Smishing og phishing er former for sosial manipulering som forsøker å narre brukere til å utlevere sensitiv informasjon. Disse angrepene er utformet for å lure ofrene, og det er viktig å forstå hvordan de fungerer for å beskytte seg mot dem.
Phishing foregår typisk via e-post, der svindlere sender meldinger med skadelige lenker eller vedlegg. Smishing, derimot, er en kombinasjon av SMS og phishing, og benytter tekstmeldinger. Disse meldingene inneholder ofte skadelige lenker eller telefonnumre som mottakeren oppfordres til å klikke på eller ringe.
Både smishing- og phishing-angrep bruker en taktikk der potensielle ofre trues med negative konsekvenser hvis de ikke handler umiddelbart. Dette kan føre til at ofre avslører sensitiv informasjon som passord eller bankinformasjon.
Før vi går dypere inn i likheter og forskjeller, skal vi definere hva smishing og phishing faktisk er.
Hva er Smishing?
Smishing er en form for svindel der kriminelle sender SMS-meldinger med skadelige lenker eller falske telefonnumre til mobilbrukere. Disse meldingene er ofte manipulativt formulert for å lure mottakeren til å reagere. Det kan være at angriperen bruker en følelse av hastverk, for eksempel et krav om umiddelbar betaling for en pakke som er underveis, eller bekreftelse av en økonomisk transaksjon.
Hva er Phishing?
Phishing er praksisen med å sende falske e-poster som inneholder skadelige lenker eller vedlegg. Disse koblingene fører brukeren til en server som kontrolleres av angriperen, eller installerer skadelig programvare som kan stjele sensitiv informasjon. Ofte ser phishingsiden ut som en legitim nettside, men domenenavnet vil ofte være feilstavet. Dette kan inkludere et innloggingsfelt, hvor angripere stjeler brukernavn og passord.
Smishing vs. Phishing: Likheter
Både smishing og phishing benytter seg av sosial manipulering for å lure brukere til å gi fra seg sensitiv informasjon. De to angrepsmetodene har flere likhetstrekk:
- Begge bruker overbevisende språk for å skape frykt for konsekvenser hvis man ikke reagerer umiddelbart. Dette kan være trusler om stengte bankkontoer, avbrutt strøm- eller telefontjeneste, med mindre man klikker på en gitt lenke.
- De inneholder skadelige lenker som er kontrollert av angriperne. Disse lenkene kan stjele innloggingsinformasjon, installere skadelig programvare, eller kompromittere enheten.
- Begge angrepene skaper en følelse av hastverk, ofte med trusler om negative konsekvenser.
- Svindlerne utgir seg for å være kjente og legitime selskaper som Microsoft, Amazon eller Google for å vinne tillit.
- Målet er å lure ofre til å avsløre sensitiv informasjon, som innloggingsdetaljer, kredittkort- eller bankinformasjon.
Smishing vs. Phishing: Forskjeller
Tabellen under viser de viktigste forskjellene mellom smishing og phishing:
| Funksjoner | Smishing | Phishing |
| Angrepsvektor | SMS med forkortede URL-er eller falske telefonnumre | E-post med skadelige lenker eller vedlegg |
| Medium | Mobiltelefon | Datamaskin eller mobiltelefon med tilgang til e-post |
| Rekkevidde og påvirkning | Gjennomsnittlig 2,65 milliarder spam-tekstmeldinger per uke i april 2022. Høyere klikkrate enn e-post. | Omtrent 3,4 milliarder phishing-e-poster daglig. Lavere klikkrate enn smishing. |
| Leveringsmetode | SMS til mobiltelefon | E-post til datamaskin/enhet |
| Brukerbevissthet | Lavere bevissthet rundt smishing fører til høyere antall ofre. | Høyere bevissthet rundt phishing. |
| Lenker | Forkortede skadelige lenker og falske numre | Skadelige lenker og vedlegg |
| Utnyttelse av enhet | Høy sannsynlighet for at mobilbrukere blir ofre. | Kan stjele informasjon fra datamaskiner. Kan også spre skadelig programvare i nettverk. |
| Hastverk | Mye sterkere og mer overbevisende melding for umiddelbar respons. | E-post med hastverk, men mindre press enn smishing. |
Hvordan Beskytte Deg Selv?
Her er noen tiltak du kan ta for å beskytte deg mot smishing og phishing:
- Bruk en sterk e-post sikkerhetsløsning: Antivirusprogramvare, sterke brannmurer, spamfiltre, linkanalyseverktøy og anti-phishing-programvare bidrar til å oppdage og forhindre levering av phishing-meldinger.
- Bruk multifaktorautentisering (MFA): MFA legger til et ekstra lag med sikkerhet ved å kreve en ekstra autentiseringsmetode i tillegg til passord.
- Hold operativsystemer og programvare oppdatert: Regelmessige oppdateringer fikser sårbarheter som svindlere kan utnytte.
- Følg trygge sikkerhetsrutiner: Lær om nye svindelmetoder og hvordan du identifiserer røde flagg som stavefeil, haster, feilstavede domenenavn, og ukjente avsendere.
- Øk sikkerhetsbevisstheten: Organisasjoner bør tilby regelmessig opplæring om phishing, smishing og andre typer angrep.
- Rapporter angrepsforsøk: Kontakt banken eller annen institusjon for å sikre kontoen. Informer også myndighetene som jobber med svindelforebygging.
- Test bevisstheten: Bruk simulerte phishing-forsøk for å teste ansattes bevissthet og identifisere eventuelle hull.
- Beskytt sensitiv informasjon: Begrens tilgang til sensitiv informasjon og tildel rettigheter etter behov.
- Ignorer eller slett mistenkelige meldinger: Unngå å klikke på lenker og svar ikke på meldinger som ber om personlig informasjon.
Hva Gjør Du Etter et Angrep?
Selv om mange falske meldinger filtreres bort av sikkerhetsløsninger, omgår mange fortsatt disse filtrene. Det er derfor viktig å vite hva du skal gjøre om du blir utsatt for et angrep.
Her er noen steg du bør ta:
#1. Finn ut hvordan angrepet skjedde
Undersøk hva som førte til angrepet og se om sikkerhetsløsningene dine trenger forbedringer.
#2. Sjekk effekten av angrepet
Se på phishing-meldingen for å finne ut hva den forsøkte å oppnå. Sjekk logger for mistenkelige IP-adresser eller URL-er. Overvåk kontoer og transaksjoner for uvanlig aktivitet.
#3. Informer den involverte organisasjonen
Kontakt selskapet som svindlerne utgir seg for å være, slik at de kan advare sine kunder om svindelen.
#4. Koble enheten fra nettverket
Hvis enheten din er infisert, kobles den fra nettverket for å hindre spredning av skadelig programvare og beskytte andre maskiner.
#5. Rengjør enheten
Bruk et pålitelig verktøy for å rengjøre enheten. Vurder å tilbakestille systemet til en tidligere tilstand. Endre passord og PIN-koder på kompromitterte kontoer.
Konklusjon
Alle som bruker mobile enheter og datamaskiner er potensielle mål for smishing og phishing. Svindlere bruker sosial manipulering for å lure brukere til å avsløre sensitiv informasjon. Vær årvåken, og følg de beste praksisene for cybersikkerhet. Vær oppmerksom på faresignalene, og bekreft med organisasjoner før du gir fra deg sensitive data. Når du er usikker, ignorer meldingen og ta kontakt med selskapet direkte for bekreftelse.
Neste opp, la oss se på hva spooling-angrep er, og hvordan du kan beskytte deg mot dem.