Verifisering vs. Validering: Sikre programvarekvalitet!


Forståelse av Verifikasjon og Validering i Programvaretesting

I programvaretesting er verifikasjon og validering to sentrale prosesser som brukes for å vurdere om et programvaresystem fungerer som det skal og oppfyller de spesifikasjonene som er satt. Disse konseptene er fundamentale for kvalitetssikring i programvareutviklingsprosessen, men det er viktig å forstå at de ikke er synonymer. Selv om de kan virke like ved første øyekast, skiller de seg betydelig i sin tilnærming og analyse.

Verifikasjon handler om å undersøke programvarens kvalitet og sjekke om den er utviklet i henhold til de fastsatte kravene. Validering derimot, er opptatt av å sikre at den utviklede programvaren faktisk oppfyller kundens behov og forventninger. Ofte utføres validering etter at verifikasjonsprosessene er fullført, typisk mot slutten av utviklingssyklusen.

Det eksisterer ofte en del forvirring rundt disse to begrepene innenfor programvaretesting. Derfor er det essensielt, spesielt for de som jobber med eller er interessert i dette feltet, å ha en klar forståelse av forskjellene mellom verifikasjon og validering. Denne artikkelen vil gi en grundig diskusjon om begge aspektene, deres fordeler og ulikheter, samt presentere en sammenligning i tabellform.

Hva Betyr Verifikasjon?

Verifikasjon er en systematisk prosess som utføres gjennom hele utviklingsprosessen for å vurdere programvarens kvalitet. Dette inkluderer aktiviteter som møter, inspeksjoner, gjennomganger og vurderinger av planer, kode, dokumentasjon og kravspesifikasjoner.

Teknisk sett defineres verifikasjon som en evaluering for å sjekke om applikasjonen overholder kravene og om den tilfredsstiller behovene til kunder eller sluttbrukere. Hovedmålet med verifikasjon er å sikre høy programvarekvalitet, god arkitektur og et solid design. I denne prosessen fungerer spesifikasjonene som veiledende input for selve utviklingen. Koden skrives med utgangspunkt i disse detaljerte dokumentene.

Programvaretestere benytter ulike verifikasjonsmetoder basert på applikasjonens kompleksitet og omfang. Ofte kan matematiske modeller og beregninger brukes for å forutsi programvarens oppførsel og validere den underliggende logikken i koden.

Verifikasjon sikrer også at utviklingsteamet bygger programvaren på riktig måte, i henhold til de fastsatte spesifikasjonene. Verifikasjonsprosessen starter i forkant av validering og fortsetter helt til programvaren er validert og klar for lansering.

Verifikasjonsprosessen består av tre hovedfaser:

  • Kravverifikasjon: Dette innebærer å kontrollere at alle krav er fullstendige, korrekte og entydige. Programvaretestteamet vurderer om kundens eller virksomhetens krav er klare og tydelige før utviklingen starter.
  • Designverifikasjon: Her kontrolleres det om programvaren overholder designspesifikasjonene. Testteamet vurderer prototyper, layout, arkitektur, logiske databasemodeller og navigasjonskart for å sikre at både funksjonelle og ikke-funksjonelle krav er oppfylt.
  • Kodeverifikasjon: Denne fasen fokuserer på å evaluere kode for nøyaktighet, konsistens og fullstendighet. Det kontrolleres om konstruksjonsartefakter, som brukergrensesnitt, kildekode og fysiske databasemodeller, stemmer overens med designspesifikasjonene.

For å illustrere konseptet, la oss se for oss en situasjon hvor du hyrer en interiørarkitekt. Først forteller du om dine krav. Basert på disse, lager teamet en modell for å vise deg det endelige resultatet. Teamet tester også gjennomførbarheten av designet, og gjør endringer basert på tilbakemelding og krav for å sikre at det oppfyller dine ønsker. I dette tilfellet representerer husmodellen koden, interiørarkitektteamet er utviklere og testere, og du er kunden.

Hva er Validering?

Validering er en evaluativ prosess som gjennomføres for å sjekke om programvaren møter virksomhetens eller kundenes spesifikke behov, enten under eller etter utviklingsprosessen. Det går ut på å evaluere den ferdige applikasjonen for å bekrefte at den oppfyller kundenes forventninger.

Validering er en dynamisk mekanisme som innebærer testing av det faktiske produktet. I motsetning til verifikasjon, fokuserer validering på resultatet og ikke så mye på interne prosesser. Den utføres vanligvis etter verifikasjon og er dermed en engangsprosess.

