Både inflasjon og deflasjon er begreper som ofte dukker opp i økonomiske diskusjoner, og de er begge knyttet til bekymringer i en hvilken som helst økonomi.
Vi ser nå en situasjon der prisene på varer og tjenester stiger betydelig, mens lønningene i stor grad holder seg på samme nivå. Dette indikerer at inflasjonen er et globalt problem. Samtidig ser vi at kryptovalutaer som Bitcoin faller i verdi. Dette fører til at investorer som hadde trodd at krypto skulle være en trygg havn mot inflasjon, stiller spørsmål ved sine valg.
Inflasjon kontra deflasjon
Inflasjon oppstår når mengden av en valuta i omløp øker så mye at dens verdi eller kjøpekraft reduseres. Deflasjon, derimot, betyr at verdien eller kjøpekraften til en valuta øker som følge av knapphet. Tradisjonelle valutaer, også kalt fiat-valutaer, er i stor grad inflasjonsdrivende fordi sentralbanker kan og ofte øker tilbudet av dem. Kryptovalutaer er derimot oftest designet for å være deflasjonære.
Etter hvert som inflasjonen fortsetter å være et globalt problem, øker debatten rundt inflasjons- og deflasjonskryptoer. Hvis disse begrepene virker forvirrende, er du ikke alene. Denne artikkelen vil gå i dybden på hva inflasjons- og deflasjonskryptoer er, forklare forskjellene, se om de kan bekjempe inflasjon, og hvorfor det er viktig å velge riktig.
Hva er inflasjonskryptovalutaer?
Det mest karakteristiske ved inflasjonskryptovalutaer er at antallet tokens øker over tid. Selv om verdien av disse tokens generelt vil stige etter hvert som tilbudet øker, vil man trenge flere tokens for å kjøpe det samme over tid. Det finnes forskjellige metoder for å øke tilgangen på tokens, blant annet gjennom mining og staking.
Dogecoin (DOGE) er et godt eksempel i debatten om inflasjons- og deflasjonskrypto. Skaperne fjernet en øvre grense på 100 milliarder DOGE i 2014, noe som åpnet for en ubegrenset tilgang på kryptovalutaen. Dette kan føre til at tilbudet overstiger etterspørselen, noe som igjen raskt kan redusere verdien av tokenet.
Bitcoin (BTC), som også har inflasjonselementer, ble designet med en begrenset inflasjonseffekt. Det finnes en hard grense på 21 millioner tokens, og når dette nivået er nådd, vil det ikke kunne utvinnes flere Bitcoins. Når denne grensen er nådd, vil BTC automatisk gå over til å bli en deflasjonskryptovaluta.
Over 19 millioner Bitcoin er allerede utvunnet, men det er anslått at det kan ta flere tiår før det siste tokenet er utvunnet. Dette skyldes en prosess som kalles halvering, som skjer omtrent hvert fjerde år. Halveringen reduserer antall tokens som kan utvinnes og settes i omløp. I motsetning til DOGE, bruker BTC en mekanisme som bidrar til å redusere inflasjonen; denne metoden er som sagt kjent som halvering.
Hva er deflasjonskryptovalutaer?
Deflasjonskryptovalutaer er designet for at tilgangen skal reduseres over tid. Det er forventet at verdien av hvert token vil øke så lenge etterspørselen er konstant. Ulike kryptovalutaprosjekter bruker ulike metoder for å oppnå deflasjon. God kunnskap om deflasjonskrypto vil hjelpe deg å forstå forskjellene mellom inflasjons- og deflasjonskrypto.
Kryptobørsene Binance og Polygon er gode eksempler på hvordan kryptoprosjekter håndterer deflasjonskryptovalutaer. Binance-børsen ødelegger en viss mengde av sine egne Binance-mynter (BNB) hvert kvartal for å holde tilbudet under kontroll. Polygon-børsen «brenner» også mange av sine egne MATIC-tokens av samme årsak. Man regner med at når tilgangen på en mynt ikke lenger kan dekke etterspørselen, vil prisene øke.
Inflasjonsmessig vs. deflasjonsmessig
De økonomiske effektene av inflasjon og deflasjon på tradisjonelle valutaer kan være vanskelige å forstå for mange. Imidlertid blir faktorene som påvirker disse konseptene lettere å forklare når man diskuterer inflasjons- og deflasjonskryptovalutaer.
Inflasjonskryptovalutaer har et system som fører til en kontinuerlig økning i antall mynter i omløp, mens deflasjonskryptovalutaer har et system der tilgangen på tokens gradvis reduseres over tid.
