En titt på Anonymous: Hacktivister i det digitale landskapet
Anonymous fremstår som et globalt nettverk av hacktivister, som i sin egen definisjon kjemper mot undertrykkelse. Deres uttalte mål inkluderer fremme av informasjonsfrihet, ytringsfrihet, åpenhet, samt motstand mot korrupsjon og autoritære styresett.
For å koordinere sine aktiviteter og dele strategier, bruker gruppen krypterte chattekanaler og sosiale medier. De har imidlertid oppnådd mest oppmerksomhet for sine nettangrep, spesielt DDoS-angrep rettet mot offentlige instanser, selskaper og religiøse organisasjoner.
Fra Internett-spøk til hacktivisme: Opprinnelsen til Anonymous
Anonymous oppstod først på 4chan, en internettforum etablert i 2003, hvor anonyme innlegg er merket som «Anonymous.»
I den tidlige fasen organiserte 4chan-brukere «raid», som var gruppe-spøker med formål å forstyrre chattekanaler og nettfellesskap. Nettstedet tok imidlertid grep mot disse aktivitetene på grunn av bekymringer knyttet til nettmobbing og støtende innhold.
Disse raidene markerte begynnelsen på Anonymous, en av de mest omtalte hackergruppene i dag. Gruppen er desentralisert og bruker sosiale nettverk og krypterte chattekanaler for å koordinere sine digitale forstyrrelser, som i begynnelsen var for underholdningens skyld, men som etter hvert har tatt en mer politisk og sosial retning.
Motivasjonen bak Anonymous» DDoS-angrep
Anonymous er kjent for å angripe organisasjoner, inkludert myndigheter, som de anser som bidragsytere til sensur og ulikhet. Gruppen opererer desentralisert uten en formell ledelse, noe som innebærer interne diskusjoner for å avgjøre hvilke saker de skal engasjere seg i.
For å vekke interesse og rekruttere nye medlemmer, kunngjør hacktivistgruppen ofte sine kommende angrep i forkant. Etter rekrutteringsfasen starter de sine operasjoner, der de identifiserer mål og deres sårbarheter.
Gruppen benytter seg av verktøy som High Orbit Ion Cannon (HOIC) og Low Orbit Ion Cannon (LOIC) for å overbelaste servere under cyberangrep. Dette resulterer i serverustabilitet og potensielt DoS-hendelser (Denial of Service).
Anonymous tyr også til tradisjonelle «black-hat»-taktikker, for eksempel å bruke programmer som Acunetix for å finne sårbarheter i nettapplikasjoner, og Havij for SQL-injeksjoner på nettsider.
Et typisk første steg for gruppen er å forsøke å stjele data fra nettsider og servere. Hvis dette ikke lykkes, går de over til DDoS-angrep (Distributed Denial of Service). Før dette skjer, gjennomfører de en online avstemning for å velge mål og gi operasjonen et navn.
Bildekreditt: thierry ehrmann/Flickr
Et eksempel på dette er «Project Chanology» i 2008, et av de første store angrepene mot Scientologikirken. Gruppen brukte en rekke metoder, inkludert spøkeanrop, faks-spamming for å tømme blekk og DDoS-angrep mot kirken som respons på deres juridiske tiltak mot Gawker for å ha publisert en video av Tom Cruise som støttet Scientologi.
Dette utløste globale protester mot Scientologi, der mange Anonymous-tilhengere bar Guy Fawkes-masker, som nå er et symbol assosiert med gruppen. Et annet kjent angrep er Operation Payback, som ble lansert i 2010 mot PayPal, PostFinance, MasterCard og Visa.
Etter at amerikanske myndigheter ba WikiLeaks om å slutte å dele klassifiserte diplomatiske meldinger, kuttet Visa, MasterCard og PayPal forbindelsene til varslernettstedet. Som gjengjeldelse initierte gruppen DDoS-angrep mot visa.com og mastercard.com for å ha stanset finansieringen til WikiLeaks. De gjennomførte også DDoS-angrep mot PostFinance og PayPal av lignende årsaker.
Et annet bemerkelsesverdig angrep var «Operation Egypt» i 2011, en reaksjon på den egyptiske regjeringens blokkering av Twitter og undertrykkelse av offentlige protester.
Under demonstrasjoner mot regjeringen brukte politiet tåregass og gummikuler mot demonstrantene. I tillegg blokkerte egyptiske myndigheter Twitter for å vanskeliggjøre kommunikasjon mellom demonstrantene. Anonymous truet med å angripe egyptiske myndigheters nettsider med mindre de tillot fri tilgang til usensurerte medier. Siden regjeringen ikke etterkom kravene, hacket gruppen og stengte ned flere av deres nettsteder, inkludert nettsiden til regjeringspartiet.
I løpet av de siste to tiårene har Anonymous utført en rekke andre angrep, inkludert HBGary Federal Hack i 2011, et angrep mot CIAs nettside i 2012, Operasjon Paris som svar på terrorangrepene i Paris i 2015, og angrep i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina i 2022.
Anonym: Veivoktere eller moderne helter?
Anonymous fremstiller seg selv som en beskytter av de sosialt, økonomisk og politisk undertrykte. De utfører DDoS-angrep mot de de anser som ansvarlige, inkludert regjeringer og selskaper som har skadet de svake i samfunnet.
Deres tilhengere anser dem sannsynligvis som helter som på raskt vis skaper en form for rettferdighet. Kritikerne derimot mener at Anonymous sine handlinger, slik som doxing og DDoS-angrep, er ulovlige og uetiske.