Programvareteam bruker ulike metoder for validering, som black box-testing (funksjonell testing) og white box-testing (ikke-funksjonell eller design/arkitektonisk testing). White box-testing hjelper med å validere programvaren ved å sammenligne input og output. Testere sjekker om programvaren produserer de forventede resultatene basert på de gitte inndataene. I black box-testing er det tre viktige elementer: inngangsverdier, forventede utgangsverdier og de faktiske utgangsverdiene.

  • Funksjonell testing (black box) inkluderer integrasjonstesting, systemtesting og enhetstesting.
  • Ikke-funksjonell testing (white box) inkluderer brukertesting.

Validering sikrer at programvaren er utviklet riktig i henhold til kundens krav. Valideringsprosesser omfatter følgende trinn:

  • Designvurdering: Testteamet skisserer kundens krav og lager en testplan for å sjekke alle elementer av programvaren. Utviklingsteamet godkjenner produktets beredskap.
  • Installasjonsgjennomgang: Testteamet prøver å installere programvaren i henhold til testplanen. Hensikten er å sikre at installasjonsprosessen og maskinvaren overholder spesifikasjonene. Testere sjekker også statusen til programvarefunksjonene.
  • Driftsgjennomgang: Programvaretestere kjører applikasjonen gjennom ulike testscenarier for å sjekke om den fungerer som forventet. Alle operasjoner og funksjoner evalueres for å bekrefte at programvaren oppfyller kundens krav.
  • Ytelsesvurdering: Dette viser at programvaren fungerer i samsvar med forretningsbehovene under reelle forhold. Kunder kan utføre betatesting for å få et inntrykk av produktet.
  • Produksjonsberedskapsvurdering: Etter alle vurderingene er fullført, er valideringsprosessen ferdig, og produktet flyttes til produksjon.

Dersom feil oppdages etter lansering, gir utviklingsteamet ut oppdateringer for å rette opp disse.

Går vi tilbake til eksemplet med interiørdesign, vil verifikasjon hjelpe deg med å produsere det endelige designet. Validering er det neste trinnet, hvor du føler og analyserer designet for å se om det oppfyller dine forventninger. For eksempel, om huset ser ut som det gjorde i designet.

Et annet eksempel er å tenke seg at du skal spise pannekaker fra en kafé. For å bekrefte at pannekaken er den du bestilte, må du smake på den.

Fordeler med Verifikasjon og Validering

Fordeler med Verifikasjon

  • Tidlig verifikasjon reduserer risikoen for feil og minimerer defekter.
  • Interessenter og utviklere får innsikt i programvaren ved å verifisere koden i hvert trinn.
  • Verifikasjon hjelper med å holde programvaren i samsvar med forretnings- og kundekrav.
  • Det hjelper med å estimere problemer som kan dukke opp senere, slik at man kan forberede dokumentasjon for å håndtere disse.
  • Det reduserer kostnadene ved å trykke og sende på nytt.
  • Verifikasjon reduserer sjansen for systemfeil etter utviklingsfasen.

Fordeler med Validering

Validering tester utføres for å sikre at systemet fungerer som forventet ved å spore målbare resultater.

  • Eventuelle feil som overses under verifikasjon, kan oppdages under valideringstester.
  • Validering avslører om spesifikasjonene er utilstrekkelige.
  • Valideringstester bekrefter at programvaren overholder forretnings- eller kundekrav.
  • Disse testene sørger for at programvaren fungerer på ulike nettlesere og enheter.
  • Validering bidrar til å forbedre programvarens pålitelighet.

Når Skal Man Bruke Verifikasjon og Validering?

Når Brukes Verifikasjon?

Verifikasjonstester utføres i alle stadier av utviklingssyklusen før noen funksjon implementeres.

La oss ta et eksempel med en knapp merket «Legg til i ønskeliste». Før man begynner å lage knappen, ser verifikasjonstestene på kravene som er bestemt. Hvis dokumentasjonen sier at knappen må være blå med magenta skrift, ikke større enn 15mm x 10mm og synlig på hver produktside, må disse spesifikasjonene gjennomgås. Kort sagt, verifikasjon brukes før og under utviklingssyklusen.

Når Brukes Validering?

Validering utføres etter at hvert trinn i utviklingssyklusen er fullført. For eksempel kjøres enhetstester etter at hver kodeenhet er opprettet, mens integrasjonstester utføres etter at ulike moduler er fullført.

Testing på tvers av nettlesere er en viktig del av validering. QA-teamet sjekker at hver funksjon og designelement vises som forventet på ulike nettlesere og enheter. For eksempel må «Legg i handlekurv»-knappen vises og fungere korrekt på alle nettlesere.