Når du skal vurdere forskjellene mellom inflasjons- og deflasjonskryptovalutaer, er det flere faktorer du bør ta hensyn til:
Fast vs. flytende
Tidligere var verdien av tradisjonelle valutaer fast, fordi de nesten alltid var knyttet til noe konkret, som for eksempel gullreserver i sentralbankene. Verdien av valutaene ble ofte definert ut fra mengden gull man kunne kjøpe for dem. På et tidspunkt kunne innbyggere besøke banker og kreve en del av gullet som tilsvarte deres innskudd.
På 1970-tallet mistet sentralbankene imidlertid interessen for gullreservene, og de fleste land fjernet denne praksisen. Valutaer ble deretter flytende, og verdien ble avhengig av sammenligning med andre valutaer. I dag er verdien av tradisjonelle valutaer i stor grad basert på en enighet om at de har en verdi. Det er her begrepet fiat-valuta kommer fra, som stammer fra det latinske uttrykket «la det skje.»
Den viktigste fordelen med å fjerne gullstandarden for å fastsette verdien av penger var at det gjorde fiat-valutaer i stor grad inflasjonsdrivende. I dag kan sentralbanker trykke nye penger etter behov uten å måtte gi offentlige kunngjøringer om det. Verdien av en valuta påvirkes av mengden som er i omløp. Det vil si at jo mer som er i omløp, desto lavere blir valutaens kjøpekraft.
Kryptovalutaer er derimot ikke kontrollert av myndigheter eller sentralbanker. De har algoritmer og unike mekanismer som sikrer en maksimal tilgang som aldri kan overskrides. Når tilgangen når den forhåndsinnstilte grensen, vil den stoppe, og verdien vil sannsynligvis stige så lenge etterspørselen er konstant. Dette er grunnen til at kryptovalutaer som Bitcoin og andre anses som genuint deflasjonære.
Den deflasjonsmessige naturen til de fleste kryptovalutaer gjør at folk gjerne holder på dem. Dette gjør igjen at kjøp av krypto kan bli ganske dyrt. Det er likevel viktig å huske at det finnes andre kryptovalutaer, for eksempel de som bruker proof-of-stake (PoS)-mekanismer, som ikke har en maksimal tilgang.
Ethereum (ETH) er en slik kryptovaluta som beveger seg mot en PoS-struktur. Selv om dette ikke nødvendigvis gjør den til en inflasjonskryptovaluta. I motsetning til sentralbanker som kan trykke valutaer etter eget ønske, er metoden for å skape nye kryptovalutaer gjennomsiktig og forutsigbar takket være blokkjedeteknologien.
Etterspørsel og tilbud
Etterspørsel og tilbud er viktige faktorer når man skal velge mellom inflasjons- og deflasjonskryptovalutaer. Det er tilgangen som avgjør forskjellene mellom de to typene krypto-tokens.
Det er viktig å huske at selv inflasjonskryptovalutaer kan ha flere fordeler når det gjelder å håndtere inflasjon. Et godt eksempel er når etterspørselen etter inflasjonskryptovalutaer etter hvert overgår tilbudet. Deflasjonskryptovalutaer kan derimot hjelpe investorer med å dra nytte av fordelene ved prisøkninger.
Konvertering
I motsetning til fiat-valutaer, som er iboende inflasjonsdrivende, har vi allerede sett at de fleste kryptovalutaer kan virke inflasjonsdrivende i starten, men de er designet for å gå fra inflasjon til deflasjon etter hvert.
Evnen til å konvertere seg fra inflasjons- til deflasjonskryptovaluta gir dem ikke bare et forsprang i forhold til fiat-valutaer, men sikrer også at utviklere alltid kan gjøre endringer for å transformere inflasjonskryptovalutaer til deflasjonskryptovalutaer.
Når det gjelder å håndtere økonomisk inflasjon, kan brukere innføre deflasjonsmekanismer i inflasjonskryptovalutaer for å bidra til å begrense inflasjonen. Et godt eksempel er ETH, som hovedsakelig er en inflasjonskryptovaluta som kan velge å brenne et visst antall tokens i perioder med høy aktivitet.
La oss se litt nærmere på dette. Det at inflasjonskryptoer har et ubegrenset antall mynter, gjør dem ikke nødvendigvis dårlige. Mynter som DOGE og ETH kan oppleve høyt tilbud og lav etterspørsel fra tid til annen. Det er viktig å huske at kryptoøkosystemene, i motsetning til fiat-valutaer, er designet for å håndtere økonomiske nedgangstider.
