Viktige poenger
- OpenBSD og FreeBSD skiller seg i installasjonsprosedyrene. OpenBSD krever mer erfaring med datamaskiner og har et forenklet grensesnitt, mens FreeBSD tilbyr et mer brukervennlig installasjonsprogram.
- OpenBSD er primært opptatt av sikkerhet og anerkjent for sin strenge kodedisiplin. FreeBSD profilerer seg som et allsidig system, med en fortid som støtte for dot-com-infrastruktur.
- FreeBSD er utstyrt med overlegen dokumentasjon, inkludert en detaljert håndbok som er egnet for både eksperter og nybegynnere. OpenBSDs dokumentasjon er mer rettet mot erfarne brukere og har et visuelt preg fra 1990-tallet.
OpenBSD og FreeBSD er serverorienterte derivater av den opprinnelige Berkeley Software Distribution, også kjent som BSD, som ble utviklet ved UC Berkeley fra slutten av 1970-tallet til 1990-tallet.
Som anerkjente open source-prosjekter har de lojale tilhengere som ser dem som alternativer til Linux. Men hvilke forskjeller eksisterer, og hvilken plattform er best egnet for dine behov?
Installasjonsprosess: OpenBSD kontra FreeBSD
Både OpenBSD og FreeBSD har installasjonsprogrammer som lar deg formatere partisjoner og installere systemene på maskinen, på samme måte som Linux-distribusjoner. Likevel er opplevelsen av installasjon ganske annerledes for de to operativsystemene.
OpenBSD krever omfattende datakunnskap, og brukergrensesnittet er sparsomt. Du laster ned installasjonsfilen fra nettsiden, som du ville gjort med Linux, pakker den ut til et medium og starter opp maskinen.
Ved oppstart møtes du av en kommandolinje. Det finnes ikke noe grafisk installasjonsprogram eller live media slik som i mange Linux-distribusjoner. Du kjører installasjonsprogrammet fra terminalen og besvarer spørsmål om tastatur og region.
Dersom du gjør en feil, er det eneste alternativet å trykke Ctrl + C og begynne på nytt. Installasjonsprogrammet minner om eksperttilpassede distribusjoner som Arch eller Gentoo.
Etter det må du velge hvilke «filsett» systemet skal inkludere. Utviklerne anbefaler standardvalgene for førstegangsbrukere. Deretter konfigurerer du root-passordet og eventuelle andre brukere. Til slutt kommer øyeblikket da du starter opp ditt nye operativsystem.
FreeBSDs installasjonsprogram er liknende, men har et mer polert utseende. Likevel er det tekstbasert. Hvis du har installert spill på et MS-DOS-system på 1990-tallet, vil FreeBSDs installasjonsprogram føles kjent.
Det leder deg gjennom konfigureringen av en FreeBSD-maskin, som inkluderer formatering av partisjoner, som FreeBSD kaller «slices», valg av programvare, oppsett av internettforbindelse og oppretting av brukere og tidssoner.
Selv om det virker mer brukervennlig, krever FreeBSDs installasjonsprogram også kjennskap til Unix-lignende operativsystemer, som OpenBSD.
FreeBSD har en fordel fremfor OpenBSD ved å ha et mer intuitivt installasjonsprogram som du kan navigere deg gjennom uten bruksanvisning hvis du har installert et operativsystem før.
Bruk og applikasjoner
OpenBSD og FreeBSD har begge opphav i 386BSD-prosjektet, som hadde som mål å overføre BSD-kodebasen til Intel 80386-prosessorer. Men de retter seg mot to forskjellige segmenter.
OpenBSD ble etablert av Theo De Raadt etter uenigheter mellom ham og andre NetBSD-utviklere. NetBSD var også en avlegger av 386BSD.
OpenBSDs fremste kjennetegn er fokuset på sikkerhet. Prosjektets offisielle nettside hevder, per september 2023, at det kun har blitt funnet to eksterne sårbarheter i standardinstallasjonen «på svært lang tid».
OpenBSD var opprinnelig populært for å bygge rutere og gatewayer fra bunnen av, ofte med brukte deler, hos små internettleverandører på 1990-tallet. Selv om dedikert maskinvare er mer vanlig ettersom internettjenesten har blitt mer konsolidert og profesjonalisert, opprettholder OpenBSD sitt fokus på sikkerhet gjennom en vekt på kodekorrekthet.
OpenBSDs forpliktelse til teknisk kvalitet er sannsynligvis en årsak til at komponenter som er overført til andre systemer, som OpenSSH og tmux, har blitt populære også utenfor OpenBSD-miljøet. OpenSSH er til og med standardinstallert i Windows 10 og 11.
FreeBSD er derimot mer posisjonert som et allsidig system, selv om utviklerne fokuserer på serverbruk.
Som OpenBSD var FreeBSD et populært operativsystem for å drive dot-com-infrastruktur under internettboomen på 1990-tallet. Yahoo var kjent for å stole i stor grad på FreeBSD i sin storhetstid, og Netflix sitt Open Connect-nettverk for innholdslevering håndterer en betydelig mengde overvåkingsøkter.
Kvaliteten på dokumentasjonen
Både OpenBSD og FreeBSD har dokumentasjon for sine systemer.
OpenBSDs dokumentasjon gjenspeiler resten av systemet: den er kortfattet og rettet mot eksperter. Prosjektets nettside er visuelt forankret på 1990-tallet, men OpenBSDs typiske lunefulle utgivelsestemaer til tross.
