Nettbasert undersøkelse er en uvurderlig evne, uansett om du arbeider med en akademisk oppgave, skaper et blogginnlegg, eller bare forsøker å lære mer om dine grønne planter. Det kan likevel være utfordrende å navigere i komplekse eller smale temaer.
Strukturér Informasjonen Din Tidlig
Ved å organisere informasjonen din fra start, kan du spare tid, og forhindre at du glemmer eller feilhusker data fra din research. Det er smart å lagre en lenke til alle nettsider du konsulterer, og notere litt informasjon om hvorfor du fant dem nyttige og hva slags kunnskap de inneholder. Lagring av PDF-er og relevante bilder kan også være avgjørende som primærkilder.
Hvis du har mye data å administrere på tvers av forskjellige enheter, kan en notatapp som Evernote, OneNote eller Google Keep være en god løsning. Disse verktøyene hjelper deg med å holde orden på nettsider, PDF-er, bilder og andre nødvendige ressurser.
For kortere skriveprosjekter eller enkle undersøkelser, trenger du kanskje ikke en egen notatapp. Da kan det være enklere å klippe og lime inn innhold fra nettsider i et Word- eller Google Doc-dokument, og lagre PDF-er eller bilder på din lokale disk eller skylagring. Det viktigste er å ha orden i filene og notere ned kildehenvisninger.
Selv om du sannsynligvis kun bruker en brøkdel av de lenkene du lagrer, er det viktig å kunne etterprøve og sitere alle kilder, spesielt hvis du publiserer innhold. Ved å være grundig unngår du ekstraarbeid senere.
Start Bredt og Samle Mye Materiale
Det er fristende å dykke rett ned i det første interessante du finner når du undersøker noe. Likevel, forsøk å starte så bredt som mulig. Ellers risikerer du å gå glipp av viktig informasjon og få en overfladisk forståelse av temaet.
Derfor bør du sikte på å innhente mer data enn du tror du behøver. En god start er å søke etter generelle termer relatert til ditt tema på Google. Hvis du skal undersøke forskjellen mellom solsikker og tulipaner, er det smart å samle litt generell informasjon om hver blomst før du går dypere inn i studiet.
Nettstedet Wikipedia er et glimrende utgangspunkt. Her kan du finne mye generell informasjon, samt relaterte temaer eller primærkilder som kan være verdifulle senere i din research.
Identifiser det Vesentlige og Avgrens Ditt Fokus
Når du har samlet en stor mengde data, er det på tide å gå igjennom materialet og velge hva du skal fokusere på. Ikke bare velg det første som fenger din interesse. Prøv å avdekke nye sammenhenger mellom de forskjellige informasjonsbitene du har funnet.
Anta at du forsker på forfatteren Mark Twain. Under din innledende research finner du ut at han var involvert i borgerkrigen, og at noen av historiene hans utspiller seg i Sørstatene før krigen. Isolert sett kan dette virke uinteressant. Men når du setter disse fakta i sammenheng, kan du se en spennende relasjon som er verd å utforske nærmere.
Det er helt akseptabelt å undersøke forhold som virker åpenbare eller velkjente, spesielt om du arbeider med et blogginnlegg, gjør personlige undersøkelser eller skriver en enkel historieoppgave. Men hvis du ønsker å avdekke noe originalt, må du tenke over hvordan du kan avgrense din research.
Optimaliser Dine Google-Søk
Nå er du klar for mer dyptgående research. Hva gjør du nå? Hvis du studerer noe spesifikt, kan det hende du sliter med å finne gode søkeresultater på Google.
Det er her Google-søkoperatører kommer inn i bildet. Disse verktøyene hjelper deg å få mest mulig ut av dine søk. Det finnes mange slike operatører, som alle er ganske enkle å bruke. Noen av dem er spesielt nyttige for research på nett.
