Smishing vs. Phishing-angrep: Hva er forskjellene?

Smishing og phishing er sosiale ingeniørangrep som lurer ofrene til å avsløre sensitiv informasjon.

Phishing innebærer å sende e-post med ondsinnede lenker eller vedlegg. På den annen side involverer smishing, som er en kombinasjon av SMS og phishing, å sende tekstmeldinger med ondsinnede lenker eller et telefonnummer som offeret oppfordres til å henholdsvis klikke eller ringe.

I både smishing- og phishing-angrep truer de kriminelle sine potensielle ofre med alvorlige konsekvenser med mindre de reagerer umiddelbart. Ofre som reagerer på truslene kan ende opp med å avsløre sensitiv informasjon som passord eller bankkontodetaljer.

Phishing angriper datatyveri Image Pixabay

Før vi ser på likheter og forskjeller mellom smishing vs. phishing-angrep, la oss lære hva hvert begrep betyr.

Hva er Smishing

Smishing er et angrep der kriminelle sender tekstmeldinger med ondsinnede lenker eller falske telefonnumre til potensielle mobiltelefonbrukere. Det inkluderer bruk av manipulerende tekstmeldinger på overbevisende språk for å lure telefonbrukeren til å svare.

Angriperen kan bruke haster, for eksempel behovet for å umiddelbart betale for en pakke under transport eller bekrefte en økonomisk transaksjon, raskt betale for en ventende faktura, etc.

Hva er phishing

Phishing er sending av uredelige e-poster som inneholder ondsinnede lenker eller vedlegg som leder brukeren til den angriperkontrollerte serveren eller installerer skadelig programvare som kan stjele sensitiv informasjon.

Ved phishing kan angriperens nettsted se ut som et legitimt nettsted, men vil ha et feilstavet domenenavn. Det kan imidlertid inneholde et påloggingsfelt som lar dem stjele brukernavnet og passordene etter hvert som offeret skriver dem, og tror at de går inn på et trygt nettsted.

Smishing vs. Phishing-angrep: likheter

Smishing og phishing-angrep bruker sosial ingeniør-taktikk for å lure intetanende brukere til å avsløre sensitiv eller konfidensiell informasjon. De to angrepsmetodene har følgende likheter.

• Hver bruker et overbevisende språk for å advare sine ofre om potensielle farer hvis de ikke reagerer umiddelbart. For eksempel advarer de om at bankkontoen eller kredittkortet vil bli avsluttet, elektrisitet eller telefontjeneste vil bli kuttet, og andre trusler med mindre offeret tar den forespurte handlingen, for eksempel å klikke på en oppgitt lenke.
• Inneholder ondsinnede lenker kontrollert av angriperne og med potensial til å stjele påloggingsinformasjon eller annen sensitiv informasjon, installere skadelig programvare eller virus, eller kompromittere brukerens enhet.

Smishing vs. phishing-angrep Image Pixabay

• Haster: Hvert av angrepene skaper en følelse av at det haster og kan bruke trusler eller advare det potensielle offeret om negative konsekvenser hvis de ikke handler eller reagerer umiddelbart.
• Bedra: Begge angrepene bruker sosial ingeniørpraksis for å lure og manipulere ofrene. Smishing- og phishing-angriperne utgir seg ofte for kjente og legitime selskaper som Microsoft, Amazon, Google og andre kjente merkevarer. Dette gjør at potensielle ofre får tillit, svarer eller gir forespurt informasjon, og tror at de har å gjøre med nevnte organisasjon eller myndighet.
• Samme mål: Hovedformålet med å sette i gang smishing- eller phishing-angrep er å lure offeret til å røpe sensitiv bedrifts- eller individuell informasjon som påloggingsinformasjon, kredittkort- eller bankdetaljer og mer.

Smishing vs. Phishing-angrep: Forskjeller

Tabellen nedenfor fremhever de store forskjellene mellom smishing og phishing-angrep.