I tillegg til man-sidene vedlikeholder OpenBSD seksjoner med «Vanlige spørsmål» som fungerer som egne manualer. Disse dekker detaljer som installasjon og sikring av systemet.
FreeBSDs dokumentasjon er mer gjennomarbeidet. FreeBSD har godt utformede man-sider, men systemets fremste funksjon er Håndboken. Den er såpass informativ at den fungerer som en referanse for erfarne brukere, samtidig som den gir en innføring i grunnleggende konsepter for de som ikke har like mye erfaring med Unix-lignende systemer.
FreeBSD vinner på kvaliteten av dokumentasjonen sammenlignet med OpenBSD.
Brannmurimplementering
Både OpenBSD og NetBSD prioriterer sikkerhet, og en måte de gjør det på, er ved å tilby en brannmur.
I tråd med OpenBSDs sikkerhetsfokus har prosjektet utviklet sitt eget brannmurprogram, pf, forkortelse for Packet Filter. Som med andre komponenter har PF blitt overført til andre systemer. PF er en del av macOS, som delvis er basert på FreeBSD.
I likhet med OpenBSD bruker FreeBSD PF som et av de viktigste brannmurprogrammene, men IPFW og IPFILTER er også tilgjengelige. FreeBSD-håndboken vier mest plass til PF, men påpeker at deres overførte versjon og OpenBSDs versjon er betydelig forskjellige.
Det krever tid og ekspertise for å konfigurere en brannmur på begge systemene slik at de kan fungere som en provisorisk ruter. OpenBSD har et forsprang for de som er fast bestemt på å bygge en gjør-det-selv-ruter, takket være sitt sikkerhetsfokus.
Skrivebordsmiljøer
Selv om OpenBSD og NetBSD primært er utviklet med tanke på servere, er det mulig å bruke dem som skrivebordssystemer.
OpenBSD kan installere en X-server og et grunnleggende FVWM-vindusbehandlermiljø. Som alt annet er det visuelt et tilbakeblikk til 90-tallet. Du kan installere andre miljøer via pakkebehandlingen.
FreeBSD tilbyr mange av de samme vindusbehandlerne og skrivebordsmiljøene som du finner i Linux-distribusjoner.
Å installere et GUI er litt mer komplisert på begge systemene, på samme måte som på Arch eller Gentoo. FreeBSD kan være vinneren her, ganske enkelt fordi du kan installere komplette skrivebordssystemer som TrueOS eller MidnightBSD som leveres med et skrivebord «ut av esken».
Maskinvarestøtte: OpenBSD kontra FreeBSD
Dersom du opplever støtte for åpen kildekode og proprietær maskinvaredriver på Linux som frustrerende, er valgene dine mer begrenset på BSD-baserte operativsystemer. Dette er rett og slett fordi de er mer nisjepreget enn Linux, i hvert fall på skrivebordet.
De største utfordringene, som i Linux, gjelder grafikk og Wi-Fi.
OpenBSD støtter AMD og Intel-brikkesett, men ikke Radeon, siden selskapet ikke gir teknisk informasjon til utviklerne. En rekke Wi-Fi-drivere er imidlertid tilgjengelige.
FreeBSD støtter de store grafikkprodusentene og Wi-Fi.
Som med mange moderne Linux-distribusjoner krever X svært lite, om noen, konfigurering for å kjøre på begge systemene. Siden de hovedsakelig er serverorienterte, vil de starte i konsollmodus som standard. Det er også mer komplisert å koble til Wi-Fi, men kablede tilkoblinger fungerer vanligvis umiddelbart.
Pakkebehandling i FreeBSD og OpenBSD
Både OpenBSD og FreeBSD tilbyr pakkebehandling for å forenkle installasjon av programvare, igjen i likhet med moderne Linux-distribusjoner. På begge systemene kan du kompilere «porter» fra kilden, men du kan også installere binære pakker raskt. Sistnevnte tilnærming blir stadig mer vanlig i begge systemene.
OpenBSD bruker programmene pkg_add og pkg_info for å installere og søke etter pakker.
FreeBSDs pakkekommando heter «pkg», og alle operasjoner utføres med ett program. Den sistnevnte tilnærmingen virker enklere.
Hva er sikrere? OpenBSD eller FreeBSD
Både OpenBSD og FreeBSD fremhever sitt engasjement for sikkerhet. FreeBSD er et mer allsidig system, men OpenBSD er, som kjent, ekstremt opptatt av koding og systemdesign. De som virkelig er opptatt av sikkerhet, vil sannsynligvis velge det siste.
Popularitet
Selv om popularitet ikke bør være den eneste avgjørende faktoren når man velger et operativsystem, vil det påvirke muligheten for å finne programvare og støtte. Mens OpenBSD har et rykte i open source-fellesskapet for sitt engasjement for sikkerhet og til og med en leken holdning med utgivelsestemaene, ser det ut til at FreeBSD har bredere støtte.
Det er vanskelig å måle hvor mye begge systemene blir brukt i praksis, men FreeBSD har en høyere rangering enn OpenBSD på distrowatch.com per september 2023, basert på sidevisninger.
Nå kan du bruke riktig BSD for riktig jobb
Det kan være vanskelig å velge mellom OpenBSD eller FreeBSD, men valget vil trolig avhenge av hvor sikkert du ønsker at systemet ditt skal være. Hvis du ønsker et sikkert og robust operativsystem, er OpenBSD det beste alternativet. For et mer allsidig BSD-system, velg FreeBSD eller NetBSD.