Smarte hjem ligner på vanlige hjem, men de tilbyr utvidet kontroll over belysning, stikkontakter, termostater og andre aspekter. Imidlertid fører denne ekstra kontrollen til økt kompleksitet. Å forstå hvordan smarte hjem fungerer er avgjørende for å bygge et effektivt og velfungerende system.
Tidligere har vi diskutert hva et smart hjem innebærer, inkludert anbefalinger om huber og stemmeassistenter som Alexa og Google Assistant. Vi har også gitt veiledning om hvordan du kan opprette et smart hjem med et begrenset budsjett. Enten du setter opp ditt første smarte hjem eller oppgraderer et eksisterende, er det viktig å forstå de underliggende mekanismene. Dette vil hjelpe deg med å ta informerte beslutninger om hvilke enheter du skal legge til. Smarte hjem er i bunn og grunn avhengig av radiosignaler og sentrale «hjerner» for styring og kommunikasjon.
Dine smarte enheter bruker radiosignaler
Enhetene som utgjør et smart hjem har én ting felles: de bruker radiobølger. Enten det er Wi-Fi, Zigbee, Z-Wave, Bluetooth eller en proprietær teknologi, er det radiokommunikasjonen som skiller en smart enhet fra en ikke-smart variant.
Denne radiofunksjonen gir imidlertid ikke selve intelligensen til pærer, stikkontakter eller ringeklokker. Den brukes til kommunikasjon. Du tror kanskje at enhetene dine kommuniserer direkte med telefonen eller nettbrettet, men det er sjelden tilfellet. Selv der direkte kommunikasjon eksisterer, som med Bluetooth, stopper ofte kommunikasjonen der. De fleste smarte enheter kommuniserer gjennom en mellomledd, en «hjerne» som styrer smarthjemmet.
Smarte hjem trenger en sentral hjerne, og noen ganger flere
Dette bildet viser fem ulike «hjerner» for smarthjem-kommunikasjon.
Når du snakker til en Echo eller Google Home-enhet, blir stemmen din sendt til Amazon- eller Googles servere for tolkning. Stemmeassistenter forstår ikke hva du sier uten denne behandlingen. Mange, om ikke alle, smarte enheter fungerer etter samme prinsipp. Videoen fra en smart ringeklokke sendes gjennom ringeklokkeprodusentens servere før den når telefonen din. Når du trykker på av-knappen i Philips Hue-appen, går signalet fra smarttelefonen din til den trådløse ruteren, og deretter til Philips-huben. Denne huben kommuniserer deretter med Hue-pærene for å slå dem av.
Tenk på serverne og hubene som «hjernen» i smarthjemmet. Det er her intelligensen ligger. Ikke i selve enhetene, eller i appene eller de fysiske fjernkontrollene du bruker for å samhandle med dem. Disse serverne og hubene gir også mulighet for avanserte funksjoner utover bare av og på, som rutiner, ansiktsgjenkjenning, automatisering og stemmestyring.
Det er viktig å huske at smarthjemmet ditt kan ha flere «hjerner». Google Home kobles til Googles servere, Philips Hue-pærer til en Philips-hub, og Lutron til sin hub.
Noen produsenter lager enheter som kommuniserer med universelle huber, som Z-Wave-enheter som kobles til en SmartThings- eller Hubitat-hub. Likevel kan det hende du fortsatt trenger andre bedriftsservere og huber for at alle enhetene skal samhandle. Philips Hue-pærer kan for eksempel fungere med en SmartThings-hub, men de bruker fortsatt Philips-huben i prosessen.
Flere «hjerner» gir flere enheter, komplikasjoner og mulig forsinkelse
Det er viktig å vite at smarte enheter kommuniserer med en mellomliggende enhet (hub, server osv.). Smarte hjem fungerer best når alt samarbeider problemfritt. Hvis du ønsker å styre hjemmet ditt med stemmen, men lyset ikke fungerer med Alexa, er det like godt ikke et smart lys.
Heldigvis er produsentene klar over dette, og de forsøker ofte å integrere enhetene sine med så mange ulike tjenester som mulig. Hvis du har valgt et bestemt merke for lyspærer, bør du sjekke om bevegelsessensorene du vurderer er kompatible. Det viktigste er å være oppmerksom på hvordan de samhandler.
Hver ekstra «hjerne» i systemet øker sjansen for feil og forsinkelser. Tenk deg for eksempel en rutine der lysene i stuen slås på når du kommer hjem og låser opp døren. Hvis smartlåsen bruker Wi-Fi, og lysene Z-Wave, må informasjonen om at du er hjemme reise fra låsen til ruteren, til smartlåsens sky, tilbake til ruteren, til huben og til slutt til lysene. Underveis vil skyen og huben vurdere dataene og bestemme hvordan de skal reagere.
Disse ekstra trinnene kan føre til forsinkelser. Disse kan være små eller veldig merkbare, avhengig av internetthastigheten, de involverte enhetene og serverne/hubene. Et system som styres lokalt (Z-Wave gjennom en skyfri hub som Hubitat eller HomeSeer) vil nesten alltid fungere raskere enn et skybasert system. Men å unngå skyen kan begrense hvilke enheter du kan bruke og kan til og med utelukke stemmestyring.
I tillegg til feiltolkede data, er et annet problem med «flerhjerne»-hjem at en produsent kan gå konkurs eller endre tilgangsrettigheter. Huben din kan slutte å fungere, eller tjenesten du bruker (som Nest) kan kutte tilgangen fullstendig. Dette kan føre til at hele smarthjemmet ditt slutter å fungere.
Legg til enheter med omtanke
Velg et system for å kontrollere enhetene dine, og hold deg til det.
Dette betyr ikke at hjemmet ditt ikke kan fungere med en blanding av radiotyper og produsenter. Noen ganger er det best å velge løsninger utenfor din eksisterende blanding. Du vil ikke finne Ecobee lyspærer (i hvert fall ikke ennå), men det betyr ikke at du ikke kan bruke smarte pærer med Ecobee termostaten din.
Jo mer du begrenser «hoppene» mellom ulike huber og servere, jo bedre vil hjemmet ditt fungere. Når det er uunngåelig, forsøk å velge en «dominerende» eller «kontrollerende» hjerne. Send enhetene dine gjennom én hub så langt det lar seg gjøre, enten det er en smarthjem-hub eller en stemmeassistent. Ved å gi kontrollen til én tjeneste, vil du i det minste begrense antall apper du må bruke når du skal opprette rutiner, automatiseringer eller bare styre enhetene dine.
Den beste måten å ha kontroll over hvordan smarthjem-enhetene dine interagerer, er å begynne med en god forståelse av hvordan de fungerer og hva som styrer interaksjonene.