Enten du opplever en følelse av ubehag eller en bølge av nostalgi ved synet av hologrammer av Tupac og Michael Jackson, er det umulig å nekte for at teknologien bak er imponerende. Men hvordan fungerer det egentlig? Og er det faktisk snakk om ekte hologrammer, eller bare projeksjoner?
Det er klart at ikke alle scenefremstillinger med hologrammer er posthume etiske dilemmaer. Teknologien har også blitt benyttet til å simulere opptredener av artister som Janelle Monae og MIA, til å bringe Gorillaz-avatarer til scenen sammen med Madonna, og til å levendegjøre fiktive stjerner som Hatsune Miku.
Beklager, men de er ikke hologrammer
La oss rydde opp i forvirringen med en gang. Det er en betydelig debatt rundt definisjonen av hva et hologram faktisk er. For å holde det enkelt, skal vi i denne sammenhengen definere et hologram som en frittstående 3D-lysstruktur.
Dette innebærer at hologrammer ikke projiseres på en overflate (som ville gjort dem 2D). De kan derimot spres ved hjelp av glass, krystallinske strukturer eller lignende materialer.
Prinsesse Leias hemmelige budskap i Star Wars, er et godt eksempel på et hologram. Michael Jacksons scenefremtredener derimot, er ikke et hologram, da de projiseres på en flat overflate og eksisterer i 2D. Likevel vil vi i denne artikkelen referere til disse som «hologrammer» for å forenkle språket.
Uansett definisjon, representerer disse holografiske konsertene et fremskritt. Men ideen er ikke ny. De «holografiske» forestillingene til Tupac, Janelle Monae, MIA og andre baserer seg på et scenetriks fra 1860-tallet kalt Pepper’s Ghost. Dette enkle trikset var populært på viktorianske messer, teaterforestillinger og fester. Hvis du har besøkt Disneys Haunted Mansion, har du sannsynligvis sett det i aksjon.
Pepper’s Ghost-trikset er basert på en kombinasjon av lys og speil, eller rettere sagt reflekterende glass. En glassrute er plassert på scenen og vinklet ned mot et skjult område. Når dette skjulte området er opplyst, reflekteres et bilde på glassruten som deretter reflekterer bildet mot publikum. Dette bildet vil se sammentrykt ut sett fra øyehøyde, men fordi publikum ser opp på scenen, ser bildet «korrekt» ut med en spøkelsesaktig, gjennomsiktig kvalitet.
Den tradisjonelle versjonen av Pepper’s Ghost-trikset krever en skuespiller, men siden Michael Jackson er død, er det åpenbart at teknologien har gjennomgått noen endringer.
Musion Eyeliner-projeksjoner
Navnet Musion Eyeliner kan virke som navnet på et ukjent band, men det er i realiteten en patentert og modernisert utgave av Pepper’s Ghost-trikset. Faktisk er det enklere enn sin forgjenger.
I stedet for å være avhengig av skjulte rom, skuespillere og glass for å projisere mennesker på scenen, krever Musion Eyeliner-trikset kun en projektor og et tynt mylarark.
Først plasseres mylararket i en 45-graders vinkel foran på scenen. Deretter projiserer en projektor et bilde på mylararket.
Det er i utgangspunktet alt som skal til, men det krever også en videokilde. Ideelt sett er videoen helt statisk, noe som gir inntrykk av at artisten befinner seg på scenen. Dette kan oppnås ved å filme en forestilling med et stillkamera, eller ved å lage en kostbar 3D-modell som deretter rigges for å synge og danse. Hologrammene av Tupac, Jackson og Roy Orbison er basert på 3D-modeller.
Teknologiske utfordringer
I tillegg til åpenbare etiske dilemmaer, har Musion Eyeliner-teknologien en rekke svakheter:
| Faseproblemer: | De mest avanserte Musion Eyeliner-hologrammene benytter flere projektorer for å skape et så bredt og detaljert bilde som mulig. Disse projektorene må være perfekt synkronisert. Hvis én projektor faller ut av fase, kan det ødelegge hele bildet. |
| Bølgende skjermer: | Musion Eyeliner-hologrammer er avhengige av en tynn mylar-skjerm som kan bølge som et flagg når den utsettes for luft. Dette er tydelig i Michael Jackson-hologramvideoen, der scenen ser ut som den er under vann. |
| Betraktningsvinkel: | Publikums visningsvinkel er avgjørende for at Musion Eyeliner-hologrammet skal se «riktig» ut. Sett fra siden kan projeksjonene se flate ut som et papirark. |
| Belysning: | Musion Eyeliner-projeksjoner fungerer best i mørke eller svakt opplyste omgivelser. Hologrammene er imidlertid ofte svært lyse, noe som kan virke unaturlig i mørket, spesielt når ekte mennesker er på scenen, som vist i Tupac-opptredenen. |
| Kostnad: | Det er relativt rimelig å sette opp et Musion Eyeliner-hologram, men det koster betydelige summer å gjenskape kjente personer i 3D. Tupacs 3D-modell kostet rundt 400 000 dollar. Det kan derfor være vanskelig å tjene inn disse utgiftene, selv med fulle konsertsaler. |
Man bør kanskje ikke dømme Musion Eyeliner-hologrammer for hardt på grunn av de tekniske begrensningene, men det faktum at en vind kan forstyrre projeksjonene, viser hvor ung teknologien fortsatt er.
Fremtiden til hologrammer
Mange av de største elektronikkprodusentene investerer nå tungt i utvidet virkelighet. Fra Instagram-filtre og Pokémon Go til digitalt gjenopplivede artister, nærmer vi oss gradvis en virkelighet med ekte 3D-hologrammer.
Det er usikkert når ekte hologrammer vil bli vanlig, men de kan bli en del av underholdningsindustrien i løpet av de neste tiårene. Det finnes allerede et marked for hologramkonserter, og BBC forsker på hologram-TV (som i praksis er mindre versjoner av Pepper’s Ghost-trikset).
For øyeblikket er det bare å vente på at teknologien skal modnes. Når det vil skje, er usikkert. Inntil da må vi nøye oss med (og venne oss til) posthume konserter og Hatsune Miku.
Kilder: Christie Digital