FunksjonerSmishingPhishingAttack Vector Bruker SMS-tekstmeldinger med forkortede ondsinnede URL-er eller et falskt telefonnummer.Bruker e-post med ondsinnede lenker eller vedlegg.Mediumtelefon eller mobilenhet Datamaskin eller mobilenhet som får tilgang til e-post.Rekkevidde og påvirkning Et gjennomsnitt på 2,65 milliarder spam-tekstmeldinger ble sendt og mottatt per uke i april i 2022. Klikkraten på lenker i tekstmeldinger er høyere enn i e-post. Flere brukere vil sannsynligvis bli kompromittert ved bruk av smishing sammenlignet med phishing. Omtrent 3,4 milliarder phishing-e-postmeldinger sendes hver dag. Klikkfrekvensen er imidlertid lavere enn for smishing. Leveringsmekanisme Tekstmeldinger til en mobiltelefon E-postmeldinger til dataenheter Brukerbevissthet Gjennomsnittlig 2,65 milliarder spam-tekstmeldinger ble sendt og mottatt per uke i april i 2022. Klikkraten på lenker i tekstmeldinger er høyere enn i e-post. Det er sannsynlig at flere brukere blir kompromittert ved bruk av smishing sammenlignet med phishing De fleste e-postbrukere er klar over phishing-angrep LinkerForkortede ondsinnede lenker og falske numre Ondsinnede lenker og vedlegg Utnyttelse av enhet Omtrent 60 % av mobiltelefonbrukere er uvitende om smishing-angrep og vil sannsynligvis bli ofre. Kan stjele. konfidensiell informasjon fra en datamaskin. Angriperne kan også bruke den kompromitterte enheten til å distribuere skadelig programvare eller virus til datamaskiner på samme nettverk. Haster Bruk av en mer presserende og overbevisende melding som ber om umiddelbar respons. Haster e-post men mindre enn smishing.

Hvordan beskytte deg selv?

Nedenfor er noen av praksisene for å beskytte mot smishing og phishing.

• Bruk av sterk e-postsikkerhetsløsning: Installer effektive sikkerhetsløsninger, som antivirusprogramvare, sterke brannmurer, spamfiltre, koblingsanalyseverktøy, anti-phishing-programvare og andre verktøy. Disse bidrar til å oppdage og forhindre levering av phishing-e-postmeldinger til brukere.
• Bruk multifaktorautentisering (MFA): Utplassering av en MFA legger til et ekstra beskyttelseslag ved å kreve at brukeren oppgir en annen autentisering i tillegg til passordet. Typiske MFA-løsninger krever at brukeren oppgir brukernavn og passord samt en annen form for autentisering, for eksempel en kode sendt til en enhet som en mobiltelefon.
• Oppdater og oppdater operativsystemer og programvareapplikasjoner regelmessig: Oppdatering av operativsystemet, applikasjonene og sikkerhetsløsningene sikrer at de har de er oppdaterte og kjører nylige oppdateringer som adresserer de fleste av sårbarhetene og feilene som kriminelle kan utnytte.
• Overhold trygge sikkerhetsrutiner: Selv om installering av et antivirus og andre sikkerhetsløsninger på datamaskinen eller mobilenheten din hjelper deg med å oppdage og beskytte deg mot potensielle angrep, må du fortsatt trene på trygge nettaktiviteter. Å lære om eksisterende og nye triks angripere bruker bidrar til å holde deg trygg. Lær også hvordan du sjekker for sosiale ingeniør-røde flagg som stavefeil, haster, feil domenenavn, ukjente avsendere, etc.

Stopp phishing-angrep Bilde: Pixabay

• Skap sikkerhetsbevissthet: Organisasjoner bør gi sine ansatte tilstrekkelig og regelmessig bevissthetsopplæring om phishing, smishing og andre nettangrep. I tillegg bør de bruke phishing-simuleringsverktøy for å teste bevisstheten og identifisere og adressere hull. Individuelle brukere bør også utdanne familie og venner om spam-meldinger og hvordan de skal opptre og forbli trygge.
• Rapporter angrepsforsøket: Rapporter saken til en enhet som en bank eller annen institusjon slik at de kan sikre kontoen. I tillegg kan du informere den svindelforebyggende institusjonen i ditt land slik at de kan undersøke nærmere.
• Test bevissthet ved hjelp av simulerte phishing-forsøk: De simulerte testene gjør det mulig for administratorer å bestemme ansattes bevissthet og hvordan de vil reagere på faktiske phishing-forsøk. Simuleringsprogramvaren sender vanligvis phishing-e-poster som ligner på hva angripere ville sendt, men uten skadelige lenker eller vedlegg. Det gjør det mulig for organisasjonen å fastslå om bevisstgjøringstreningen fungerer og om det er hull som må rettes opp.
• Beskytt sensitiv informasjon: I tillegg til å bruke antivirus og kryptering for å beskytte sensitive data, er det god praksis å begrense hvem som har tilgang til dataene og hva de kan gjøre med dem. Ideelt sett gi brukerne det minste privilegiet som gir dem tilgang til bare dataene og ressursene de trenger for å utføre oppgavene sine. Selv om en angriper får uautorisert tilgang, kan de ikke forårsake mye skade.
• Ignorer eller slett mistenkelig tekst eller e-post. Unngå å klikke på mistenkelige meldinger, vedlegg eller lenker. I tillegg, ikke svar på meldinger som krever at du sender personlig informasjon som kredittkort- eller bankkontodetaljer.

