de potensielle risikoene ved 5G. Som NTP-studien viser, er forskning på strålingsrisiko vanskelig og ofte usikker, noe som betyr at det kan ta tid før reelle fremskritt oppnås.
Likevel, på bakgrunn av det vi vet i dag, er det ingen grunn til å frykte 5G. Det finnes mange teknologier som vi bruker daglig som representerer en betydelig høyere risiko. Dr. Novella konkluderer med at faren ved 5G er lav, men ikke null, mens den faktiske risikoen synes å være tilnærmet null, og at det ikke er fanget opp noe signal som tyder på det motsatte.