Ethereum er en ubegrenset valuta uten en hard grense. Ethereum-blokkjeden er imidlertid programmert til å begrense mengden ETH gruvearbeidere kan utvinne i løpet av et år. Hvis for eksempel tilbudet av ETH, basert på markedsverdien, er 100 millioner, kan gruvearbeidere kun utvinne 18 millioner ETH årlig, noe som gir en inflasjonsrate på 18 %.
Anta imidlertid at ETHs markedsverdi øker til 200 millioner tokens. I så fall vil det faste antallet ETH på 18 millioner som kan utvinnes gi en inflasjonsrate på 9 %, noe som vil være gunstig for Ethereum-økosystemet. Dette forteller deg at en inflasjonsprofil ikke nødvendigvis er negativ når det gjelder inflasjons- og deflasjonskryptovalutaer.
Slike tiltak er nesten umulig å utføre på kryptovalutaer som er designet for å være strengt deflasjonære, siden ingen kan lage eller brenne tokens etter eget ønske. Dette er fordi deflasjonskryptovalutaer i sin natur har unike mekanismer som begrenser antall mynter som noen gang vil være i omløp.
Verdi
Verdien av digitale eiendeler er viktig å vurdere når man sammenligner inflasjons- og deflasjonskryptovalutaer. Siden deflasjonskryptovalutaer etter hvert kan bli knappe i forhold til tilbud og etterspørsel, er det en stor sjanse for at de vil ha en høyere verdi når tiden er inne, noe som gjør dem til et godt investeringsmiddel.
Det viktigste å huske er at verdien av deflasjonskryptovalutaer avhenger av det kritiske spørsmålet om etterspørsel. Hvis etterspørselen etter deflasjonskryptovaluta forblir lav, kan det redusere potensialet til en slik digital eiendel betydelig.
Derfor avhenger verdien av en kryptovaluta først og fremst av om den potensielt har ulike bruksområder. ETH er et godt eksempel på en slik kryptovaluta, ettersom den har etablert seg som den foretrukne kryptovalutaen for desentralisert finans (DeFi) og ikke-fungible tokens (NFT).
Kjøpekraft
I makroøkonomi vil alle valutaer som er designet for at nye enheter skal utstedes enkelt og vilkårlig, være inflasjonsdrivende. Det betyr at de kan påvirke produksjonen og forbruket av varer og tjenester i en økonomi. Volumet av en valuta vil også bestemme prisene på varer i et marked.
Man trenger færre enheter for å kjøpe varer når det er lite valuta i omløp. På den annen side må kjøpere betale mer for det samme når markedet er oversvømmet av enheter av en bestemt valuta. På samme måte bestemmes kjøpekraften til inflasjons- og deflasjonskryptovalutaer av antallet tokens av den spesifikke kryptovalutaen i omløp.
Jo større antall mynter av en kryptovaluta som er i omløp, desto lavere blir verdien. Deflasjonskryptovalutaer, som har begrenset tilgang, har større kjøpekraft på grunn av høyere verdsettelse. Så lenge det reduserte tilbudet går hånd i hånd med økt etterspørsel og vekstpotensial, vil deflasjonskryptovalutaer ha bedre priser og kjøpe mer.
Avslutning
Ifølge den tradisjonelle definisjonen av inflasjon er Bitcoin og andre kryptovalutaer inflasjonsvalutaer. Imidlertid er inflasjonsratene deres lette å forstå, nesten forutsigbare og stadig synkende. På samme måte som for gull, vil inflasjonsraten til kryptovalutaer en dag nå nullpunkt.
Men når man ser på den vanlige definisjonen av inflasjon, er Bitcoin og de fleste andre kryptovalutaer i hovedsak deflasjonære, spesielt siden deres kjøpekraft forventes å fortsette å øke over tid.
Selv om Bitcoins kjøpekraft fortsatt kan være svært ustabil, er både inflasjons- og deflasjonskryptovalutaer relativt nye, og det er forventet at de vil stabilisere seg på lang sikt. Det totale tilbudet av deflasjonskryptovalutaer som BTC er fast, noe som sikrer at kjøpekraften vil øke så lenge etterspørselen eksisterer.
Når man skal velge mellom inflasjons- og deflasjonskryptovalutaer, er det åpenbart at begge har sine fordeler og ulemper. Inflasjonskryptovalutaer kan føre til et scenario der etterspørselen overstiger tilbudet, noe som kan opprettholde kryptominingindustrien på ubestemt tid. Deflasjonskryptovalutaer kan imidlertid føre til en prisøkning, noe som vil være gunstig for investorer. Bare tiden vil vise hvilke av disse kryptotokenene som vil klare seg best når de til slutt når sine grenser.