Hva skal jeg gjøre etter et angrep?

Til tross for forsøk på å oppdage og blokkere smishing- og phishing-meldinger fra å nå de tiltenkte ofrene, klarer fortsatt millioner av falske meldinger å omgå spam og andre sikkerhetsfiltre hver dag.

Dessverre kan de fleste brukere, selv de som er klar over svindelen, fortsatt bli lurt og klikke på de ondsinnede koblingene. Mens den beste strategien er å ignorere og unngå å svare på falske SMS- og e-postmeldinger, er det også greit å vite hva du skal gjøre når et angrep skjer.

#1. Fastslå hvordan angrepet skjedde

Finn ut hvorfor angrepet skjedde og om sikkerhetsløsningen din krever forbedringer for å forhindre lignende angrep i fremtiden.

#2. Sjekk effekten av angrepet

Undersøk phishing-e-posten for å finne intensjonen, data angriperen siktet mot og formålet. Du kan også bruke brannmuren eller lignende logger for å se etter mistenkelige IP-adresser og URL-er. Sjekk kontoene og dataene som kan ha blitt kompromittert. Følg i tillegg nøye med på nett- og bankkontoene eller transaksjonene dine for mistenkelige aktiviteter, for eksempel forsøk på pålogging fra uvanlige steder, overføring av midler osv.

#3. Informer den berørte organisasjonen

Det er best praksis å kontakte det legitime selskapet som er involvert og la dem få vite at angripere bruker selskapets navn for å lure brukere. Informasjonen lar organisasjonen advare sine kunder om svindelene.

#4. Isoler enheten fra nettverket

Hvis telefonen eller datamaskinen din er infisert, koble den fra nettverket for å forhindre at skadelig programvare eller annen installert programvare laster opp sensitive data. Det bidrar også til å beskytte andre maskiner på nettverket.

I tillegg til å forhindre at malware sprer seg til andre maskiner på nettverket, sikrer frakobling at enheten ikke stjeler og laster opp sensitive data til internett eller angriperens maskin.

#5. Rengjør enheten

Bruk et pålitelig verktøy for å rengjøre den infiserte enheten og sørg for at du bare kobler den til igjen når den ikke kan forårsake skade. Du kan vurdere å gjenopprette systemet til en tidligere god tilstand, for eksempel en uke før angrepet. Endre også passord og PIN-koder for de kompromitterte kontoene.

Konklusjon

Hver enkelt person og organisasjon som bruker mobile enheter og datamaskiner er sårbare for smishing og phishing-angrep. Smishing-angrep retter seg ofte mot mobiltelefonbrukere, mens phishing fokuserer på e-postbrukere.

Uansett bruker spammerne sosiale ingeniørteknikker for å lure brukere til å avsløre passord, bankdetaljer og annen sensitiv informasjon. De fleste phishing- og smishing-e-poster og SMS-tekster kan omgå spamfiltre og andre sikkerhetsløsninger. Følgelig kan disse få brukerne til å tro at meldingene er legitime og rene.

Å være årvåken og kjenne til beste fremgangsmåter for cybersikkerhet kan bidra til å forhindre data- og identitetstyveri. Den beste måten å forhindre angrep på er at brukere lærer hvordan de skal se etter tegn på smishing kontra phishing-angrep, for eksempel haster, ukjente avsendere, forespørsler om å avsløre sensitiv informasjon og mer. Når du mistenker et angrep, ignorer meldingen og bekreft om den nevnte organisasjonen har sendt deg meldingen.

Neste opp, hva er spooling-angrep, og hvordan kan du beskytte deg mot dem?