Hvis du skal finne eksakte uttrykk eller navn på Google, kan du bruke anførselstegn. For eksempel, søker du etter uttrykket «fødvarpefolk», vil du kun få opp sider hvor ordet «fødvarpe» etterfølges av ordet «folk».
"Fødvarpefolk"
Prinsippet om å starte bredt og deretter begrense søket, gjelder også for nettsøk.
Om søket etter «fødvarpefolk» gir for mange resultater relatert til New York, kan du bruke et minustegn for å ekskludere disse. Det vil se slik ut:
"Fødvarpefolk" -"New York"
Legg merke til at vi også brukte anførselstegn rundt «New York» for å sikre at hele uttrykket ekskluderes.
Hvis du kommer til et punkt der du ikke finner nye nettsider, prøv å endre Google-søkene dine. Bruk varianter av søkeordene og endre søkeoperatørene. Selv en liten endring kan gi helt andre resultater.
Gå Utover Google
Noen ganger strekker ikke Google til. Hvis du jobber med en omfattende akademisk oppgave eller et dyptgående blogginnlegg, kan det hende du må gå gjennom tidsskrifter, akademiske artikler eller eldre bøker, altså «primærkilder».
Nettsteder som Project Muse og JSTOR er gode ressurser for tidsskrifter og akademiske artikler. Du kan som regel få tilgang til disse via universitetsbiblioteket eller det offentlige biblioteket. Det finnes også gratis alternativer, som Google Scholar og SSRN.
Hvis du skal skrive om gamle reklamekampanjer, må du kanskje finne eldre kataloger, magasiner, tidsskrifter og plakater. Google Bøker er en utmerket ressurs for denne type materiale.
Du kan også bruke Wikipedia for å finne primærkilder. Hver artikkel har en «Referanser»-seksjon. Denne forteller deg kilden til informasjonen i artikkelen. Hvis du finner et interessant informasjonsstykke mens du leser en Wikipedia-artikkel, vil du som regel finne en lenke til den korresponderende kilden.
Det kan lønne seg å se på disse forskjellige ressursene, da de som regel gir ulike resultater for samme søk. De har også ofte innebygde avanserte søkefunksjoner, som er nyttige for smale temaer.
Kvalitetssikre Din Research
Etter avsluttet research, er det avgjørende å verifisere at all informasjon er korrekt. Dette kan spare deg for mye bryderi senere.
Les igjennom alle kildene dine på nytt, da det er en sjanse for at du kan ha feiltolket noe. Det er også lurt å sjekke sitater du finner på andre nettsteder, da det ikke er uvanlig at kilder feiltolkes.
Reflekter også over hvordan du har brukt Google i din research. Hvis du har brukt ord som reflekterer skjevhet, er det en sjanse for at informasjonen du har funnet vil være partisk. Prøv å søke med ulike ord og søkeoperatører.
Det finnes også nettsteder for faktasjekk som du kan benytte deg av. Nettsteder som Factcheck.org eller Snopes er gode ressurser, men ikke bruk dem som din eneste kilde for faktasjekk.
Hva Gjør Du Med Motstridende Informasjon?
Noen ganger vil du oppdage at ting ikke henger sammen, selv etter grundig research. I slike situasjoner er det fristende å støtte seg på informasjon som kanskje ikke er helt korrekt. Det er tross alt lettere å holde seg til unøyaktigheter enn å starte hele researchprosessen på nytt.
Du bør likevel aldri skrive eller publisere informasjon uten at du er sikker på at den er korrekt. Om du finner motstridende informasjon, gå tilbake til start eller forsøk å bruke den motstridende informasjonen til din fordel.
For eksempel, hvis du finner ulike øyenvitneberetninger mens du undersøker Titanic, kan du bruke disse til å skape en interessant historie. Du kan også gjøre nærmere undersøkelser av hvem disse øyenvitnene var, og hvordan deres beretninger formet publikums oppfatning av forliset. Dette kan til og med bli en bok!
Bildekreditt: 13_Phunkod/Shutterstock, fizkes/Shutterstock