Programvaretestere sikrer at programvarens utdata er korrekt ved å bruke metoder som white box-testing (som tester intern kode) og black box-testing (som tester eksterne funksjoner).

Verifikasjon vs. Validering: Hovedforskjeller

Verifikasjon: Utvikler vi produktet riktig?

Validering: Utvikler vi det riktige produktet som oppfyller kundenes krav?

Verifikasjon og validering er integrerte deler av programvareutvikling. Uten riktig verifikasjon og validering kan ikke et programvareteam bygge et kvalitetsprodukt. Disse begrepene hjelper til med å minimere risikoen for feil og forbedrer påliteligheten til programvaren.

Begge har ulik bruk i ulike programvareutviklingsselskaper. I smidig utvikling skjer begge samtidig, da begge trengs i kontinuerlige prosesser.

Her er de viktigste forskjellene mellom verifikasjon og validering i tabellform:

Verifikasjon Validering
I verifikasjonstesting er aktivitetene involvert kravverifisering, kodeverifisering og designverifikasjon. Valideringstesting involverer systemtesting, funksjonalitetstesting, sikkerhetstesting, ytelsestesting, brukervennlighetstesting osv.
Det inkluderer ikke utførelse av kode. Det krever kodeutførelse for å teste funksjonaliteten og brukervennligheten til programvaren.
Mens du utfører verifikasjonstesting, må du svare på dette – «utvikler du riktig produkt?». Mens du utfører valideringstesting, må du svare på dette – «er det utviklede produktet riktig og oppfyller kundekrav?”.
Det er en statisk praksis med å gjennomgå design, kode, dokumenter og programmer. Det er den dynamiske mekanismen for å teste og validere det faktiske produktet.
Det er en menneskebasert kontroll av filer og dokumenter. Det er en datamaskinbasert utførelse av programmet.
Verifikasjon er en øvelse på lavt nivå som kommer før validering. Validering er en øvelse på høyt nivå som fanger opp feil som går glipp av under verifisering.
Målet er programvare- eller applikasjonsarkitektur, kravspesifikasjoner, komplett design, databasedesign og høynivådesign. Målet er det faktiske produktet som inkluderer en enhet, en modul, et effektivt sluttprodukt og kombinerte moduler.
Det gjøres av kvalitetssikringsteamet for å kontrollere at programvaren er laget i henhold til designspesifikasjonene som er definert i dokumentet. Validering utføres etter at verifikasjonsfasen er fullført, og involverer testteamet.
Gjennomganger, inspeksjoner, skrivebordssjekking og gjennomganger er metodene som brukes i verifikasjon. Black box testing og white box testing er metodene som brukes i validering.
Det reduserer defekter eller feil på et tidlig stadium. Det oppdager feil som er savnet i verifiseringsfasen.
Denne testen vil hjelpe deg å forutsi om inngangene følger utgangene. Denne testen kan hjelpe deg å forutsi om brukerne vil akseptere det endelige produktet.

Verifikasjon og Validering i Ulike Faser av Utviklingssyklusen

Verifikasjon og validering utføres i alle faser av utviklingsprosessen. Her er noen eksempler:

  • Planleggingsfasen: Verifisering av kontrakten, evaluering av konseptdokumentet og gjennomføring av risikoanalyse.
  • Kravfasen: Evaluering av programvarekravene og grensesnittene, og generering av aksept- og systemtestplan.
  • Designfasen: Evaluering av design og grensesnitt, generering av integreringsplan, testdesign og komponenttestplan.
  • Implementeringsfasen: Evaluering av kildekode og dokumenter, generering av testcaser og prosedyrer og utførelse av komponenttestcaser.
  • Testfasen: Utførelse av system- og aksepttester, oppdatering av sporbarhetsmålinger og risikoanalyse.
  • Installasjons- og utsjekkingsfasen: Revisjon av konfigurasjon og installasjon, endelig test av installasjon og generering av en endelig testrapport.
  • Driftsfasen: Evaluering av nye begrensninger og vurdering av foreslåtte endringer.
  • Vedlikeholdsfasen: Evaluering av uregelmessigheter, vurdering av migrasjons- og prøvefunksjoner, foreslåtte endringer og validering av produksjonsproblemer.

Konklusjon

Verifikasjon og validering er viktige prosesser i programvareutvikling. De hjelper deg med å sikre at programvaren er utviklet i henhold til kravene, oppfyller forretningsbehov og kan tilfredsstille kundenes forventninger. Selv om de ser like ut, er de forskjellige i hvordan de implementeres i løpet av programvareutviklingssyklusen.

Du kan også se nærmere på de beste API-utviklings- og testverktøyene.